Kim Robin (26) har aldri stemt – kanskje vil han aldri gjøre det

Hva gjør at så mange nordmenn ikke bruker stemmeretten sin? Kim Robin Valikainen (26) og Even Kråkevik (28) forklarer hvorfor de er «sofavelgere».

Kim Robin 2222

STOR BETYDNING: Kim Robin Valikainen (26) var arbeidsledig da pandemien startet. Nå har han fått jobb som bartender på utestedet Heidi's. Dersom han skulle engasjert seg i politikk, måtte det være for en enkeltsak som ville hatt stor, personlig betydning.

Foto: Therese Pisani

– Jeg føler ikke at min enkeltstemme gjør så stor forskjell.

Kim Robin Valikainen (26) interesserer seg ikke for politikk. Skulle han stemt, måtte det være for en politisk sak som hadde stor, personlig betydning.

Nylig fikk han jobb som bartender på utestedet Heidi's.

Hvis politikerne hadde endret skjenketidene, eller innført andre ting som hadde påvirket hans arbeidssted, kunne han kanskje latt seg rive med.

Kim Robin

IKKE INTERESSERT: Det er ikke mye som kan få Kim Robin Valikainen til å bli interessert i politikk. Hvis politikerne hadde endret skjenketidene, eller innført andre ting som hadde påvirket hans arbeidssted, kunne han engasjert seg.

Foto: Therese Pisani / NRK

Under halvparten stemmer

En sofavelger er en person som kan stemme, men som likevel ikke stemmer ved valg. Uttrykket spiller på at man blir hjemme og heller velger sofaen på valgdagen.

I disse tenkte «sofaene» finner vi mange unge voksne.

De som stemmer aller minst er unge mellom 20 og 24 år. Under lokalvalget for to år siden, stemte under halvparten av dem.

Deltakelsen var litt høyere ved forrige stortingsvalg. Da stemte 64 prosent i samme aldersgruppe, viser tall fra SSB.

Tror ikke på politikerne

Even Kråkevik (28) fra Bergen har heller aldri brukt stemmeretten sin.

Han har lav tillit til politikerne, og sammenligner politikk med reklame der hele sannheten ikke kommer fram.

– Jeg stoler ikke på alt som blir fortalt meg, forklarer han.

Han tenker at de politiske partiene velger å snakke om noen enkeltsaker som de tror vil gi dem stemmer, men gjemmer bort resten.

Norske politikere treffer ham heller ikke, der han er.

– Det er nesten ingen politiske reklamer som når meg. Jeg bruker ikke radio og TV, fordi det finnes andre alternativer. Det er samtidig lite politisk prat i mine kretser.

Even Kråkevik

KLAGER IKKE: Even Kråkevik (28) fra Bergen har aldri brukt stemmeretten sin før. Han er fornøyd med hvordan samfunnet er i dag. Skulle han stemt, måtte noe vært «riv ruskende galt».

Foto: Johan Hedlund / SVT

– Kommer ikke til å klage

Dersom 28-åringen skulle avlagt stemme, måtte han derfor satt seg dypt inn i politikken på egen hånd.

Den tiden tar han seg ikke. Han er rett og slett ikke interessert nok.

– Det er ganske mye å sette seg inn i hvis man vil ha en god forståelse for hva de ulike partiene mener.

Fordi han mener at samfunnet fungerer greit slik det er nå, ser han heller ikke behovet.

– Så lenge ikke ting er helt feil, opp ned og riv ruskende galt, så er jeg avslappet. Jeg kommer ikke til å klage eller være misfornøyd med endringene som kommer.

Even Kråkevik

STOLER IKKE PÅ ALT: Even Kråkevik stoler ikke på alt han blir fortalt, og vil helst gjøre sine egne undersøkelser. – Men jeg vil bare gjøre det, når jeg er motivert til det.

Foto: Johan Hedlund / SVT

Eldre blir hørt «for mye»

Det er synd at ikke flere unge stemmer, mener professor Elisabeth Ivarsflaten ved institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hvis unge og eldre i samfunnet var enige om alt, så hadde det ikke hatt så stor betydning av valgdeltakelsen er lav blant unge.

Men slik er det ikke.

Det er faktisk et ganske stort skille i hvordan eldre og yngre tenker rundt de store spørsmålene.

Unge er eksempelvis mer bekymret for klimaendringer, mer åpen for livsstilsendringer og har større aksept for innvandring.

– Når de unge lar være å stemme, så blir ikke deres preferanser og interesser hørt i samme grad. De eldre blir hørt «for mye».

Elisabeth Ivarsflaten

HØRT FOR MYE: Dersom eldre og unge hadde like preferanser hadde det ikke hatt så stor betydning at det er lav valgdeltakelse blant unge. Men slik er det ikke, sier professor Elisabeth Ivarsflaten ved UiB.

Foto: Therese Pisani / NRK

Savner tilbud for unge voksne

Regnet høljer ned i Bergen sentrum. Inne på serveringsstedet Logehaven lyser de røde varmelampene opp tilværelsen.

Her har Kim Robin tilbrakt så mange formiddagstimer at han nå er på hils med personalet.

Da pandemien stengte landet ned, ble han deprimert.

Før brukte han den rådgivende tjenesten «utekontakten» for ungdom i Bergen. Da han fylte 26 år, ble han for gammel.

– Det finnes ekstremt lite tilbud til unge voksne. Dersom politikerne hadde kommet på noe her, så hadde jeg også blitt interessert.

Kim Robin

IKKE VIKTIG FOR FAMILIEN: Kim Robin er oppvokst i en familie der politikk har hatt liten plass. – Jeg tror det sitter litt i ennå, sier han.

Foto: Therese Pisani / NRK

– Dumskap er jevnt fordelt

Dersom flere unge hadde stemt, kunne det påvirket hvem som ble statsminister i Norge etter valget.

Unge må ikke la være å stemme, selv om de føler at de ikke kan nok om politikk, mener professor Elisabeth Ivarsflaten.

– Det er jo ikke alle som er over 40 år som har så veldig god peiling på politikk, heller. Alt tyder på at unge og gamle har like god greie på politikk.

Elisabeth Ivarsflaten

JEVNT FORDELT: Dumskap er ganske jevnt fordelt i aldersgrupper i befolkningen. Derfor må ikke unge vegre seg for å stemme, fordi de føler at de ikke kan nok, mener Ivarsflaten.

Foto: Therese Pisani / NRK

Hei!