Hopp til innhold

Ingen tør å sy kofte til Ánne Risten

Den tradisjonelle utgaven av samenes festdrakt til mann eller kvinne vil finnmarkingen nemlig ikke ha.

Ánne Risten Sara

KOFTEGENSER: På Facebook fant Ánne Risten Sara bilde av en koftegenser. Dette festplagget føler Sara seg vel i, men fortsatt ønsker hen seg også en samekofte.

Foto: Skjermdump fra YLE.fi / NRK

Ánne Risten Sara (33) har forsøkt å ikle seg kvinnekofte fra Kautokeino, men følte seg aldri vel i den.

– Det føles ikke som meg. Det er som det er en annen person.

Temaet er sårt fordi hen gjerne vil ha et antrekk som ligner på det som samene ofte omtaler som det «fineste plagget», forteller Sara i et intervju med Yle-Sápmi (på samisk).

33-åringen, som bor i Alta men har slekt fra Kautokeino, har lenge vært åpen om sin seksuelle legning.

Sara definerer seg verken som lesbisk eller homofil.

– Jeg er verken mann eller kvinne. Jeg er Ánne Risten, påpekte Sara i et intervju med NRK før jul.

Hen ønsker at det blir mer åpenhet og toleranse i det samiske samfunnet for ulike seksuelle legninger.

Dette er 323 koftekledde mennesker

ANTREKK MED LANG HISTORIE: Koftenes form og skikker gjenspeiler både ulike samiske språk og samiske geografiske områder. Formen på belteknappene kan også fortelle om den som bruker koften er gift eller ikke. Bildet er tatt samenes nasjonaldag i Tana 2015.

Foto: Per Heimly / NRK

Koftesyersker kvier seg

Utfordringen med å få seg et koftelignende plagg som passer, har også gjort at Sara ikke har lyst til å dra i bryllup eller konfirmasjoner.

For to år siden bestemte Sara seg for å ikke ta på seg den tradisjonelle Kautokeino koften mer.

Samiske designere og duodjiutøvere har de siste årene laget forskjellige festplagg som er inspirert av kofta.

Det må da også gå an å få noen til å sy en kofte som passer meg, tenkte Sara.

Men det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.

– Ingen tør eller vil sy kofte til meg, sier hen.

Mange er forespurt, men alle sier nei.

Gamadeamen, čolčet

PLAGG VISER KJØNN: Nesten samtlige deler til samenes tradisjonelle festantrekk er knyttet til et bestemt kjønn. Det er egne belter, skallebånd/komagbånd, luer og søljer til menn og kvinner.

Foto: Máret Biret Sárá M.Oskal / NRK

Fant på Facebook

Sara har ikke helt gitt opp håpet om å få sydd seg dette festplagget.

På Facebook dukket det imidlertid opp et bilde av et plagg som er det nærmeste Sara så langt har kommet sin «drømmekofte».

Det var en såkalt koftegenser, som er kortere enn kofta.

Koftegenseren ligner mannskofta i Kautokeino, der koftekanten er utelatt.

Sara liker at den ikke er en typisk mannfolk-plagg, slik denne koften ellers er.

– Endelig har jeg også kunnet si at kofta er det fineste plagget jeg har, sier Ánne Risten Sara til Yle-Sápmi.

Gamle tradisjoner

Duojár Anna-Stina Svakko, som selv syr samiske kofter, forstår Saras frustrasjon.

Anna Stina Svakko

DUODJIUTØVER: Anna Stina Svakko er duodjiutøver og kunsthåndverker.

Foto: Edmund Grønmo

– Det kan være vanskelig å endre folks tanker rundt disse tradisjonelle plaggene. Dette kan løses ved dialog mellom duodjiutøvere og representanter for seksuelle minoriteter, sier hun.

Samenes tradisjonelle klesdrakter er laget for veldig lenge siden og er tilpasset datidens skikk og bruk.

– Det at samiske queer og lhbt-folk løfter frem slike utfordringer er en god begynnelse. Vi må snakke om dette, sier Svakko til Yle-Sápmi.

Ønsker dialog

Garmeres – Queer Sami Organisation (ekstern lenke) er en organisasjon av og for skeive samer på tvers av landegrenser.

Elisabeth Stubberud

MEST FEMININE PLAGGET: – Jeg har selv en kofte og det er det mest feminine plagget jeg har, sier leder av Garmeres-Norge, Elisabeth Stubberud. Garmeres er sørsamisk for stolt.

Foto: privat

Elisabeth Stubberud leder den norske avdelingen av Garmeres.

Også andre skeive samer har utfordringer i forhold til bruk av kofte.

– Vi har diskutert dette under Sápmi pride arrangement i Trondheim 2019. Det er vanskelig. Vi har snakket litt med flinke duodjiutøvere. Folk synes det er komplisert å tenke utenfor tokjønnsmodellen. Man bryter liksom noen tradisjoner, sier hun til NRK.

Stubberud roser Sara for å belyse dette.

Det er viktig å få dialog med dem som syr samiske kofter, mener hun.

– Jeg tror vi må alliere oss med noen kreative og fritt-tenkende duodjiutøvere, sier hun.

Supporting hands make peace and heart signs in front of a rainbow flag flying on the sidelines of a summer gay pride parade

FARGERIKT: For Ánne Ristin er det viktig å vise veg for dem som er yngre. – Jeg vil at folket skal se, at verden ikke er svart og hvit. Det er så fargerikt. Juni er pridemåned, der man har fokus på å styrke seksuelle minoriteters rettigheter, sier Sara.

Foto: Colourbox

Korte nyheter

  • Skábmagovat festiválahoavda lea duhtávaš lágidemiin

    – Lea leamašan somá oaidnit man bures olbmot leat gávdnan dán festivála ja boahtán deike fas moadde jagi boddu maŋŋá, festet ja návddašit ealligovaid, muitala Skábmagovat festiválahoavda Aleksi Ahlakorpi.

    Festiválahoavda oaidná ahte beroštumi filmmaide lea loktánan birra máilmmi.

    – Illudan maiddái ahte eará festiválat leat fuomášan ahte man buorre filmmat Sámis bohtet. Juste diet «Unborn Biru» lei doppe Sundance festiválas, dadjá festiválahoavda.

    Son muitala ahte ođđa sámi filmmat geasuhedje hirbmat olu, nugo Suvi West dokumentára «Eatnameamet». Lávvordaga lágiduvvui maiddái Skábmaklubba gosa sámi artisttat geasuhedje olbmuid.

    – Mis han leat olu losses fáttát filmmain. Ožžon jo ihkku máhcahaga diesa ahte lei nugo dárbu diesa ahte olbmot besset maiddái festet ja illudit doppe klubbas, dadjá Ahlakorpi.

    Festiválahoavda lohká maid ahte lea duhtavaš go dán jagi lei Skábmagovain vuosttaš geardde psykososiálalaš veahkki gos olbmot besset háleštit losses fáttáid birra mat loktanit filmmain.

    Skábmagovat rahpandoalut muohtateáhter 2023
    Foto: Samu Hurskainen / Samu Hurskainen
  • Skábmagovat filbmafestivála joatkášuvvá neahtta bokte

    Dán vahkkoloahppa lágiduvvo máilmmi davimus eamiálbmogiid filbmafestivála, Skábmagovat, Anáris. Otná rájes lea vejolaš čuovvut filbmafestivála neahtta bokte.

    – Dat festivála Anáris nohká muhto joatkit dasto online vel, ahte besset olbmot geat eai dán háve beassan Anárii návddašit daid filmmaid mat mis ledje dáppe. Jos soames lea fitnan dáppe festiválas ja oaidnán buori filmma maid háliida ávžžuhit de sáhttá fitnat min siidduin geahččamin daid filmmaid, dadjá festiválahoavda Aleksi Ahlakorpi.

    Gaskkal ođđajagemánu 29.beaivve ja guovvamánu 6. beaivve gávdnojit 8 čájáhusa ja 33 filmma Skábmagovat neahttasiidduin.

    Bileahtaid sáhttá oastit ovttaskas čájáhussii 6 euroin dahje festiválapássa 50 euroin. Dan čállet Skábmagovat neahttasiidduin.

    Muohtateáhter rahpandoalut
    Foto: Samu Hurskainen / Samu Hurskainen