Hopp til innhold

Følte seg tvunget å flytte rein over tynn is

Reineierne føler de ble nødt til å velge. Betale dyre bøter eller flytte med reinen over elva selv om isen var for tynn.

Vuorasjávri i Kautokeino

REINFLOKK GIKK GJENNOM ISEN: Tusen reinsdyr gikk gjennom isen her på Vuorašjávri på fredag. Én rein ble igjen livløs. På venstre side i bildet ser du ryggen til den døde reinen.

Foto: Henrik A. Sara / Privat

– Fylkesmannen har dessverre ikke særlig bra forståelse for hvordan reindrifta fungerer, eller hvordan naturen fungerer. De ser kun på... ja, jeg vet ikke hva de ser på. Kun paragrafene. Det er i hvert fall det de skriver i brevene sine, sier Henrik A. Sara.

Henrik A.Sara setter opp reinskinn

VI HAR RETTIGHETER: Henrik A. Sara skjønner ikke hvorfor de ikke kan stoppe i området for et par dager, fordi dette er deres tradisjonelle flyttevei. Vi kunne ikke flytte direkte over elva da det ikke var is.

Foto: Liv Inger Somby

Reineieren i Ábborášša reinbeitedistrikt syns ikke det er riktig at fylkesmannen tvinger dem med høye straffebøter til å flytte reinflokken over usikker is. De burde ha tatt mer hensyn til forholdene.

Lørdag fortalte han til NRK om dramatikken da tusen rein gikk gjennom isen i Vuorašjávri , en mil øst for Kautokeino kommune i Finnmark.

Heldigvis fant de bare en død rein etter ulykken, sier han.

– Har ikke tvunget noen ut på tynn is

Sunna Marie Pentha

VI HAR IKKE TVUNGET DEM: Reindriftsdirektør Sunna M. Pentha er uenig med Henrik Saras påstander.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Reindriftsdirektør Sunna Pentha i Fylkesmannen i Troms og Finnmark avviser at deres pålegg og varsel om dagbøter tvang reineiere til å flytte flokken over elv og vann med tynn is.

– Vi har ikke tvunget dem til å flytte flokken over vann med usikker is. Vi har sendt et pålegg til Ábborášša, fordi de har flokken i et område hvor de ikke har beiterett. Hvor de velger å flytte flokken for å overholde pålegget, det er ikke noe vi kan styre, sier hun.

Dagsbøter på 10 000 kroner

Tirsdag kveld, forrige uke, flyttet Ábborášša reinflokken til Ginalvárri i Kautokeino.

– Vi holder på å flytte flokken til vår vinterbeiteområde. Da vi kom frem til Kautokeinoelva, så ser vi at det er ikke is på elva. Derfor kunne vi ikke bare flytte flokken over elva, sier Sara.

Allerede dagen etter, onsdag, fikk de et brev fra Fylkesmannen, hvor de får beskjed om at de oppholder seg i et ulovlig område, De får også beskjed om at saken er klaget inn til dem.

Ábborášša får beskjed om å flytte fra området innen lørdag klokken 1200. Hvis de ikke gjør det, så vil fylkesmannen vurdere å bøtelegge distriktet.

I brevet kommer det frem at dagsboten er på fire kroner pr. rein. Ábborášša har omtrent 2500 rein i vårflokk. Dermed risikerer de å bli bøtelagt for 10 000 kroner daglig frem til flokken er flyttes vekk fra området.

Stusser over reglene

Henrik A. Sara og de andre reineierne i distriktet ble ikke bøtelagt denne gangen. De flyttet fra området fredag ettermiddag.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de setter så korte tidsfrister. Vi er på vår tradisjonelle flyttevei, som står skrevet i distriktets bruksregler for vestre sone. Jeg syns det er merkelig at vi ikke kan stoppe litt opp på vår egen flyttevei. Vi burde fått lov å stoppe opp for et par dager, da elva ikke har frosset og er fri for is, sier Sara.

NRK har ikke fått innsyn på bruksreglene til Ábborášša.

Tror du at Fylkesmannen frykter at dere på faenskap stopper på beiteområder som tilhører andre distrikt?

– Jeg syns det kan virke sånn. Men vi stopper ikke med vilje, når vi holder på å flytte reinen til vår vinterbeiteområde, sier Sara.

Ábborášša kom seg lett over Kautokeinoelva, men halve flokken gikk gjennom isen da de skulle drive flokken over Vuorašjávri-vannet én mil øst for Kautokeino.

Vi presiserer at denne artikkelen handler om to siidaer tilhørende Ábborášša og ikke hele distriktet.

– Det ser ut som at for enkelte er det en nødvendighet å bruke andres beiteområder

Reindriftsdirektøren syns det er viktig at alle følger regler, slik at det blir plass for alle. Det er viktig at alle reineiere har et beiteområde som varer gjennom hele vinteren.

– Vi må være strenge. Vi kan ikke la distriktene flytte inn i vinterbeitene før den fastsatte tiden, som er 1. november. Vi må også passe på at distriktene ikke lar flokken deres beite i andres beiteområder, med mindre de har avtalt dette seg imellom, sier hun.

Denne høsten har fylkesmannen sendt ut to pålegg til reinbeitedistrikter, hvor vi varsler tvangsmulkt med dagsbøter dersom reineiere ikke flytter flokken vekk fra et ulovlig beiteområde.

– Vi har hatt mange beitekonflikter om høsten når reineiere flytter flokken fra sommer- til vinterbeiteområdene, sier hun.

Under beitekrisen i fjor vinter har fylkesmannen registrert 70 beitekonflikter, ifølge direktøren.

Hvorfor er det så mye beitekonflikter?

– Det virker som om det er litt trangt om plassen, og at enkelte ser det som nødvendig å bruke andre sine beiteområder, sier reindriftsdirektøren Sunna Pentha.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK