Hopp til innhold

Sara er sjokkert over menneskers grusomhet

Kobler skadeskyting av rein til trusler etter høyesterettsdom.

Rein som har fått smertefull død. Den har levd lenge etter at den ble skutt.

SMERTEFULL DØD: Denne reinen er skutt langt ned i halsen, noe som betyr at den levde lenge etter at den ble skutt. Sporene viser også at den har kjempet i mange timer.

Foto: Privat

– Dette har vært en forferdelig lidelse for reinsdyrene. De har skutt dyrene, og bare latt de bli liggende og pines til døde, sier reineier Sara Skum.

Mandag fant hun fire reinsdyr skutt i Girjas sameby i Gällivare kommune i Nord- Sverige. Et reinsdyr har lidd i flere timer før den døde, melder SVT Sápmi.

I slutten av januar konkluderte svensk høyesterett, at Girjas sameby har enerett til å forvalte jakt i samebyens fjellområder i Gällivare.

Det gikk ikke lang tid før nettet kokte over av hets mot samer i Sverige.

Sara Skum.

ALVORLIG SAK: Et lyspunkt for Sara Skum er at flere i storsamfunnet reagerer på det hun opplever som hatvold mot reinsdyr. Også politiet tar dette mer på alvor nå enn for bare fem år siden, synes hun.

Foto: Privat

Reinhoder i søppelsekker

Et par mil lenger nord for der de skadeskutte reinsdyrene ble funnet, hadde det også skjedd noe.

I tre svarte søppelsekker ble det funnet deler av tre slaktede rein. De lå plassert ved vegkanten.

Deriblant reinskinn og reinhoder, med ørene avskåret. Dette for at det ikke skal være mulig å se hvem som eier reinen.

De ble funnet i Skaulo, som også ligger i Gällivare.

Slaktede reinskrotter i søppelsekker plassert på veien.

GODT SYNLIG: Slik lå søppelsekker med rester av slaktede reinskrotter plassert på veien i Gällivare kommune i Nord-Sverige.

Foto: Privat

– En slags advarsel

Når SVT Sápmi møter Skum er hun fortsatt preget etter hendelsene på hennes vinterbeiteområde.

Likevel er ikke dette helt uventet.

– Så veldig overrasket er jeg ikke. Men jeg er sjokkert over grusomheten. At det finnes mennesker som kan gjøre dette, sier hun.

Flere kobler nedslaktingen av dyrene til hat og trusler etter dommen i høyesterett.

– At en finner slaktede og skutte dyr nå og da, det hender. Forskjellen her er at det er så markert. De er lagt ut slik at vi skal finne de, sier Skum.

Og fortsetter:

– Når de har plassert reinskrottene slik på veien, opplever jeg det som en advarsel eller trussel.

– Ingen er mistenkt

Gruppeleder for politiet i Nord-Sverige, Emma Lindberg forteller at de fortsatt er tidlig i etterforskningen.

Emma Lindberg

SAMLER BEVIS: – Vi har vært på stedet og sikret spor, sier Emma Lindberg. Hun poengterer at de gjør alt de kan for å løse saken.

Foto: Maria Dahlgren / Sameradion & SVT

De ser på dette som tyveri og skade på annen manns eiendom.

– Ingen er foreløpig mistenkt i saken, sier Lindberg til NRK.

Politiet har så langt ikke grunnlag for å koble hendelsene til høyesterettsdommen.

– Hva motivet er vil etterforskningen vise. Vi er gjort oppmerksomme på denne koblingen av dem som anmeldte saken, sier hun.

Og legger til:

– Etterforskningen kan etterhvert utvides til å omfatte også andre kriminelle handlinger.

Her kan du lese flere nyheter fra NRK Sápmi

Hatkriminalitet

Matti Berg Blind er leder for Girjas sameby. Han er enig med sin yngre kollega i at dette ikke dreier seg kun om tyvslakting.

Han har sett dette før.

For fem år siden ble det også funnet rein som var drept og pint i hjel, i samme område der det nå er skutt rein.

Han er opprørt og finner nesten ikke ord for å beskrive sine følelser.

– Reinen representerer noe som man hater så genuint, at man kan plage dyr til døde. Det er et symptom på noe som er sykt. Det kalles vel for hat, sier han.

Han er ikke i tvil om at handlingene kobles til reindriftas seier i Høyesterett.

Matti Blind Berg (styreleder Girjas sameby) og Girjas-sakens advokat Peter Danowsky

VANT RETTSSAK: Girjas sameby vant rettssak mot den svenske staten i januar. På bildet (med kofte) ser vi Matti Blind Berg (styreleder Girjas sameby) og Girjas-sakens advokat Peter Danowsky.

Foto: Anders Wiklund / TT Nyhetsbyrån

Fokus på hatkriminalitet

Rett etter dommen i januar, fikk samer i Girjas sameby drapstrusler.

– Vi etterforsker flere saker som handler om trusler og hets mot en folkegruppe, sier Lindberg.

I 2019 ble en mann i 50-årene fra Salten i Nordland dømt for hatefulle ytringer mot samer. Dommen er det første i sitt slag i Norge. I Sverige er det to slike dommer.

Siden 2015 har politiet i Sverige hatt økt fokus på dette.

– Når man begynner å diskutere om mennesker er like mye verdt, så er det politiets jobb å stanse slike ytringer, sier hun.

Sara Skum er glad for at politiet tar anmeldelsene på alvor.

– Vi har fått nok. Nå har det gått for langt, sier hun.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat