Hopp til innhold

Barnefestival med dystert bakteppe

Ingen barn eller unge på Kolahalvøya har kildinsamisk som sitt daglige språk. Festivalen «Eventyrbyen» skal få dem til å bruke samisk mer.

Barnefestival i Olenegorsk

SANGGLEDE: Barna sang av glede på et språk de vanligvis ikke bruker i hverdagen. Da var det fint å ha læreren med på sangen.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

– Jeg er Liza. På denne festivalen snakker jeg samisk. Det er veldig bra, sier Elizaveta (Liza) Rakhmanina på klingende kildinsamisk.

Elizaveta Rakhmanina

FORNØYD: Elizaveta Rakhmanina.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Stort mer enn dette kan hun imidlertid ikke si på sine forfedres språk.

Kildinsamisk er på Unescos rødliste over alvorlig truede språk. Færre enn 700 mennesker snakker språket. De fleste er eldre mennesker.

Elisaveta er en av nærmere 50 deltakere i årets festival i Olenegorsk i Nordvest-Russland. Barna kommer fra forskjellige plasser på Kolahalvøya.

Eventyr og dikt

Eventyrbyen ble startet for 16 år siden som en del av en musikkfestival.

Barnefestival i Olenegorsk

SKUESPILLER: Denne jenta spilte et egg, som fortalte sin historie.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Her deltar barna i teaterforestillinger, synger og fremfører dikt på kildinsamisk.

Roza Jakovleva

VIKTIG: Arrangør Roza Jakovleva.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Arrangørene mener det er et stort behov for festivalen.

– Eventyr er en viktig del av vår kultur. Spesielt for barna. Musikkfestivalen sammen med barnefestival ble altfor stort. Derfor bestemte vi oss for å skille de to festivalene, forklarer arrangør Roza Jakovleva.

Det har blitt en suksess.

– Språket fester seg

Den tidligere presidenten i Kola sameforening, Nina Afanasjeva, har et spesielt oppdrag i forbindelse med festivalen.

Nina Afanasjeva

SKRIVER TEKSTER: Nina Afanasjeva.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Hun skriver tekster til teaterrollene både på russisk og samisk.

– Barna lærer å snakke samisk når de lærer de små replikkene de har i skuespillet. Kanskje ikke så mye, men ordene fester seg. De snakker ikke samisk til daglig, men det de lærer her, blir med dem videre i oppveksten, forklarer hun.

Elisaveta har deltatt i festivalen helt siden hun var liten. Hun er veldig fornøyd med årets festival.

– Veldig bra, faslår hun.

Ni faktorer påvirker språksituasjonen

Situasjonen for kildinsamisk er alvorlig.

De fleste som snakker kildinsamisk er over 50 år. Språket overføres ikke fra generasjon til generasjon.

På grunnskolen i Lovozero er ikke kildinsamisk et obligatorisk fag. 30 elever har språket som valgfag én skoletime i uka.

Det tilbys ikke samiskundervisning på videregående skoletrinn.

Barnefestival i Olenegorsk

TEATERBARN: Med stor glede spilte barna de forskjellige rollene som var i teaterstykkene.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Det få bøker som utgis på kildinsamisk. I tillegg har ikke TV, radio, aviser eller nettsider noen faste tilbud på kildinsamisk.

Unesco lister opp ni faktorer som påvirker situasjonen til forskjellige språk:

  • I hvilken grad overføreres språkkunnskap fra generasjon til generasjon.
  • Hvor stor av den aktuelle folkegruppa snakker det aktuelle språket.
  • Hvor stor er folkegruppa som snakker språket.
  • Hvordan situasjon er det i de samfunnene der språket brukes.
  • I hvor stor grad brukes språket i samfunnet og i mediene.
  • Hvordan er språkets læremiddelsituasjon.
  • Hvilke holdninger har myndighetene til språket.
  • Hva slags holdninger har minoritetsbefolkningen selv til sitt språk.
  • Hvor mange er det som snakker språket.

Det er språkbrukerne selv som kan ta vare på og utvikle språket, hvis det er vilje til det.

Barnefestival i Olenegorsk

PRISUTDELING: Alle barna fikk små gaver og diplomer for sin innsats under festivalen.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat