Luer fra fortiden gir moderne samekvinner styrke

Loga sámegillii.

Om man spør hvilken som helst same hva det betyr for dem å ha kofte på, svarer mange at de føler seg stolte. At de retter ryggen og føler seg sterkere enn med «vanlige» klær.

Og ingenting viser vel bedre hvor samene har sin tilhørighet. Kofte, fottøy, bånd, sjal og annet tilbehør har sterke og lange tradisjoner knyttet til bruken av dem.

I moderne tid har de tradisjonelle samiske plaggene gått gjennom endringer, og man snakker gjerne om mote eller trend også om disse tradisjonsrike plaggene. ​​​​​

Særlig ett lite plagg ser man oftere og oftere – den samiske kvinnelua.

Ládjogahpir, gobbagahpir, tjohpe og skupmot er noen av de samiske navnene som kvinneluer kan ha.

De to førstnevnte luene, ládjogahpir og gobbagahpir, sluttet kvinner å bruke over en lengre periode som en direkte påvirkning fra storsamfunnet. Kristendom og fornorskning nevnes i bøker som årsak til at luene forsvant.

Samiske luer kan dukke opp der man minst venter det. På Toten oppdaget fotograf Per Heimly hornluer i et gammelt maleri fra 1800-tallet.

Kjenner at lua gir styrke

En av luene som flere skaffer seg eller syr selv, er hornlua – ládjogahpir. Lenge var lua nærmest kun å finne på museum, men nå ser man den stadig oftere i bruk.

I vinter fikk TV-seerne se at Mari Boine hadde på seg en slik lue da hun fremførte sangen «Mother». Boine er en av flere kjente samiske kvinner som bruker hornlue i visse sammenhenger, og det ser ut til at det nå er litt trendy å ha lue på.

På sin siste plate har Mari en sang om hornlua, med tittelen «Čiŋadan gahpiriin»​. Der synger hun at bærer hornlua til ære for sine formødre og dem som har gitt den nytt liv.

En annen profilert samisk kvinne er sametingspresident Silje Karine Muotka. Hun skaffet seg hornlue i 2008.

– Jeg tenker på mine formødre, og at de brukte den. Derfor synes jeg den gjør mitt antrekk komplett, forteller hun.

Silje Karine forteller at hun velger hornlue de gangene hun trenger styrke inni seg. Der hun vet at hun må være sterk og tydelig i budskapet sitt om ting som angår samisk kultur og samfunn.

Selv har hun fått kommentarer fra enkelte som reagerer på at hun bruker hornlua. Det synes hun ikke er rart, fordi hun vet at det er mange fordommer knyttet til den.

– Jeg tror at religion og kristendom er så sterkt historisk knyttet til hornlua, og det gjør at ikke alle liker å se at den er tatt i bruk igjen, sier Silje Karine Muotka.

Det er ikke bare gamle luer som kan provosere. Charlotte ble lei av samehets på nett, og sydde en kofte med stygge kommentarer om samer.

Forteller om luas mørke historie i film

Regissør Elle Márjá Eira hadde hørt litt om den hornformede lua, og ble mer nysgjerrig på den.

I 2011 begynte hun å lete etter mer informasjon om den, og oppdaget etter hvert at historien til kvinnelua er ganske mørk og dyster.

– Jeg fant informasjon i noen skrifter på Sametingets bibliotek om at folk ble utsatt for grov vold på grunn av hornlua, og at noen muligens ble drept på grunn av den, forteller regissøren.

I kortfilmen «Iđitsilba» (2015) får man se at samejenta Majjen blir fratatt lua si av presten. Og Elle Márjá forteller at hun ønsket å vise nettopp dette, at man med tvang tok fra kvinner et tradisjonelt klesplagg.

At en lue kunne påstås å være djevelens bolig er noe hun undret seg over, og derfor brukte hun flere år på å skrive manus og å gjøre filmen ferdig.

Etter at filmen kom ut, har Elle Márjá opplevd at folk spøker om at hun har skapt en ny trend i Sápmi, ved at hornlua ble synliggjort i filmen hennes.

Selv har Elle Márjá to hornluer, og som artist bruker hun dem som del av sceneantrekket sitt av og til.

Elle Márjá føler at hun har formødrene sine med seg når hun har lua på, og sier at hun nå har tatt lua tilbake. At den blir et dagligdags plagg igjen.

Hun synes det er flott å høre at sametingspresidenten bruker den for å finne styrke, og at man hører om unge samejenter som lærer seg å sy slike luer.

– Jeg synes det er herlig å se at hornlue er noe unge jenter ønsker å sy til seg selv, for jeg synes den er så tøff, sier Elle Márjá Eira.

Gobbagahpir på catwalken

I 1920 var det nesten ingen som brukte «gobbagahpir» i Nord-Troms, men nå, over hundre år senere, er denne lua å se stadig oftere. Gobbagahpir kalles «duorran» i enkelte områder.

Designer Ramona Salo Myrseth er fra Birtavarre, og hun er en av dem som bruker lua. Hun kan ha den på seg på bytur, selv om hun ikke har kofte på.

Designeren bruker ikke lua bare privat, men også som tilbehør i motevisninger. Disse luene syr hun i litt utradisjonelle farger og stoff.

– Som designer jobber jeg vanligvis med store plagg. Lua er ikke stor, og den er lett å sy. Derfor leker jeg meg litt med den, uten å endre på formen, forteller Ramona.

Designeren tenker at de samekvinnene som nå henter frem de gamle luene er forbilder.

De samiske luene vises i positivt lys, og viser kvinnelig styrke. Det at man tar tilbake ting i samisk kultur er på en måte å ta tilbake makta, synes hun.

– Jeg tvilte selv da jeg var yngre på om jeg skulle bruke lue. Det virket som om det kun var de eldre damene som brukte lue den gangen, forteller Ramona.

Men hun gleder seg over at så mange yngre samejenter bruker lue nå til dags, fordi det påvirker trender når de unge bruker enkelte plagg. Å bruke lue er et slags statement, ifølge henne.

– Selv føler jeg meg litt høyere med lue på, og at jeg står mer rakrygget, sier Ramona Salo Myrseth.

De siste tjue årene har man sett at stadig flere lærer seg å sy luer som ikke har vært i bruk på over 150 år.

Fra Oslo tilbake til Sápmi

De aller eldste luene har ikke vært i samiske hender på lang tid. De har blitt oppbevart på Norsk Folkemuseum i Oslo i lang tid.

Takket være tilbakeføringsprosjektet Bååstede vender luene og mange andre gamle gjenstander tilbake til Sápmi.

På Kautokeino bygdetun har de siden 2019 hatt en hornlue datert 1840-tallet. Denne lua kan stilles ut når de får godkjente glassmontre til museet.

Inntil videre må hornlua, sammen med andre gamle gjenstander, oppbevares i magasiner, og dermed kan ikke gjestene se den med egne øyne.

Museumsleder Johan Aslak Hætta synes det er moro å se at så mange samekvinner bruker luer sydd etter gamle mønstre. At lua kommer tilbake fra glemselen.

– Jeg synes det er tøffe kvinner som bruker disse luene. Og det hadde vært moro hvis flere gjorde det samme som dem, sier Johan Aslak.

De gamle luene er viktige elementer av historien, og er synlige bevis på deler av samenes hverdagsliv, ifølge museumslederen.

Han mener at et folk trenger å ivareta sin kultur, og kjenne sin historie for å styrke identiteten sin.