Hopp til innhold

– Vi beklager dette sterkt

For første gang sa Marie Therese Nordsletta Aslaksen noe om reiseregning-skandalen.

Marie Therese Nordsletta Aslaksen og Jarle Jonassen

Marie T. Nordsletta Aslaksen og Jarle Jonassen ledet Sametingets plenumsmøte i formiddag.

Foto: Sara Marja Magga/Sametinget

Dette skjedde på Sametinget i formiddag. Nordsletta Aslaksen representerer samme liste som Johan Mikkel Sara: «Samer bosatt i Sør-Norge» (SBS).

– Vi beklager sterkt at det har skjedd. Vi beklager sterkt at Johan Mikkel Sara har oppgitt gale opplysninger i reiseregningene, sa hun.

– Skal rydde opp

Nordsletta Aslaksen har fram til i dag forholdt seg taus om saken. Etter at hun ble utfordret av NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo, tok hun replikk.

– For meg har det ikke vært naturlig å ta opp dette i media ettersom jeg er i møtelederskapet. Jeg ble ikke klar over dette før jeg fikk beskjed fra presidenten. Styret i SBS skal behandle denne saken i neste uke, og vi skal rydde opp, sa hun fra Sametingets talerstol.

Keskitalo som er tilbake som parlamentarisk leder for NSR, var fornøyd:

– Jeg er glad for at SBS nå redegjør hva de skal gjøre, sa hun.

– Innrømmet brudd

Sametingspresident Egil Olli (Ap) orienterte om reiseregning-skandalen under åpningen av plenumsmøtet som startet i dag. Han ga uttrykk for at dette er en tung og vanskelig sak.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Etter at NRK Sápmi offentliggjorde saken var det naturlig for meg å ta kontakt med Johan Mikkel Sara. Som dere sikkert har hørt, førte dette til at han valgte å anmelde seg selv. Slik har han innrømmet å ha brutt reglene. Det er svært viktig at vi alle vet at det ikke er tillatt å skrive regninger som ikke er korrekte, sa Olli i redegjørelsen.

Bakgrunnen for orienteringen er NRKs avsløringer om reiseregningene til Johan Mikkel Sara . Han fikk utbetalt nesten 47.000 kroner i 2009 fra Sametinget. Dette var kjøregodtgjørelse for å ha kjørt Oslo-Karasjok tur/retur sju ganger i forbindelse med ulike sametingsmøter.

I forrige uke anmelte Sara seg selv til politiet . Han innrømmet overfor Sametinget at han hadde fløyet til priser som var langt lavere enn det han fikk gjennom kjøregodtgjørelse.

Var klar med politianmeldelse

Aili Keskitalo (NSR) viste til hva sametingspresidenten sa til media i forrige uke om at Johan Mikkel Sara måtte frasi seg alle politiske verv.

– Nå virker det som om presidenten forsøker å komme seg unna dette, sa hun.

President Olli tilbakeviste at han ikke tok saken alvorlig nok.

– Jeg kan ikke forstå at jeg bagatelliserer denne saken. Vi har tatt dette svært alvorlig, og inngikk en dialog med Sara. Han valgte selv å gå til politiet, men hadde ikke han gjort dette ville vi ha anmeldt ham. Dette viser at vi har tatt denne saken svært alvorlig. Vi må imidlertid også ha de menneskelige sidene ved denne saken i tankene, sa Olli.

NSRs Åge Nordkild ba også om en nærmere forklaring til hvordan Sara skulle fjernes fra de politiske vervene.

– Hans viktigste verv er jo som vararepresentant på Sametinget. Hvordan har sametingspresidenten tenkt å fjerne Sara fra dette vervet, spurte Nordkild.

Olli svarte med vise til at det ikke var hans oppgave:

– Dette er opp til Sametinget selv å avgjøre, sa han.

– Ikke gjør dette til et uverdig spill

Aps Jørn Are Gaski mente det var viktig å være klar over hvilke type politiske verv det var snakk om når man viste til presidentens krav:

– Dette gjelder de organisatoriske verv, og ikke de parlamentariske vervene. Nå må ikke vikle oss inn i et uverdig parlamentarisk spill. Vi synes alle at det er forkastelig det Johan Mikkel Sara har gjort, og han må stå til ansvar for det. Det er han som har gjort det, og da må man begrense dette til det. I tillegg har vi stilt krav til at «Samer bosatt i Sør-Norge» rydder opp i egne rekker, sa Gaski.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK