– Det som skjer nå er at miljøorganisasjonene og urfolkene fortsetter sine store demonstrasjoner. I går, som var selve dagen for auksjonen, var det jo massive protester rundt omkring i hele Brasil. Blant annet Greenpeace hadde store protester utenfor der auksjonen ble holdt i Brasilia. Urfolk okkuperte elektrisitetsdirektoratets lokaler. Den type manifestasjoner fortsetter. Samtidig som man vil bruke alle mulige juridiske, politiske og folkerettslige midler for å stoppe Belo Monte prosjektet. Det sier Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.
Han er i likhet med indianerne i Amazonas og andre miljøvernere skuffet over at brasilianske myndigheter har presset gjennom anbudskonkurransen for å få bygge og drive den planlagte gigantdemningen ved Xingu elva.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– En gigantisk skandale
Indianerne ved Xingus bredder har allerede i 20 år kjempet mot utbyggingsplanene, og Leira er ikke nådig i sin beskrivelse av hele prosessen så langt.
Torkjell Leira, Brasil ansvarlig i Regnskogfondet.
Foto: Regnskogfondet– Hele Belo Monte prosessen har vært skandaløs fra start til slutt. Det siste nå med anbudsrunden burde vært stoppet, fordi juridisk har det vært en skarp kniving mellom ulike brasilianske rettsinstanser og anbudsrunden har vært suspendert tre ganger. De har likevel klart med tre minutters margin å gjennomføre den siste anbudsrunden før anbudsrunden ville ha blitt suspendert på nytt, forklarer Torkjell Leira.
I går ble anbudet for å bygge og drive det som kommer til å bli verdens tredje største demning gitt til det brasilianske konsortiet Norte Energia, som er et konsortium bestående av ni selskaper. Konsortiet ledes av det statseide Companhia Hidro Eletrica do Sao Francisco.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Den ferdige demningen vil produsere 11.000 megawatt og gi strøm til 23 millioner hjem. Derfor mener da også de som styrer landet at den enorme demningen på Xingu elva er nødvendig for utviklingen i dette området.
– En klassisk problemstilling
Torkjell Leira sier at de her står ovenfor en helt klassisk probemstilling.
– Dette er jo et klassisk dilemma. Vekst eller vern? Utvikling versus bevaring. Men de fleste uavhengige eksperter og hele miljøbevegelsen sier jo at dette prosjektet er et ordentlig dårlig og gammeldags prosjekt. Det blir veldig lite strøm til en veldig dyr penge og til store miljøødeleggelser. Så dette prosjektet her er rett og slett et altfor dårlig prosjekt til at det kan bli gjennomført, hevder Leira.
Hans påstander støttes av en studie gjennomført av en ikke-regjerende (non-governmental) gruppe. Deres studie viser at dammen vil være ineffektiv, da produksjonskapasiteten kommer til å falle helt ned til 30 prosent av full kapasitet i den tørre delen av sesongen. Gjennomsnittlig vil kapasiteten falle med 39 prosent årlig, skriver .
Derfor frykter utbyggingsmotstanderne at regjeringen i Brasil må få bygget ut andre dammer lenger oppe i elva for å garantere nok vannføring. Dette ville føre til at mer regnskog blir ødelagt og enda flere urfolk blir berørt.
