Hopp til innhold

Trekker seg på grunn av skittent spill, hersketeknikker og manipulasjon

Charis Ann Gullickson gikk inn i styret i Nordnorsk kunstmuseum med et håp om å utgjøre en positiv forskjell. Etter elleve måneder har hun fått nok.

Charis Gullickson

TREKKER SEG: Charis Ann Gullickson godtar ikke det skitne spillet i styret til Nordnorsk kunstmuseum.

Foto: Kenneth Hætta

– Det har vært belastende å delta i et styrerom preget av skittent spill, tilsidesettelse av vanlig moral og etikk, og bruk av hersketeknikker og manipulasjon, skriver Gullickson i en pressemelding.

Grete Ellingsen, statsråd i kommunal- og moderniseringsdepartementet

KJENNER SEG IKKE IGJEN: Styreleder Grete Ellingsen.

Foto: Torbjørn Tandberg

Hun har vært ansattrepresentant i Nordnorsk kunstmuseums styre siden april 2020. Hun har vært ansatt i museet siden 2008.

– Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i hennes beskrivelse, sier styreleder Grete Ellingsen til NRK.

Også Sigrid Høyforsslett Bjørbæk og vara Ina Otzko opplyser i dag de trekker seg.

Administrasjonsleder Bodil Kjelstrup trakk seg i februar.

Direktøren ble plutselig sparket

For ett år siden fikk den tidligere museumsdirektøren, Jérémie McGowan sparken og måtte gå på dagen.

McGowan selv hevder han ble sagt opp fordi han satset på samisk kunst. Det er det flere som har støttet ham i. Likevel endte oppsigelsen i rettssak, som direktøren tapte.

Jérémie McGowan

STRIDENS KJERNE: Tidligere direktør Jérémie McGowan.

Foto: Marius Fiskum

I 2017 laget Nordnorsk kunstmuseum et fiktivt samisk kunstmuseum, vant prisen for Årets museum og oppnådde publikumsrekord, med McGowan som direktør.

– Jeg opplever et styreflertall i utakt med befolkningen. Et styreflertall som ikke evner å ha museets samfunnsrolle og kunstens premisser i fokus, skriver Gullickson.

Styrelederen noterer at to styremedlemmer og et varamedlem oppnevnt av kunstnerorganisasjonene og de ansatte har valgt å stille sine plasser til disposisjon. Hun sier at de begrunner med at det vil være bedre for utviklingen av museet.

– Nye styremedlemmer vil bli oppnevnt og inntil da vil styret uansett være beslutningsdyktig. Styret fortsetter arbeidet med å utvikle museet i tråd med sitt formål, uttaler Ellingsen.

Betent sak

Denne saken er skikkelig betent. Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) uttalte seg offentlig og ble truet med søksmål.

Kulturdepartementet velger ut tre av seks styremedlemmer og tre av seks varamedlemmer.

Stortingets muntlig spørretime

TRUET MED SØKSMÅL: Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Myrseth ber kulturministeren rydd opp i det hun kaller for kaos. Kulturminister Abid Raja (V) vil ikke kommentere saken.

– Jeg tror alle som har fulgt saken synes den er absurd. Spesielt de siste dagene hvor man ytrer seg i en offentlig debatt, og blir av museets advokat bedt om å trekke uttalelsen, sier Myrseth.

Samisk kunstnerforbund ønsker å avslutte samarbeidet med Nordnorsk kunstmuseum om utdeling av Savio-prisen.

Forbundet mener det er lunkne holdninger til samisk kunst i museets styrende organer.

Spleis for McGowan

Kulturprofiler har startet en Spleis-auksjon for McGowan. Målet er å samle inn over en halv million kroner.

Martha Otte

STØTTER MCGOWAN: Martha Otte.

Foto: Sigve Nedredal/frilanser

Tidligere varamedlem i Nordnorsk kunstmuseum-styret og pensjonert festivalsjef, Martha Otte er en av fire som står bak.

– Vi er veldig opptatte av at Jérémie ikke skal bli stående alene med prosessen, sier Otte.

I skrivende stund er det samlet inn 156.383 kroner.

Mari Boine

STØTTER MCGOWAN: Mari Boine.

Foto: Heiko Junge / NTB

Den samiske verdensstjernen Mari Boine støtter innsamlingen.

– McGowan har stått opp for samisk kunst. Han har synliggjort den på en forbilledlig måte, mener Boine.

Hun mener at holdningene i denne saken er skremmende.

– Vi må ta avstand til slike anti-samiske holdninger som ligger i bunnen. Jeg tror McGowan gikk inn i et minefelt, som er der, men som vi ikke snakker om. Derfor vil jeg støtte ham. Han bør ikke stå alene, understreker Boine.

Korte nyheter

  • NSR ii leat duhtavaš bušeahttaárvalusain: – Sámi áigumušaid haga

    Les på norsk.

    Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.

    Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».

    Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.

    – Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.

    Anne Henriette Nilut
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • NSR er misfornøyd med budsjettforslaget: – Uten samiske ambisjoner

    Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.

    Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».

    I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.

    – Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.

  • UiT om forslaget til statsbudsjett: – Fornøyd

    – Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

    Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

    – Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.

    Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.

    – Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.

    – Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

    Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.

    UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

    I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.

    Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

    – De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.

    rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
    Foto: David Jensen/UiT