Av 2000 kvalifiserte tolker er kun 12 samiske

Loga ášši sámegillii.

– På Samisk høgskole prøver vi å arrangere tospråktest for tolker allerede til våren, sier Joret Mihkkal Bals.

Han er høgskolens rådgiver for tolkeutdanningen i Kautokeino.

Etter at tolkeloven trådte i kraft i januar 2022, overtok Samisk høgskole ansvaret fra OsloMet) for utdanningen av samiske tolker.

I flere tiår har både enkeltpersoner og samiske politikere etterlyst flere samiske tolker.

Fra 2007 til 2022 har det gjennom tolkeutdanningen i Oslo blitt godkjent omtrent 2000 kvalifiserte tolker, som er registrert i tolkeregisteret (tolkeregistret.no).

Kun 12 av disse er samiske tolker.

Til sammenligning har det på de 15 årene blitt utdannet 250 tolker på arabisk.

Bals håper at de allerede neste høst kan skilte med nye samiske, kvalifiserte tolker.

– Hvis jeg skulle prøve meg på forsiktige anslag, så tror jeg at vi har fire nye samiske tolker neste høst. Muligens kan vi klare noen flere enn det, sier han.

Deler bekymringen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har ansvar for tolketjenester i Norge.

De har ingen god forklaring på hvorfor det er få samiske tolker i registeret.

– Vi deler også bekymringen over at det har vært for lavt antall kvalifiserte tolker på nordsamisk, og sørsamisk, og at det ikke er kvalifiserte tolker på lulesamisk, sier direktoratets seksjonsleder Hanne Løfsnes.

Hun tror det er flere grunner til dette.

– Det har også litt med interesse å gjøre. En annen grunn kan være at vi ikke har hatt god nok oversikt over behovet for tolking på samisk, sier hun.

Rift om samiske tolker

De neste årene vil høgskolen og OsloMet samarbeide om disse tolkekursene, til en egen samisk tolkeutdanning kan starte opp ved Samisk høgskole.

I mellomtiden vil det fortsatt være rift om de få kvalifiserte samiske tolkene.

– Det er konkurranse om de samiske tolkene. For eksempel organiserer ikke tingrettene i det samisk språkområdet saker der de har behov for tolker til samme tid som Sametinget har sine møter. Da er de samiske tolkene opptatt der.

Direktoratet har som mål å ha tilstrekkelig antall tolker på de språkene som samfunnet har behov for, påker Løfsnes.

Kravene skjerpes

Nylig var vel 250 tolker i Norge samlet på Gardermoen for å snakke om erfaringer så langt med den nye tolkeloven.

Loven har strengere krav for kompetanse til de som skal tolke i for eksempel domstoler eller sykehus (lovdata.no). Dette er for å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.

I slike tilfeller er det krav om at tolkene er godt kvalifisert til jobben og at de er registrert i tolkeregisteret.

Selv om det står i loven at hovedregelen er at offentlige tolkeoppdrag skal gis til kvalifiserte tolker, er det mulig for offentlige institusjoner å bruke andre tolker, hvis kvalifiserte tolker ikke er ledige. Denne dispensasjonen er gitt av departementet ut 2026.

Det er i dag flere som jobber som samiske tolker for organisasjoner, kommuner og andre institusjoner, enn de 12 som er i tolkeregisteret. Gjennom loven oppfordres alle som jobber som tolker å ta utdanning som gjør at de kan registreres i tolkeregisteret.

Tre samiske språk

Det er ingen med lulesamisk kompetanse registrert i tolkeregisteret. Kun to sørsamiske tolker er registrert.

Bals håper mange med interesse for tolkefaget melder seg til tospråktesten som planlegges til våren.

– Vi har ambisjoner om å ha den prøven på alle tre samiske språk. Tiden får vise om det lar seg gjøre, sier han.

Etter sommerferien neste år venter nye utfordringer. Bals håper flere samisktalende tar for de som er interessert.

– De får tilbud om et kurs ved OsloMet til høsten, slik at de får autorisering. Da kan offentlige institusjoner fortsatt bruke disse samiske tolkene, sier Bals.

Han håper at de som gjennomfører disse to kursene også melder seg når den samiske tolkeutdanningen er på plass.