Hopp til innhold

App på julenissens eget språk

Et britisk firma har laget en App, som skal gjøre det morsommere å lære et nytt språk. Et av disse er julenissens eget språk.

Utalk Saami, samisk App

Menyen til «uTalk Saami» ser innbydende og oversiktelig ut.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Du kan lære et språk på din iPhone eller iPod Touch med uTalk. Det er 130 språk å velge i. Disse er utviklet av et selskap som har 20 års erfaring i språkopplæring og mer enn ti millioner kunder.», skriver selskapet på sin internettside (ekstern lenke).

Dick Howeson, EuroTalk

Dick Howeson, direktør i EuroTalk fotografert gjennom FaceTime.

Foto: Ođđasat / NRK

– For noen få år siden foreslo en av distributørene våre i Finland at vi skulle gjøre noe spesielt. Han fortalte at julenissen snakket et eget språk. Dette syntes jeg straks var en god idè og få måneder etterpå hadde vi laget den samiske Appen, forklarer direktør Dick Howeson i EuroTalk. Det er han som har vært med på å utvikle hele konseptet til Appen.

70 kroner for 275 ord og uttrykk

Howeson sier at selskapets filosofi er at alle språk i verden er like viktige. Derfor har de gjort det slik at de språkene som de tjener penger på er med på å finansiere de mindre lønnsomme språkene.

– Veldig bra! En slik App kunne jeg tenke meg å ha. Jeg tror denne kunne være til god hjelp for meg å lære meg samisk, sier en entusiastisk Anna Miillaraaq Fenger Lynge.

Hun har hatt samisk som fremmedspråk ved Samisk videregående skole i Karasjok siden i fjor høst. Nylig fikk hun teste ut den nye Appen «uTalk Saami», som er utviklet av det britiske selskapet «EuroTalk».

Appen er tilgjengelig både for iPhone og andre smarttelefoner og kan lastes ned fra App Store for 70 kroner.

Anna Fenger Lynge

Anna Miillaraaq Fenger Lynge (27) synes det er en god idè å lage en samisk App.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det var veldig dyr App. Det er mye å betale 70 kroner når man tenker at vanlige Apper koster rundt sju til tolv kroner. Og denne Appen har jo bare 275 ord og uttrykk på samisk, påpeker Anna Fenger Lynge.

Menyen i delt inn i ni kategorier, som er markert med fargerike ikoner. Disse kategoriene er de første ordene, mat, farger, fraser, kropp, tall, tid, handel og land.

– Jeg tror nok at de som har laget denne Appen kan utvikle den videre og gjøre den bedre. Da vil den bli et veldig bra redskap for de som vil lære seg samisk, tror Fenger Lynge.

– Noen feil og mangler

NRK Sámis språkkonsulent, Else Turi, er til daglig opptatt av å ta vare på og utvikle det samiske språket. Også hun er glad for at det er laget en slik App.

Else Turi

NRK Sámis språkkonsulent, Else Turi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Alt som kan være med på å stimulere folk til å lære det samiske språket ønskes velkommen. Og denne Appen kan gi brukerne basiskunnskaper i samisk på en morsom måte, sier Turi.

Hun påpeker imidlertid at det ellers så fine produktet skjemmes av noen skrivefeil og litt pussige valg av ord.

Blant annet er det samiske ordet «buorre» (bra, god) konsekvent skrevet feil. I Appen skrives ordet slik: «buore». I Appen kalles håndflate for «Ramas», men det rette ordet er «giehta». Det er også inkonsekvens i skrivemåten på forskjellige ord. For eksempel er ordet «gáffe» (kaffe) skrevet apostrof «gáf`fe».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utalk Saami, samisk App

RAMAS? Hvor kommer dette «samiske» ordet fra?

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vil ikke bruke så mye tid og krefter på feilene, fordi disse er det jo mulig å rette på hvis noen påpeker feilene overfor det britiske selskapet. For meg er det mye viktigere at dette produktet finnes, sier Else Turi.

Howeson sier at det er vitkig for selskapet å både forbedre og utvikle produktene sine.

– Hvis det er noen som finner feil eller mangler på Appene våre, så er vi glade for å få tilbakemelding fra brukerne. Da kan vi rette på feilene, oppdatere Appen og gjøre den bedre, sier Dick Howeson.

Hvis du har lastet ned denne Appen, ja da er det bare å ta kontakt med EuroTalk og foreslå forbedringer på «uTalk Saami».

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK