Hopp til innhold

– De utnytter rett og slett folk i en sårbar situasjon

Maret Laila Anti opplever at foreldrene møter en vegg når de ber om tolk ved sykehusbesøk. Hun er redd for at livsviktig informasjon går tapt.

Maret Laila Anti

REAGERER: Datter mener at helseforetakene utnytter folk i en sårbar situasjon.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Antis foreldre fra Sirma i Tana kommune ønsket videotolking fra norsk til samisk under et legebesøk. De ble istedenfor lovet tolk gjennom telefon.

Da de kom til Kirkenes sykehus fikk de ikke det de hadde blitt lovet. Der var det ingen tolk.

De har ikke selv ønsket å stille opp på intervjuet, men er informert om at datteren representerer saken i media.

NRK har ved flere anledninger skrevet om utfordringene knyttet til tolketjenester i helsesektoren.

Tomme løfter

Maret Laila Anti bor selv i Tromsø, 675 km fra foreldrene sine i Sirma, og er bekymret når foreldrene skal til legen. Hun mener det skal være en selvfølge å få legehjelp på morsmålet.

– Pårørende ender opp med ansvaret for kommunikasjonen mellom legen og pasienten, sier en sint og oppgitt Anti.

Hun påpeker at uten tolk kan det bli gitt feil informasjon som kan bli helsefarlig for pasienten, og tror flere samisktalende vegrer seg for å sende sine eldre til sykehuset.

– Det er en skikkelig redsel å sende sin gamle bestemor, eller sine foreldre til sykehuset fordi du vet at det kan bli problemer med kommunikasjonen, sier hun.

Anti mener det virker vanskeligere å skaffe tolk til samisktalende, enn til andre som måtte trenge det, da det forventes at samer forstår norsk.

Hun oppfatter dette som en bevisst måte å spare penger på.

– De utnytter rett og slett folk i en sårbar situasjon, sier Anti.

Forstår sinnet

Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) forstår at samiske pårørende er fortvilet og påpeker at dette er noe Sametinget er opptatt av.

Hans Ole Eira i Lakkonjarga reinbeitedistrikt.

IKKE TOLKE: Hans Ole Eira sier at pårørende ikke skal fungere som tolk for helsetjenesten.

Foto: Privat

– Sametinget jobber kontinuerlig for at samiske pasienter skal ha et likeverdig helsetilbud.

Eira understreker at pårørende ikke skal måtte fungere som tolk for helsetjenesten og utdyper at eksisterende lover og regelverk skal følges av helseforetakene.

Eira forteller også at de har hørt om lignende tilfeller gjennom mange år, og dette viser at utviklingen av tilbudet går for sakte.

Samisk språklov § 3-5 gir alle samisktalende rett til å bruke morsmålet i møte med offentlige helsetjenesteetater. Dersom ikke etatene har samisktalende ansatte, må det anskaffes tolk.

Rutinesvikt

Avdelingsleder for SANKS forskning og utvikling, og avdelingsleder for samisk folketjeneste for Sámi klinihkka, Renate Aspeli Simonsen, beklager på vegne av Finnmarkssykehuset.

– Det er beklagelig å måtte oppleve sånt fortsatt i dag, sier Simonsen.

Renate Aspeli Simonsen

BEKLAGER: Avdelingsleder Renate Aspeli Simonsen, beklager på vegne av Finnmarkssykehuset og lover forbedring.

Simonsen forteller at det er kommet nye rutiner 23. november 2020 og sier at Finnmarkssykehuset er ganske stort, og dermed er beklageligvis ikke rutinene kjent hele veien.

– Det er en avtale mellom fastlege, kommune og Finnmarkssykehuset at man skal registrere inn språk og om det er tolkebehov i pasientens journal. Da skal det foreligge rutiner på at det skal bestilles tolk til timen.

De arbeider nå med å implementere rutinene.

Hva har du å si til pårørende?

– Send inn en klage til Finnmarkssykehuset sånn at vi kan rette opp der det har sviktet slik at det ikke skal skje igjen.

Simonsen lover at de skal gjøre alt i deres makt for at det skal bli bedre fremover.

Les også disse sakene om manglene tolketjeneste:

Korte nyheter

  • En raus foreldrepermisjon bidrar til bedre mental helse, mener forskere

    I løpet av de siste årene har flere nybakte mødre stått fram og fortalt om psykiske problemer knyttet til fødsel og tiden etter.

    Ifølge tall fra FHI rammes mellom 7 og 13 prosent av fødende kvinner i Norge av fødselsdepresjon hvert år. Det vil si mellom 4000 og 8000 kvinner.

    Men nå har svenske forskere utført en stor gjennomgang av tidligere studier som omhandler mental helse og fødselspermisjon. De har funnet oppløftende resultater.

    – Gjennomgangen viser at mødre som hadde en sjenerøs foreldrepermisjon, både i lengde og med lønn, hadde bedre psykisk helse sammenlignet med kvinner uten disse godene, sier Amy Heshmati til NRK.

  • Muotka dahttu ráđđehusa láhččit dili Ruošša sámiide

    Sámediggepresideanta lea sádden reivve ráđđehussii, reivves ákkastallá ahte sápmelaččat leat eallán Sámis dego okta álbmot sihke ovdal ja maŋŋá go ráját biddjojedje. Son dáhttu ahte Ruošša sápmelaččat galget beassat Norgii fárret dahje báhtarit, ja ahte galget beassat ássat Sámi guovlluin.
    – Lea dehálaš ahte mii heivehit njuolggadusaid nu ahte lea vejolaš sidjiide boahtit min lusa.

    Olgoriikaministar Anniken Huitfeldt muitala NRK:ii ahte ii kommentere reivve.
    – Sin áššit fertejit individuálalaččat gieđahallot, nu ahte in sáhte das eambo kommenteret, muitala son.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka
    Foto: NRK
  • Kirsti Bergstø innstilt som SV-leder

    Det skriver hun på egen Facebook-side.

    – Det er med glede og glød, men også et dypt alvor jeg har sagt ja til å ta på meg oppgaven som SVs neste leder, skriver hun.

    – Vi er inne i ei dyrtid nå og ei miljøkrise, å lede SV betyr å gå til kamp for miljø og sterkere fellesskap.

    Kirsti Bergstø, nestleder SV, utenfor Stortinget
    Foto: Trond Lydersen / NRK