Hopp til innhold

Grønt lys for Amazonas-demning

En føderal brasiliansk domstol ga fredag grønt lys for planene om å bygge en gigantdemning, som vil legge Amazonas-stammenes områder under vann.

Xingu-demonstrasjoner

Indianere demonstrerer mot Belo Monte utbyggingen.

Foto: Ricardo Moraes / Reuters/Scanpix

Dag Terje Andersen og Egil Olli i Brasil.

Stortingspresident Dag Terje Andersen og sametingspresident Egil Olli sammen med menneskerettighetsforkjemper Puiat Kayabi.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Vannkraftutbyggingsplanene har fått mye kritikk, blant annet fra kjente Hollywood-stjerner. Indianerne i området frykter at den planlagte utbyggingen kan gå ut over deres videre eksistens.

Fredagens rettskjennelse innebærer at en avgjørelse i en lavere rettsinnstans, om å nekte demningslisensen, nå ikke gjelder lenger og tillatelsen er nå gyldig og anbudsprosessen kan fortsette, opplyser en talsmann for den regionale føderale domstolen.

Trodde de hadde vunnet

Prosjektet på 11-milliarder dollar tar sikte på å bygge verdens tredje største vannkraftverk, og motstanderne av vannkraftutbygginen trodde tidlig i forrige uke at de hadde vunnet.

Sigourney Weaver

MOT GIGANTDEMNING: Sigourney Weaver.

Foto: Gabriel Bouys / Scanpix/AFP

Sent onsdag kveld stadfestet dommer Antonio Almeida Campel en forespørsel fra innenriksdepartementet i delstaten Para at fullmakter til å bygge Belo Monte-demningen i Xingu var trukket tilbake.

Demningen med en produksjonskapasitet på 11000 megawatt vil bety at rundt 500 kvadratkilometer av indianernes land legges under vann og vil kreve utgravninger tilsvarende arbeid som måtte til for å bygge Panamakanalen, ifølge det offentlige departementet.

Den amerikanske skuespilleren Sigourney Weaver og regissør James Cameron samt den britiske sangeren Sting, har kjempet for å stoppe vannkraftplanene og hadde hyllet onsdag avgjørelsen som en seier.

Byggeplanene tilbake på sporet

Det nasjonale elektrisitetsbyrået i Brasil sier at fredagens kjennelse i den føderale domstolen betyr at anbudsprosessen nå var tilbake på sporet.

James Cameron

MOT GIGANTDEMNING: James Cameron.

Foto: DAN STEINBERG / AP

– Alle stadier av prosessen er gjenåpnet, og de opprinnelige datoer og frister opprettholdes, hvor anbudsrunden som planlagt holdes neste tirsdag, heter det i uttalelsen fra elektrisitetsbyrået.

Belo Monte vil bli den nest største demningen i Brasil og den tredje største i verden, bak Itaipu demningen i det sørlige Brasil (14000 megawatt ) og det massive Three Gorges dam i Kina, som har en kapasitet på 18000 megawatt.

Tidlig fredag morgen sa stammelederen Luiz Xypaia til nyhetsbyrået AFP at den lavere rettsinstansens beslutning om å stoppe arbeidet var en seier for fornuften og han hyllet dette som en seier for urfolkene.

Korte nyheter

  • Unio-streiken trappes opp – Samisk videregående skole i Karasjok blant de berørte

    – Streiken får store konsekvenser for flere av elevene våre. Noen vil oppleve at de ikke får gjennomføre eksamener, sier rektor ved Samisk videregående skole i Karasjok, Susann Røkke.

    Unio har varslet opptrapping av streiken mandag og 17 av skolens lærere tas ut i streik.

    Elevene har også fått informasjon på skolens hjemmeside (ekstern lenke).

    Alle elevene må møte opp til vanlig tid mandag morgen.

    – Det er først i morgen vi kan offentliggjøre hvilke lærere som er i streik, og hvilke elever og skoleklasser som berøres, forklarer Røkke.

    Skolen har nærmere 90 elever i Karasjok og om lag 60 elever rundt om i Norge som får fjernundervisning i samisk.

    Rektor Susann Røkke
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Unio bargoheaitta: Muhtumat eai beasa eksameniid čađahit

    Unio bargoheaitta čuohcá hui olu ohppiide Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas ge. Muhtumat eai beasa eksámeniid ge čađahit, lohká skuvla rektor Susann Røkke.

    Ihtá iđida rájes servet 17 oahpaheaddji Kárášjogas ge dán bargoheaitagii.

    Fágasearvvit Akademikerne ja Unio dat álggahedje bearjadaga bargoheaitaga Norggas, go eai soabadan bargoaddin bálkkáid alde.

    Vuossárgga viiddiduvvo bargoheaitta ja earret eará gártet 17 bargi Sámedikkis ja 17 oahpaheaddji Sámi joatkkajovllas Kárášjogas searvat bargoheaitagii.

    Røkke sáhttá easkka ihttin juohkit ohppiide dárkilat dieđuid dan birra geaidda bargoheaitta čuohcá, go easkka ihttin iđđes lea almmolaš geat dat leat dat 17 oahpaheaddji geat ihttin servet bargoheaitagii.

    Skuvlla lea iežas digitála lávddiin juohkán ohppiide dieđuid bargoheaitaga birra. Buot oahppit galget ihttin boahtit skuvlii nu go dábálaččat (sami.vgs.no).

    Bargoheaitta čuohcá maiddái ohppiide miehtá Norgga geaidda Sámi joatkkaskuvla fállá gáiddusoahpahusa sámegielas.

    Sámedikki direktevra, Inger Marit Eira-Åhrén, lea maid NRK sápmái dovddahan ahte bargoheaitta dáidá earret eará čuohcat Sámediggái dainna lágiin ahte sis unnu kapasitehta.

    Rektor Susann Røkke
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Jillen-Njaarke ja Øyfjellet Wind AS ihttin dikkis

    Helgelándda diggegottis Musseres Nordlánddas álgá ihttin diggi mas lea áššin bieggafápmohuksen guovllus gokko boazodoallit johtet iežaset bohccuiguin guottetbáikái.

    Dikkis deaivvadit Jillen-Njaarke orohaga boazodoallit ja bieggáfápmu huksejeaddji Øyfjellet Wind AS.

    Åajvaeries Musseres dat leat 72 bieggaturbiinna huksejuvvon dakko gokko orohat láve johtit guottetbáikái giđđat.

    Diggi galgá earret eará vástidit guokte gažaldaga:

    1) Leat go bieggaturbiinnat huksejuvvon lobálaš konsešuvnnain, man vuođul stáhta maid de lea addán dien guovllu bieggafápmoindustriija doibmii, aisttan eksproprieren guovllu industriija doibmii.

    2) Jos gávnnahit ahte konsešuvdna lea lobálaš, de galgá diggi maid vástidit man stuorra buhtadusa dahje vahátmávssu boazodoallit galget oažžut dan ovddas go sin giđđajohtingeaidnu lea stáhta bealis addojuvvon eará atnui.

    Orohat čuoččuha ahte konsešuvdna ii leat lobálaš, ja huksejeaddji ges čuoččuha ahte buot lea mannan čallát mielde ja ahte konsešuvdna lea lobálaš.

    Ovdalis leat sámi politihkkárat ja earát almmolaččat dovddahan ahte dát ášši muittuha Fovse ášši máttasámis, maid máttasámi boazodoallit vuite Alimusrievttis.

    Dikki oktavuođas lea maid doarjjaakšuvnna Musseres.

    Dát nu gohčoduvvon Åajvaerie-diggi bistá geassemánu 13. beaivve rádjai.