– Det er jo ikke samen som trenger tolk

Risten er en av åtte som har startet på tolkestudie.

Risten Lango

IKKE SAMEN SOM TRENGER TOLK: Risten Lango begynte på tolkeutdanningen fordi hun så et stort behov for samiske tolker i samfunnet. – Det er jo ikke sånn at det er de samisktalende som trenger tolk, det er det offentlige som trenger det for å kunne tilby det de skal, sier hun.

Foto: Privat / NRK

Det er jo ikke sånn at det er de samisktalende som trenger tolk, men det offentlige trenger det for å kunne tilby det de skal, sier Risten Lango til NRK.

Hun er en av studentene ved OsloMet. Det er dette storbyuniversitetet som gjennomfører en nordsamisk og sørsamisk tolkestudie.

Lango er en av de nordsamisktalende som tar studiet. Hun er fra Kautokeino,men nå er hun bosatt i Oslo. Hun jobber som prosjektrådgiver i Kommunesektoren hvor alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer.

– Jeg så et stort behov for spesielt samiske tolker i samfunnet, sier hun.

Hun mener det offentlige har ansvar for å veilede, informere og tolke.

– Be om tolk

Også Sara Marja Magga er en av studentene. Hun mener at det sørsamiske samfunnet må læres at det faktisk er mulig å be om tolk.

– Folk er så vant til at det ikke er mulig å be om tolk i møter eller i møte med helsevesenet fordi det ikke har eksistert før, sier hun som er en av de fem elevene som går på den sørsamiske linja.

Hun kan både nordsamisk og sørsamisk flytende. Og hun oppfordrer folk til å be om tolk i møte med det offentlige.

– Jeg håper folk ber om tolk slik at det registreres at det er behov for sørsamisk eller nordsamisk tolk, sier hun.

Sara Marja Magga

EN AV FEM: Sara Marja Magga er en av de fem studentene som tar sørsamisk tolkeundervisning ved Universitetet i Oslo. – Dette fører også til at språkforrådet vårt utvides, så vi kommer styrket ut av dette, sier hun.

Foto: NRK / NRK

Det sørsamiske språket står på Unescos liste over truede språk, med anslagsvis 500 språkbrukere i dag. Det defineres som alvorlig truet, i likhet med østsamisk, lulesamisk og enaresamisk.

Snakker best sitt eget morsmål

Mikkel Magnus Utsi har vært samisk tolk i flere år, og som nå er rådgiver i studiet. Han forteller at behovet for en tolk er der selv om de aller fleste samer i dag kan norsk.

– Det er ofte sånn at når du skal forklare noe, så snakker du best på ditt eget morsmål. For eksempel hvis du blir demenn og husker kun morsmålet ditt, da er det bra med tolk, forteller Utsi.

Han forteller at det er litt vanskelig å være tolk, fordi det tar tid å bygge opp nettverk.


Nok søkere

Det nordsamiske tolkestudiet har blitt gjennomført tre ganger før, men det er første gang det sørsamiske studiet gjennomføres.

– I år var det nok kvalifiserte søkere til at vi kan tilby tolkeutdanning i nordsamisk og sørsamisk, forteller førsteamanuensis Gry Sagli ved OsloMet-storbyuniversitetet.

Gry Sagli

KVALIFISERTE TOLKERE: Vi vil bidra til at det finnes flere kvalifiserte samiske tolkere i samfunnet sier førsteamanuensis ved OsloMet-storbyuniversitetet.

Foto: OsloMet – storbyuniversitetet/pressebilde / NRK

Åtte personer studerer et grunnemne i tolking i offentlig sektor. Tre stykker i nordsamisk og fem stykker i sørsamisk.

Les også: Marit Laila Anti opplevde det svært belastende å steppe inn som tolk når hun egentlig var med som en ledsager. Fordi UNN ikke stilte med samisk tolk.

Hvorfor det er få søkere på studiet er vanskelig å si sier hun.

– Jeg tror at det er få som vet om studiet, og derfor er det ikke søkere, sier Sagli.

Det tilbys også lulesamisk tolkeutdanning, men det har ikke vært søkere til det.