Hopp til innhold

– Samisk kunst vekker oppsikt og behovet for et samisk kunstmuseum er skrikende

Nasjonalmuseets avdelingsdirektør for samtidskunst er overveldet over hvor populært samisk samtidskunst er i verden for tiden. Samtidig synes hun det er trist at publikum har liten tilgang til det meste av denne kunsten.

Sabrina van der Ley

Nasjonalmuseets avdelingsdirektør, Sabrina van der Ley, sier det er mye spennende som skjer i samisk samtidskunst.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg liker det jeg ser, men kunst må jo frem i lyset. For oss, vi er jo sånne Nerds vi museumsfolk, så vi liker det å se all den rikdommen som finnes i magasinet, men det må jo ut i utstillingslokaler, sier avdelingsdirektør for samtidskunst i Nasjonalmuseet, Sabrina van der Ley, til NRK Sápmi.

Nasjonalmuseets samling består av rundt 400.000 objekter av kunst, arkitektur og design.

I dag og i morgen er van der Ley sammen med kuratorene Randi Godø og Stina Högkvist på studiebesøk i Karasjok. Her besøker de blant annet Samisk kunstmagasin, som er en del av museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat.

I dette magasinet oppbevares størsteparten av de 1325 verkene, som gjennom årenes løp er blitt kjøpt inn av Sametinget.

– Kunsten er jo laget for å bli sett. Det må på plass et ordenlig kunstmuseum, hvor det kan vises, sier van der Ley.

Global interesse for samisk kunst

Samisk kunst er av global interesse. Seks samiske kunstnere har deltatt på Documenta 14 i år, i Athen og Kassel.

Máret Ánne Sara fra Kautokeino sin kunst har blitt trukket frem som en av de utstillingene som skiller seg spesielt ut, og som har fått mye omtale under åpningshelgen i Tyskland.

Máret Ánne Sara

Máret Ánne Sara har med sitt verk «Pile o Sápmi» fått mye oppmerksomhet i Tyskland.

Foto: Anne Olli

Britta Marakatt-Labbas 24 meter lange kunstverk ble vist spesielt fram til blant annet Bundespräsident Frank-Walter Steinmeier under hans besøk i Kassel 10. juni.

– Samisk kunst blir sett på som spennende og annerledes. Derfor er det økende interesse for denne kunsten ute i verden, opplyser Sabrina van der Ley.

Håper å få bygge snart

I 2010 laget RiddoDuottarMuseat (RDM) en rapport, der det ble skissert en romplan og en kostnadsoversikt over et fretidig samisk kunstmuseum i Karasjok.

I planen foreslås det at kunstmuseet skal samlokaliseres med den ekstisterende bygningen til De Samiske Samlinger (DSS) i Karasjok.

Et nybygg inklusive kunstnerisk utsmykning og en totalrenovering av bygget til De Samiske Samlinger ble da anslått å koste 309 millioner kroner.

De samiske samlinger, Karasjok

Her ved De Samiske Samlinger i Karasjok skal det nye samiske kunstmuseet etter planene ligge. Det eksisterende museumsbygget skal også totalrenoveres.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– På fredag skal vi ha et møte med Sametinget for å få midler til et forprosjekt, der vi blant annet får justert kostnadsoverslaget til det prosjektet vil koste i 2018 eller 2019. Da håper vi å kunne starte prosessen med å få prosjektet godkjent, finansiert og bygget, forklarer direktør Anne May Olli i RDM.

Anne May Olli og Stina Högkvist

Museumsdirektør Anne May Olli (t.v.) og konservator Stina Högkvist (t.h.) hadde mye å snakke om i dag.

Samisk kunstmuseum er av Sametinget prioritert som nummer tre av nasjonale samiske kulturbygg. På første plass er Saemien Sijte i Snåsa og på andre Beaivváš samiske nasjonalteater.

Store kontraster

Det er store kontraster mellom virkeligheten til Nasjonalmuseet og det RiddoDuottarMuseat opplever.

Mens Nasjonalmuseet nå planlegger et nybygg til 6 milliarder kroner, som skal bli like stort som 14 fotallbaner, er byggestart for Samisk kunstmuseum fortsatt i det blå.

Utredning om Samisk kunstmuseum

Denne rapporten om Samisk kunstmuseum i Karasjok ble laget i 2010. Byggestart for prosjektet er fortsatt i det uvisse.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

RiddoDuottarMuseat er en museumssammenslutning for fire samiske museer i Finnmark. De mottar årlig en støtte fra staten på 11 millioner kroner. Til sammenligning får Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø 22 millioner kroner i støtte.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK