Hopp til innhold

– Urfolkene gir ikke opp protesten

Indianerne i Brasil har absolutt ingen planer om å gi seg, til tross for at regjeringen nå prøver å presse gjennom Belo Monte utbyggingen.

Xingu-indianere

Indianerne ved Xingu elvas bredder liker det dårlig at myndighetene vil legge deres bosetning under vann.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det som skjer nå er at miljøorganisasjonene og urfolkene fortsetter sine store demonstrasjoner. I går, som var selve dagen for auksjonen, var det jo massive protester rundt omkring i hele Brasil. Blant annet Greenpeace hadde store protester utenfor der auksjonen ble holdt i Brasilia. Urfolk okkuperte elektrisitetsdirektoratets lokaler. Den type manifestasjoner fortsetter. Samtidig som man vil bruke alle mulige juridiske, politiske og folkerettslige midler for å stoppe Belo Monte prosjektet. Det sier Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.

Han er i likhet med indianerne i Amazonas og andre miljøvernere skuffet over at brasilianske myndigheter har presset gjennom anbudskonkurransen for å få bygge og drive den planlagte gigantdemningen ved Xingu elva.

– En gigantisk skandale

Indianerne ved Xingus bredder har allerede i 20 år kjempet mot utbyggingsplanene, og Leira er ikke nådig i sin beskrivelse av hele prosessen så langt.

Torkjell Leira og en frosk.

Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.

Foto: Regnskogfondet

– Hele Belo Monte prosessen har vært skandaløs fra start til slutt. Det siste nå med anbudsrunden burde vært stoppet, fordi juridisk har det vært en skarp kniving mellom ulike brasilianske rettsinstanser og anbudsrunden har vært suspendert tre ganger. De har likevel klart med tre minutters margin å gjennomføre den siste anbudsrunden før anbudsrunden ville ha blitt suspendert på nytt, forklarer Torkjell Leira.

I går ble anbudet for å bygge og drive det som kommer til å bli verdens tredje største demning gitt til det brasilianske konsortiet Norte Energia, som er et konsortium bestående av ni selskaper. Konsortiet ledes av det statseide Companhia Hidro Eletrica do Sao Francisco.

Den ferdige demningen vil produsere 11.000 megawatt og gi strøm til 23 millioner hjem. Derfor mener da også de som styrer landet at den enorme demningen på Xingu elva er nødvendig for utviklingen i dette området.

– En klassisk problemstilling

Torkjell Leira sier at de her står ovenfor en helt klassisk probemstilling.

– Dette er jo et klassisk dilemma. Vekst eller vern? Utvikling versus bevaring. Men de fleste uavhengige eksperter og hele miljøbevegelsen sier jo at dette prosjektet er et ordentlig dårlig og gammeldags prosjekt. Det blir veldig lite strøm til en veldig dyr penge og til store miljøødeleggelser. Så dette prosjektet her er rett og slett et altfor dårlig prosjekt til at det kan bli gjennomført, hevder Leira.

Hans påstander støttes av en studie gjennomført av en ikke-regjerende (non-governmental) gruppe. Deres studie viser at dammen vil være ineffektiv, da produksjonskapasiteten kommer til å falle helt ned til 30 prosent av full kapasitet i den tørre delen av sesongen. Gjennomsnittlig vil kapasiteten falle med 39 prosent årlig, skriver The New York Times .

Derfor frykter utbyggingsmotstanderne at regjeringen i Brasil må få bygget ut andre dammer lenger oppe i elva for å garantere nok vannføring. Dette ville føre til at mer regnskog blir ødelagt og enda flere urfolk blir berørt.

Korte nyheter

  • Avsluttet valgmanntall-saken - Sametinget setter i gang ny sak om valgmanntallet

    Etter NRKs avsløringer om «de falske samene», gjorde Sametinget en avtale med Telemarksforskning. De skulle undersøke kriteriene for innmelding i sametingets valgmanntall.

    Dette vekket sterke reaksjoner hos blant annet Nordkalottfolket. På grunn av politisk støy, valgte plenumsledelsen å avslutte saken.

    – Valgmanntallssaken er avslutta. Vi har sagt opp avtalen med Telemarksforskning, sier Tom Sottinen (Ap) som sitter i plenumsledelsen.

    Selv om Sametinget ikke lenger har noe med Telemarksforskning å gjøre, er plenumsledelsen er i gang med å forberede en sak for å styrke informasjonen om sametingets valgmanntall.

    – Så det vi gjør nå i plenumsledelsen, er å fremme en ny sak til plenum, som heter «styrking av informasjon om Sametingets valgmanntall», sier Sottinen.

    Han mener det er helt nødvendig med kunnskap om valgmanntallet for å kunne forvalte det.

    – Vi vil identifisere og drøfte konkrete informasjonstiltak som skal gi økt kunnskap om valgmanntallet, både hos folket og i storfamilien ellers.

    Han forteller at plenumsledelsen har noen tiltak de ønsker å fremme på plenum, men han mener at det trengs en full behandling av denne saken.

    – Så vi kommer med forslag til høsten, det blir åpen og full behandling i plenum da.

    Blant tiltakene som er aktuelle allerede i dag, er å informere om valgmanntallets kriterier til for eksempel offentlige institusjoner og videregående skoler.

    – Så det er tiltak som vi allerede har satt i gang, sier han.

    – Jeg tror det blir en veldig bra prosess det vi har nå. Og det er også en åpen prosess hvor vi har full behandling i komitéopplevelsen. På de tiltakene vi kommer til å foreslå.

    Tom Sottinen står koftekledd på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Svenske Sametinget skuffet over Riksdagen: – Bedre om vi hadde bodd på et hotell

    Denne uken har det svenske Sametinget plenum i det svenske riksdagsbygningen i Stockholm.

    – Jeg er kjempeskuffet, sier Marianne Gråik, leder for Samelandspartiet, til SVT Sápmi.

    Hun mener at riksdagsmedlemmene har vist lav interesse for Sametingets tilstedeværelse.

    Riksdagens talsperson Andreas Norlén åpnet Sametingets plenum denne tirsdagen, etterfulgt av en tale fra kulturministeren i Sverige, Parisa Liljestrand fra Moderaterna.

    Etter det har interessert fra riksdagsmedlemmene vært vagt.

    – Jeg trodde at det var derfor vi har plenum her, slik at vi kunne møte riksdagsmedlemmer for å slå av en prat og diskutere, så jeg er veldig skuffet, sier Marianne Gråik.

    Hun mener at det hadde vært bedre å være en annen plass.

    – Det hadde vært bedre om vi hadde bodd på et hotell i Stockholm slik at andre samer i området lett kunne ha kommet og møtt oss i pausene og snakket med oss, sier hun.

    Karl Lindberg, pressesekretær for talsmannen, sier at Riksdagen har jobbet for å fronte at sametinget er til stede.

    – Riksdagsadministrasjonen har også forsøkt å oppfordre medlemmer av Sametinget til å booke møter med riksdagens medlemmer, sier han.

    SVT Sápmi sendte en e-post til alle partigruppeledere i Riksdagen, og spurte hvorfor de ikke møter opp.

    Kun gruppeleder for Miljøpartiet svarte at de har møtt opp og vil være til stede.

    Etter e-posten deltok flere riksdagspolitikere på sametingets plenum på torsdagen.

    riksdagen