Hopp til innhold

– Jeg er verken mann eller kvinne, jeg er Ánne Risten

Ánne Risten Sara (32) ønsker mer åpenhet i det samiske samfunnet og setter nå sin tillit til Sametinget etter at en egen melding om likestilling når er vedtatt.

Ánne Risten Sara

Ánne Risten Sara ønsker at det blir mer åpenhet og toleranse i det samiske samfunnet for ulike seksuelle legninger.

Foto: Privat

Ánne Risten Sara er kjent som en stjerne i reinkappkjøringsmiljøet.

Hen har også vært åpen om sin legning, men syns det er på tide at det blir mer åpenhet ellers i det samiske samfunnet.

Ønsker mer åpenhet

Det at man tør å snakke om saker som det ellers er stille om i Sápmi, er viktig for Sara

– Jeg ble født jente, men har aldri følt meg som en jente. Jeg har imidlertid aldri følt meg som en gutt heller.

I august opererte Ánne Risten bort brystene og nå føler hen seg hel.

Hen vil ikke kalle seg lesbisk eller heterofil, men kun som Ánne Risten.

– Det er et tema som er skult i samfunnet vårt og det snakkes ikke om det. Derfor er det nå på tide.

Gir et håp

Nå har Sametinget vedtatt «Sábme Jállu», en sametingsmelding om likestilling.

Karasjok

AKSEPT OG TOLERANSE: Sametinget må derfor gå foran for å fremme aksept og toleranse i samiske samfunn for ulike seksuelle legninger, skriver de i sametingsmeldingen.

Foto: / Nils John Porsanger/NRK

Meldingen tar for seg likestilling mellom kjønn, bekjempelse av vold i nære relasjoner, toleranse for mennesker med nedsatt funksjonsevne, hatytringer og hatkriminalitet, toleranse for ulike seksuelle legninger.

Formålet med dette er å jobbe for at alle skal ha like rettigheter og muligheter.

Anne Henriette Reinås Nilut

KJÆRLIGHETEN ER GRENSELØS: Alle skal ha rett og mulighet til å elske hvem de vil, sier sametingsrepresentant Anne Henriette Nilut (NSR).

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

Sametingsrepresentant Anne Henriette Nilut har store forventninger til dette og tror at dette vil føre til tiltak som kommer alle til gode.

– Det er viktig og dette har noe for seg for alle i samfunnet vårt, sier Nilut.

Hun tror også at dette kommer til å ha mye å si for LHBTIQ og mennesker med ulike seksuelle legninger.

LHBTIQ brukes som norske samlebetegnelser for personer og grupper som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Mange er redde

Sametingsmeldingen tar for seg at alle skal ha like rettigheter uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Mange homofile og lesbiske tør ikke fortelle om sin legning. De er redd for reaksjonene fra samfunnet rundt seg.

Nilut tar frem forskning som viser at andelen homofile og lesbiske som har forsøkt å ta sitt eget liv, er mer enn dobbelt så høy som blant heterofile.

– Et riktig veivalg

Nilut mener at denne meldinga må ses som et skritt på veien i utviklinga av sametingspolitikk for likestilling og likeverd. Hun mener at meldinga må resultere i konkret politikk, og en handlingsplan mot diskriminering i Sápmi.

Ánne Risten Sara støtter Nilut og mener at arbeidet som nå er i gang er viktig .

– Ja, det er viktig for meg og det er godt å se at Sametinget tar for seg akkurat dette. Verden er ikke slik vi tror, svart og hvit, men det finns mange farger.

Les også: Fikk spontanapplaus i Oslos gater

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK