Hopp til innhold

Syv samiske musikalske protester

Fra motstand kommer ofte kunst og musikk. Vi har tatt en titt på 70-tallet.

Loga sámegillii dás.

Bilder av demonstranter i Masi i forbindelse med Alta-saken

Innbyggerne bare står der. På plakatene de holder står det «Vi var her først» og «Vi evakuerer ikke igjen», men de sier ikke et år. Denne dagen tar samisk historie en ny vending. Fotografert 28. august 1970.

Foto: Vidar Knai / NTB scanpix

Denne tiden var protestsangenes tid over hele verden. Både makta og samfunnet skulle kritiseres. Slik var det også i Sápmi.

Her er en liste over noen av de mest kjente sangene fra den tiden:

kultur1

«Sámi Ædnan»

Denne sangen nevnes nesten hver gang det lages en liste over gamle samiske sanger. Ikke uten grunn. Sangen er veldig viktig i samisk musikkhistorie og hører absolutt med i denne lista. Uten Alta-aksjonen hadde ikke denne melodien eksistert. Ikke Sverre Kjelsbergs versjon, i hvert fall.

kultur2

«Sámi Eatnan Duoddariid»

I 1978 spilte Nils-Aslak Valkeapää inn joiken som kan bli den samiske nasjonaljoiken. «Sámi Eatnan Duoddariid» gir et bilde på vår kjærlighet for landområdet og fremmer vår tilhørighet til Sápmi. Denne joiken kunne man høre dag og natt utenfor Stortinget, under den første sultestreiken i 1979.

Er det denne joiken Mattis Hætta og Sverre Kjelsbergs nevner i «Sámiid Ædnan»? «Utførr tinget der dem satt, Sámiid Ædnan, Sámiid Ædnan. Hørtes joiken dag og natt, Sámiid Ædnan», sang Kjelsberg.

kultur3

«Goahtoeanan»

Dette er også en joik mange vil kjenne igjen. Paulus Utsi diktet, som Lars Wilhelm Svonni har satt musikk til, er som skreddersydd for Alta-saken. «Goahtoeanan» forklarer følelsen av de tunge stegene du tar når du må forlate barndomshjemmet for alltid.

Sannheten er at diktet tar oss tilbake til Paulus Utsis barndom i Sverige. Der hadde de lenge demmet opp vassdrag og Paulus sin familie ble tvangsflyttet flere ganger.

kultur4

Máze Nieiddat

Máze Nieiddat LP

Máze nieiddat.

Foto: NRK

Vi må selvfølgelig nevne Máze Nieiddat, når det er 50 år siden protestene offisielt begynte i Máze. De ga ut to LP-er i løpet av 70-tallet og noen av sangene er nok litt mer politiske enn «Goarrunmašiidna-polka» (på norsk: symaskin-polka).

kultur5

Deatnogátte Nuorat

Deatnogátte Nuorat kommer du heller ikke unna på denne tiden. De klarte det virkelig store og gjorde joik populært i en tid da det enda var halvveis ulovlig.

Som om det ikke var nok, klarte de å bli listet på Norsktoppen, selv om de kun tok inn norskspråklige sanger. De har så mange sanger at det er nesten umulig å velge bare en.

kultur6

«Livččen riidalit hearráiguin»

Igjen skal vi til Sverige, denne gangen med Åsa Blind.

Sangene på 70-tallet skulle gjerne speile folkets situasjon, på både godt og vondt. En regel samiske artister ofte fulgte. Protestsanger, sanger som skulle løfte motet og sanger som skulle minne samen om hvor han kom fra. Så var det de sangene som handlet om maktesløshet.

kultur7

«Golle Máze»

Hvordan kan vi glemme denne joiken. «Golle Máze» er blitt joiket av artister som Mari Boine, Marit Hætta Øverli, Sofia Jannok og Ella Marie Hætta Isaksen. Sistnevnte er kanskje den vi husker best, ettersom den er nyest. For å ikke snake om selve fremføringen i Stjernekamp.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby