Hopp til innhold

Av 2000 kvalifiserte tolker er kun 12 samiske

Det er stor rift om samiske tolker i Norge. Rettssaker planlegges slik at de ikke er samtidig med Sametingets møter.

Tolkeutstyr

TOLKELOV FORPLIKTER: 1. januar trådte tolkeloven i kraft. For å kunne tolke for offentlige institusjoner må tolkene dokumentere tolkefaglige kvalifikasjoner.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Loga ášši sámegillii.

På Samisk høgskole prøver vi å arrangere tospråktest for tolker allerede til våren, sier Joret Mihkkal Bals.

Han er høgskolens rådgiver for tolkeutdanningen i Kautokeino.

Joret Mihkkal Bals

RÅDGIVER: Joret Mihkkal Bals er rådgiver for tolkeutdanningen ved Samisk høgskole.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Etter at tolkeloven trådte i kraft i januar 2022, overtok Samisk høgskole ansvaret fra OsloMet) for utdanningen av samiske tolker.

I flere tiår har både enkeltpersoner og samiske politikere etterlyst flere samiske tolker.

Fra 2007 til 2022 har det gjennom tolkeutdanningen i Oslo blitt godkjent omtrent 2000 kvalifiserte tolker, som er registrert i tolkeregisteret (tolkeregistret.no).

Kun 12 av disse er samiske tolker.

Til sammenligning har det på de 15 årene blitt utdannet 250 tolker på arabisk.

Bals håper at de allerede neste høst kan skilte med nye samiske, kvalifiserte tolker.

– Hvis jeg skulle prøve meg på forsiktige anslag, så tror jeg at vi har fire nye samiske tolker neste høst. Muligens kan vi klare noen flere enn det, sier han.

Diehtosiida, Sámi allaskuvla

OVERTAR ETTER OSLOMET: Samisk høgskole er i ferd med å etablere samisk tolkeutdanning. Fra januar 2022 har direktoratet overført dette ansvaret fra OsloMet til høgskolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Deler bekymringen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har ansvar for tolketjenester i Norge.

De har ingen god forklaring på hvorfor det er få samiske tolker i registeret.

– Vi deler også bekymringen over at det har vært for lavt antall kvalifiserte tolker på nordsamisk, og sørsamisk, og at det ikke er kvalifiserte tolker på lulesamisk, sier direktoratets seksjonsleder Hanne Løfsnes.

Hanne Løfsnes, avdelingsleder, IMDi

AVDELINGSLEDER: Avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Hanne Løfsnes.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Hun tror det er flere grunner til dette.

– Det har også litt med interesse å gjøre. En annen grunn kan være at vi ikke har hatt god nok oversikt over behovet for tolking på samisk, sier hun.

Les også: – De utnytter rett og slett folk i en sårbar situasjon

Maret Laila Anti
Maret Laila Anti

Rift om samiske tolker

De neste årene vil høgskolen og OsloMet samarbeide om disse tolkekursene, til en egen samisk tolkeutdanning kan starte opp ved Samisk høgskole.

I mellomtiden vil det fortsatt være rift om de få kvalifiserte samiske tolkene.

– Det er konkurranse om de samiske tolkene. For eksempel organiserer ikke tingrettene i det samisk språkområdet saker der de har behov for tolker til samme tid som Sametinget har sine møter. Da er de samiske tolkene opptatt der.

Direktoratet har som mål å ha tilstrekkelig antall tolker på de språkene som samfunnet har behov for, påker Løfsnes.

Joret Mihkkal Bals

FRA SAMISK PERSPEKTIV: – Samisk høgskole jobber for å starte opp med tolkeutdanning fra samisk perspektiv, sier Joret Mihkkal Bals.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Kravene skjerpes

Nylig var vel 250 tolker i Norge samlet på Gardermoen for å snakke om erfaringer så langt med den nye tolkeloven.

Loven har strengere krav for kompetanse til de som skal tolke i for eksempel domstoler eller sykehus (lovdata.no). Dette er for å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.

I slike tilfeller er det krav om at tolkene er godt kvalifisert til jobben og at de er registrert i tolkeregisteret.

Selv om det står i loven at hovedregelen er at offentlige tolkeoppdrag skal gis til kvalifiserte tolker, er det mulig for offentlige institusjoner å bruke andre tolker, hvis kvalifiserte tolker ikke er ledige. Denne dispensasjonen er gitt av departementet ut 2026.

Det er i dag flere som jobber som samiske tolker for organisasjoner, kommuner og andre institusjoner, enn de 12 som er i tolkeregisteret. Gjennom loven oppfordres alle som jobber som tolker å ta utdanning som gjør at de kan registreres i tolkeregisteret.

Tolkekonferansen 2022

TOLKEKONFERANSEN 2022: Om lag 260 personer deltok i årets Tolkekonferanse på Gardermoen nylig. Behovet for å styrke tolking på samisk ble også løftet frem på konferansen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Tre samiske språk

Det er ingen med lulesamisk kompetanse registrert i tolkeregisteret. Kun to sørsamiske tolker er registrert.

Bals håper mange med interesse for tolkefaget melder seg til tospråktesten som planlegges til våren.

– Vi har ambisjoner om å ha den prøven på alle tre samiske språk. Tiden får vise om det lar seg gjøre, sier han.

Etter sommerferien neste år venter nye utfordringer. Bals håper flere samisktalende tar for de som er interessert.

– De får tilbud om et kurs ved OsloMet til høsten, slik at de får autorisering. Da kan offentlige institusjoner fortsatt bruke disse samiske tolkene, sier Bals.

Han håper at de som gjennomfører disse to kursene også melder seg når den samiske tolkeutdanningen er på plass.

OsloMet i Pilestredet

OSLOMET: Fra 2007 har Universitetet i Oslo (nå: OsloMet) tilbudt tolkeutdanning. De har sporadisk også hatt tolkekurs for samiske tolker.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Les også: – Det er jo ikke samen som trenger tolk

Risten Lango
Risten Lango

Les også: Tar tilbake slektens historie: – Farfars språk ble brukt til å fortelle hemmeligheter

Helena Isaksson og Simon Forsmark.
Helena Isaksson og Simon Forsmark.

Les også: Vil ha forbud mot at barn må være tolk

Tolking i offentlig sektor
Tolking i offentlig sektor

Korte nyheter

  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.

  • Utmarksdomstolen avsluttet Karasjoksaken

    Etter tre uker avsluttet Utmarksdomstolen Karasjoksaken i dag.

    Når dom i saken faller er ikke klart, men ingen tror at den vil komme før påske.

    To grupper har krevd eierrettigheter til land og vann i Karasjok, etter at flertallet i Finnmarkskommisjonen i 2019 konkluderte med at Karasjok tilhører lokalbefolkningen. Dette var ikke Finnmarkseiendommen enig i.

    Over 15.000 sider med dokumentasjon er lagt frem i saken i løpet av disse tre ukene. Om en av partene anker dommen fra Utmarksdomstolen, går saken til behandling i Høyesterett.

    – Staten har spurt samene om hvem de mener at Karasjok tilhører og nå har de fått svar på spørsmålet, sier Karasjokordfører Svein Atle Somby. Karasjok kommune og Karasjok Sameforening er en av partene i saken mot Finnmarkseiendommen.