Hopp til innhold

Mirja Cicilia må forhåndsstemme hvis stemmen hennes skal bli registrert

Sametingsvelgere i kommuner hvor det bor færre enn 30 samer kan ikke stemme på valgdagen. De er rett og slett nødt til å forhåndsstemme.

Mirja Cicilia Renander med sørsamisk kofte.

SKAL STEMME: Mirja Cicilia Renander bor i Tromsø men er fra Rennebu i Trøndelag. Der er det så få i samemanntallet at hun ikke kan stemme til sametingsvalget på valgdagen.

Foto: Samiske veivisere

– Det visste jeg, men jeg er litt usikker på hvordan man gjør det, sier Mirja Cicilia Andersson Renander (19).

Hun er folkeregistrert i Rennebu i Trøndelag, men er nå student i Tromsø.

I Rennebu er det færre enn 30 personer innmeldt i samemanntallet. Derfor må hun forhåndsstemme innen fredag.

I alt er det 278 kommuner i Norge der sametingsvelgere må levere forhåndsstemme.

Totalt gjelder dette nærmere 2000 personer fra Berlevåg i Finnmark til Lindesnes på Sørlandet.

I 71 kommuner har de ikke stemt

I 71 av de 278 kommunene, har de ennå ikke forhåndsstemt til sametingsvalget.

Det viser tall som NRK har fått fra Valgdirektoratet.

I flere av disse kommunene er det kun én person i manntallet.

Til sammen er det i overkant av 200 personer som ennå ikke har brukt stemmeretten sin i disse «små» kommunene.

Grimstad

GRIMSTAD: Valgansatte i Grimstad har merket seg større interesse for sametingsvalget både blant samiske studenter og de som bor fast i sørlandsbyen.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Annonserer i lokalavisene

I Grimstad må man også forhåndsstemme til sametingsvalget.

Der er det 23 personer i samemanntallet.

Valgurne

SISTE FRIST: Fredag er siste frist for forhåndsstemming

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Vi har hatt annonser i lokalaviser om dette. Det er påminnelser til de som er i manntallet om at de må forhåndsstemme. Bare slik kan de sikre at også deres stemme registreres, sier Aud Helen Moe.

Hun er valgansvarlig i Grimstad kommune.

De har merket økt oppslutning om sametingsvalget i år.

– Vi som jobber med valg i Grimstad har snakket om at det generelt er mange flere som har stemt til sametingsvalget i år, enn ved forrige valg, sier Aud Helen Moe.

Bremser valgdeltakelsen

Selv om 19-åringen fra Rennebu er blant de som har fått med seg hva denne ordningen betyr, er det ikke sikkert at alle de 2000 andre var klar over dette første gang de skulle stemme.

Enkelte har fått seg en overraskelse i valglokalet på valgdagen.

Det hender det er noen som ikke har fått med seg at de burde ha forhåndsstemt, men de er få, opplyser Sametinget.

Jo Saglie

SMÅ MEN MANGE: Selv om det i enkelte kommuner i Norge kun er en håndfull registrerte i samemanntallet, kan disse «små sametingskommunene veie tungt på vektskålen, når mandatene skal telles etter valget, forklarer valgforsker Jo Saglie.

Foto: Kyrre Lien/Institutt for samfunnsforskning

Valgforsker Jo Saglie er usikker på hvor godt kjent dette er for velgerne.


– Både Sametinget og partiene informerer om denne ordningen. De gjør en innsats for å minne velgerne i disse kommunene om at de må forhåndsstemme, sier Saglie.

Det ser ut som ordningen fører til at enkelte lar være å stemme.

– I 2009, da denne ordningen ble innført, så vi at det virket negativt inn på valgdeltakelsen i de kommunene der man måtte forhåndsstemme. Denne forskjellen mellom kommuner med valgdagsstemmegivning og kommuner der man må forhåndsstemme har holdt seg, sier Saglie.

– Få stemmer kan avgjøre

I overkant av 20.500 personer kan stemme ved sametingsvalget i 2021.

Om lag 2000 av disse må altså forhåndsstemme.

De kan komme til å avgjøre valget, forteller Saglie.

– Det kan være ganske få stemmer som avgjør hvilket parti som får sistemandatet fra en valgkrets. I så fall vil også stemmene fra disse «små» sametingskommunene være med på å avgjøre mandatfordelingen, sier han.

Hvor viktige disse velgerne er, varierer mellom valgkretsene. I noen kretser er det få eller ingen velgere som må forhåndsstemme, men i Sør-Norge krets er det forholdsvis mange.

Stemmer for første gang

Mirja Cicilia Renander med sørsamisk kofte.

SAVNER BEDRE INFO: – Jeg har sett på sosiale medier at partiene sier at man må forhåndsstemme, men de sier ikke hvordan man gjør det. sier Mirja Cicilia Andersson Renander.

Foto: Samiske veivisere

Sist vinter meldte Mirja Cicilia seg inn i Sametingets valgmanntall.

Selv om hun fortsatt lurer på en del praktiske ting om valget, er hun tydelig på at hun skal innom et valglokale i Tromsø innen fredag.

Borgerplikten må gjøres.

– Ja, man må jo så klart stemme, sier Mirja Cicilia Andersson Renander.

Berlevåg

MÅ FORHÅNDSSTEMME: I over halvparten av kommunene i Norge er det så få i samemanntallet at de ikke får stemme til sametingsvalget på valgdagen. De må forhåndsstemme innen fredag denne uken. Berlevåg i Finnmark er en av disse kommunene.

Foto: Allan Klo / NRK

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK