Hopp til innhold

Ap: – Dette er en melding for avvikling av kystsamfunn

– Sjømatindustrimeldinga fra regjeringen er et angrep på fiskerisamfunnene langs kysten vår, og stadfestar inntrykket av en sentraliseringsregjering, mener stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap).

Ingrid Heggø blar i dokument

Aps fiskeripolitisk talsmann, Ingrid Heggø, mener at mange kystsamfunn kan ha usikker fremtid dersom regjeringas sjømatindustrimelding blir vedtatt av Stortinget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Arbeiderpartiets fiskeripolitisk talsmann, Ingrid Heggø, har ikke mye godt å si om regjeringens stortingsmelding om sjømatindustrien .

Selv om det mest kontroversielle forslaget fra det såkalte Tveteråsutvalget - har forsvunnet på vegen , frykter Heggø likevel for islandske tilstander langs den norske kysten dersom regjeringens forslag blir vedtatt av Stortinget.

Regjeringen vil beholde deltakerloven, men vil fjerne de tre pliktene leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.

– Samlet sett er dette en seier for trålernæringen, som i stor grad selv kan bestemme hvor fisken skal leveres og bearbeides, mener Heggø.

Det er spesielt forslaget om å fjerne den såkalte aktivitetsplikten hun reagerer mot.

– Da er man i full fart med å gjøre det samme som Island, nemlig å samle fiskeriene på få hender, og ha få levende lokalsamfunn igjen på kysten, argumenterer Heggø.

Tårlerne får friere tøyler

Stortingsmeldingen som fiskeriminister Elisabet Aspaker la fram på fredag, vil la Røkkes og andres trålere slippe de tre pliktene som tvinger dem til å levere fisk til spesielle anlegg og fiskevær.

Heggø er enig med de som hevder at dette er en krigserklæring mot kysten .

– Forslaget er i realiteten et direkte angrep på samfunnskontrakten som trålernæringen i sin tid inngikk med kommunene, mener Heggø..

Etter hennes mening blir det nå i realiteten opp til trålerne å bestemme hvor fisken skal landes og bearbeides.

– Det kan føre til enda mer av fisken bli sendt til utlandet for bearbeiding, frykter Heggø.

– Kommisjon for avvikling

Istedenfor skal det settes ned en kommisjon med sikte på å avvikle aktivitetsplikten.

– Det kan bety at en rekke kommuner går glipp av fisk som trålerne skulle levere for å skape aktivitet i kommunen. I stedet foreslår Aspaker at trålerne betaler ut kommunene som mister den verdifulle fisker-rettigheten.

Heggø mener dette er som å gå baklengs inn i fremtiden. Hun vil ha et videre mandat enn det regjeringen legger opp.

– Mandatet som nå ligger på bordet, er kun for å avvikle, det vil si at rederiene skal kunne kjøpe seg ut av kontrakten som de har gjort med lokalsamfunnet. Når man gjør dette uten konsekvensanalyse, så er man i full fart å gjøre det samme som på Island, nemlig å samle virksomheten på få hender og ha få levende samfunn igjen langs kysten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK