NRK Meny
Normal

Ingen norske selskaper er med

Det er stor interesse for å være med på anbudsrunden om å få bygge omdiskutert gigantdemning i Brasil. Norske selskaper ønsker ikke å være med.

Barn bader i Xingu elva i Brasil.

Urfolksbarne bader bekymringsløst i Xingu til tross for at en planglagt kjempedemning truer deres fremtid.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Så langt vi vet i Regnskogfondet er det ikke noe direkte norsk engasjement i dette prosjektet i det hele tatt. Vi vet jo norsk kraftutbygging, turbinproduksjon og lignende har vært veldig aktive i en del store og veldig kontroversielle damprosjekter rundt omkring i verden, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.

I Regnskogfondet er de glade for at Norge ikke er blandet inn i dette kontroversielle prosjektet, som vil ødelegge mye regnskog og true fremtiden til urfolkene som bor der.

– Det oppsiktsvekkende er jo at de to største, type Kverner og Statkraft i Brasil, har trukket seg fra anbudsrunden. Derfor kan det se ut som at anbudene går til mindre kjente aktører, tror Løvold.

40.000 mennesker må flytte

To indianerbarn fra Xingu.

Disse indianerbarna vet ennå ikke hvor de skal bo i fremtiden.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Det er ikke noe småtteri av en utbygging som planlegges i Xingu. Belo Monte-prosjektet på 11 milliarder dollar tar sikte på å bygge verdens tredje største vannkraftverk.

Demningen kommer til å ha en produksjonskapasitet på 11.000 megawatt vil bety at rundt 500 kvadratkilometer indianernes tradisjonelle områder blir lagt under vann. Opptil 40.000 mennesker, som nå bor i området, blir i så fall tvunget til å flytte. De fleste av disse er urfolk.

Urfolkenes motstand mot dette prosjektet har vart allerede mer enn i 20 år. Mandag i forrige uke deltok mer enn tusen mennesker mot Belo Monte-utbygginen. Avatar-regissør James Cameron og skuespiller Sigourney Weaver blant demonstrantene.

Presidenten presser på

Utbyggingen av gigantdemningen er for lengst blitt en glovarm potet i brasiliansk innenrikspolitikk. For president Lula da Silva er denne saka blitt en prestisje-sak, mener mange av kritikerne hans.

Den nasjonale brasilianske utviklingsbanken har godkjent sluttfinansieringen av prosjektet. Banken uttaler at de vil finansiere opptil 80 prosent av de estimerte kostnadene på rundt 11,1 milliarder dollar via et lån over 30 år, skriver Dow Jones Newswires.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Xingu-indianere

Indianerne som bor langs Xingu synes det er trist at myndighetene ikke bryr seg om deres syn.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Dommer Carlos Almeida Campelo i den føderale retten i Altamira avsa 14. april i år en dom, som betyr at miljølisensen for Belo Monte-utbyggingen ble inndratt og at den planlagte anbudsrunden 20. april ikke kunne bli avholdt. Dette ble av miljøvernere, menneskerettighetsorganisasjoner og urfolk feiret som en delseier.

Brasils president Lula da Silva ville imidlertid presse gjennom prosjektet og brakte saka videre til den føderale nasjonale retten i Brasilia. Etter kun tre timers behandling ble den lavere rettens beslutning satt tilside og anbudsrunden kan dermed gå som planlagt, melder nettsiden fPcN interCultural .

Kampanjeorganisasjonen Amazon Watch har imidlertid ikke gitt seg.

Krigen er ennå ikke slutt. Vi er forpliktet til å støtte de brasilianske urfolkene, som så lenge har kjempet mot Belo Monte demningen, heter det i en melding sitert i BBC .

– En stor sak under valgkampen

Søndag 3. oktober 2010 blir en viktig dag for president Lula da Silva og andre politikere i Brasil. Da er det presidentvalg, valg til representantenes hus (Chamber of Deputies) og 54 plasser til det føderale senatet. Samtidig er det valg i alle 26 delstatene og i de føderale distriktene, blant annet velges det nye guvernører og nye statlige lovgivere.

– Dette kommer til å bli en veldig høyprofilert sak i lang, lang tid fremover. Den kommer helt sikkert også til å spille inn i valgkampen i Brasil. Blant annet De Grønne Partiet er veldig imot å bruke denslags gammeldags megademning til å lage strøm. De mener at det finnes mange alternativer, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.