Hopp til innhold

«Selvbestemmelses-forvirring» i Arbeiderpartiet

Sametingets Ap-sluggere er uenige om hva samisk selvbestemmelse er. – Det der er en uheldig definisjon, sier Aps Mariann Wollmann Magga om partiets presidentkandidat Ronny Wilhelmsens definisjon.

Mariann Wollmann Magga intervjues av reporter John Einar Jonsen Eira

KORRIGERER SIN PRESIDENTKANDIDAT: Sametingsråd Mariann Wollmann Magga (Ap) kommer med korrigering av Aps Ronny Wilhelmsens utsagn om samisk selvbestemmelse.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det er ikke helt i tråd med det som er Arbeiderpartiets samepolitiske program, som legger ILO-konvensjonens artikkel om urfolk til grunn for selvbestemmelse, sier Wollmann Magga (Arbeiderpartiet).

Aps presidentkandidat Ronny Wilhelmsen sa nemlig under en NRK-debatt med Norske Samers Riksforbunds (NSR) presidentkandidat Aili Keskitalo, at samisk selvbestemmelse er gjennomførbart gjennom kommuner, fylker og Stortinget.

Det mener Wollmann Magga er helt feil.

Ronny Wilhelmsen

UKLAR: Presidentkandidat Ronny Wilhelmsen (Ap) innrømmer at han var uklar i debatten.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samer er stort sett i mindretall i de aller fleste kommuner i landet, så der kan man ikke si at det er noe selvbestemmelse.

Wilhelmsen: – Jeg var uklar

Nå korrigerer Ronny Wilhelmsen seg selv overfor NRK.

– I den debatten så var jeg litt uklar. Jeg tok ikke å kvitterte ut det med selvbestemmelse. Det ser jeg nå i ettertid.

– Jeg ønsker å utdype at som folk så har vi rett til selvbestemmelse, og i Norge så utøver vi det her gjennom våres eget folkevalgte organ som er Sametinget, sier Wilhelmsen til NRK.

Wollmann Magga tror det var en menneskelig glipp av Wilhelmsen.

– Det kan gå en kule varmt på tampen av valgkampen, og da kan det komme sånne type uttalelser. Det er jo beklagelig, men også menneskelig og forståelig, sier Magga.

Sametingspresidenten mener Wilhelmsen ikke har skjønt hva selvbestemmelse er

Også sametingspresident Vibeke Larsen, som nå prøver å komme inn på Sametinget via sitt nye parti Šiella, reagerer på Wilhelmsens definisjon av selvbestemmelse under NRK-debatten.

Vibeke Larsen

– IKKE SKJØNT: Sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella) mener Ronny Wilhelmsen ikke har skjønt meningen med samisk selvbestemmelse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Han forstår ikke at samisk selvbestemmelse er selve grunnmuren til samepolitikken og Sametinget. Uten den kan vi like så godt legge ned Sametinget, sier Larsen, og legger til at hun ikke angrer på at hun trakk seg fra Ap.

Hun mener at uttalelsen viser at Wilhelmsen ikke har skjønt at samer er i mindretall hele tiden, og det kun er gjennom samisk selvbestemmelse får man gjennom samenes folkevalgte organ Sametinget.

Vil sikre økonomien

Wilhelmsen sier at det han ønsket å få fram var at Sametinget kan påvirke kommuner, fylker og storting, og på den måten utøve selvbestemmelse.

– For å kunne utøve selvbestemmelse, så må Sametinget sikres økonomiske midler uavhengig av hvem som sitter i regjering, mener Wilhelmsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK