Hopp til innhold

Luer fra fortiden gir moderne samekvinner styrke

Det å bære lue har ikke alltid vært dagligdags i det moderne Sápmi, men nå kan kanskje kjente samiske kvinner skape nye trender. Kofteluene hentes stadig oftere ut av skapet.

Samiske luer
Foto: Fotomontasje / NRK

Loga sámegillii.

Om man spør hvilken som helst same hva det betyr for dem å ha kofte på, svarer mange at de føler seg stolte. At de retter ryggen og føler seg sterkere enn med «vanlige» klær.

Og ingenting viser vel bedre hvor samene har sin tilhørighet. Kofte, fottøy, bånd, sjal og annet tilbehør har sterke og lange tradisjoner knyttet til bruken av dem.

I moderne tid har de tradisjonelle samiske plaggene gått gjennom endringer, og man snakker gjerne om mote eller trend også om disse tradisjonsrike plaggene. ​​​​​

Særlig ett lite plagg ser man oftere og oftere – den samiske kvinnelua.

Ella Marie Hætta Isaksen med gammeldags lue på (skupmot)

Artist Ella Marie Hætta Isaksen har på seg en «skupmot», som før i tiden ble brukt som overtrekkslue. Altså oppå finlua for å beskytte den. Denne luetypen veier lite og er sydd etter hodefasongen.

Foto: Privat foto
Festivalsjef for Riddu Riđđu, Sajje Solbakk.

Festivalsjef i Riddu Riđđu Sajje Solbakk har på seg kofte og lue fra Kåfjord i Nord-Troms. Lua kalles «gobbagahpir», og før i tiden kunne den fylles med gress for å øke volum og høyde på den.

Foto: Håkon Mudenia / NRK
Arvvas, Sara Marielle Gaup Beaska og Steinar Raknes

Joiker og artist Sara Marielle Gaup Beaska sammen med makker Steinar Raknes i duoen Arvvas. Hun har på seg kofte fra Gratangen i Troms og lua kalles «duorran». Slike luer finnes også på svensk side av Sápmi.

Foto: Pressebilde
Maja Kristine Jåma (NSR)

Politiker Maja Kristina Jåma har på seg sørsamisk lue, kalt «tjohpe». Tradisjonelt har kvinner røde luer, mens menn har blå.

Foto: Sametinget
Sofia Jannok

Artist og skuespiller Sofia Jannok under innspillingen av filmen «Ellos eatnu - La elva leve». Hun har på seg en variant av «skupmot», som også brukes i svensk Sápmi.

Foto: Piera Balto / NRK
Trine Lise Olsen.

Komiker Trine Lise Olsen hadde på seg hornlue som en del av forestillingen «Den lille stemmen». Olsen er fra Porsanger kommune, og gamle tegninger og bilder derfra viser at slike luer var i bruk også der før i tiden.

Foto: Skjemdump
Marja Helena Fjellheim Mortensson

Den sørsamiske artisten Marja Mortensson opptrer under plenum på Sametinget i Karasjok. Hun har på seg kofte og lue (tjohpe) fra sitt hjemområde Engerdal.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Bilde

Bilde fra filmen Kautokeinoopprøret (2008). I den filmen fikk man se klær slik de skal ha sett ut i 1852, da opprøret fant sted. Kvinnene på bildet har «skupmot» på seg.

Foto: Sandrew Metronome

Ládjogahpir, gobbagahpir, tjohpe og skupmot er noen av de samiske navnene som kvinneluer kan ha.

De to førstnevnte luene, ládjogahpir og gobbagahpir, sluttet kvinner å bruke over en lengre periode som en direkte påvirkning fra storsamfunnet. Kristendom og fornorskning nevnes i bøker som årsak til at luene forsvant.

Samiske luer kan dukke opp der man minst venter det. På Toten oppdaget fotograf Per Heimly hornluer i et gammelt maleri fra 1800-tallet.

Kjenner at lua gir styrke

En av luene som flere skaffer seg eller syr selv, er hornlua – ládjogahpir. Lenge var lua nærmest kun å finne på museum, men nå ser man den stadig oftere i bruk.

I vinter fikk TV-seerne se at Mari Boine hadde på seg en slik lue da hun fremførte sangen «Mother». Boine er en av flere kjente samiske kvinner som bruker hornlue i visse sammenhenger, og det ser ut til at det nå er litt trendy å ha lue på.

Mari Boine med hornlue

Mari Boine er stolt over sin hornlue.

Foto: Knut Bry

På sin siste plate har Mari en sang om hornlua, med tittelen «Čiŋadan gahpiriin»​. Der synger hun at bærer hornlua til ære for sine formødre og dem som har gitt den nytt liv.

I stand tall in the Sami hat
that my sister sewed for me
a copy of our matriarch’s
strength flows from each seam


My head holds high the horned hat
in defense of all who are small
Its power was forbidden
to our women in the old days

Kerttu Vuolab/Mari Boine Oversettelse av sangen «Čiŋadan gahpiriin»

En annen profilert samisk kvinne er sametingspresident Silje Karine Muotka. Hun skaffet seg hornlue i 2008.

Jeg tenker på mine formødre, og at de brukte den. Derfor synes jeg den gjør mitt antrekk komplett, forteller hun.

Silje Karine forteller at hun velger hornlue de gangene hun trenger styrke inni seg. Der hun vet at hun må være sterk og tydelig i budskapet sitt om ting som angår samisk kultur og samfunn.

Støre + Muotka Sametinget

Sametingspresident Silje Karine Muotka sammen med statsminister Jonas Gahr Støre i Sametingets plenumssal i Karasjok. Her har Muotka valgt å bruke hornlua.

Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK

Selv har hun fått kommentarer fra enkelte som reagerer på at hun bruker hornlua. Det synes hun ikke er rart, fordi hun vet at det er mange fordommer knyttet til den.

Jeg tror at religion og kristendom er så sterkt historisk knyttet til hornlua, og det gjør at ikke alle liker å se at den er tatt i bruk igjen, sier Silje Karine Muotka.

Det er ikke bare gamle luer som kan provosere. Charlotte ble lei av samehets på nett, og sydde en kofte med stygge kommentarer om samer.

Forteller om luas mørke historie i film

Regissør Elle Márjá Eira hadde hørt litt om den hornformede lua, og ble mer nysgjerrig på den.

I 2011 begynte hun å lete etter mer informasjon om den, og oppdaget etter hvert at historien til kvinnelua er ganske mørk og dyster.

– Jeg fant informasjon i noen skrifter på Sametingets bibliotek om at folk ble utsatt for grov vold på grunn av hornlua, og at noen muligens ble drept på grunn av den, forteller regissøren.

Elle Márjá Eira utenfor Kautokeino kirke. Har på seg hornlue

Elle Márjá Eira synes at dagens samiske kvinner må få velge selv når de vil ha på seg hornlue, så lenge de selv føler at det er greit.

Foto: Jarle Hagen

I kortfilmen «Iđitsilba» (2015) får man se at samejenta Majjen blir fratatt lua si av presten. Og Elle Márjá forteller at hun ønsket å vise nettopp dette, at man med tvang tok fra kvinner et tradisjonelt klesplagg.

At en lue kunne påstås å være djevelens bolig er noe hun undret seg over, og derfor brukte hun flere år på å skrive manus og å gjøre filmen ferdig.

Etter at filmen kom ut, har Elle Márjá opplevd at folk spøker om at hun har skapt en ny trend i Sápmi, ved at hornlua ble synliggjort i filmen hennes.

Selv har Elle Márjá to hornluer, og som artist bruker hun dem som del av sceneantrekket sitt av og til.

Iđitsilba, Elle Márjá Eira

Majjen forsøker å rømme fra dem som vil ta hornlua fra henne.

Foto: Johan Mathis Gaup / Pressebilde

Elle Márjá føler at hun har formødrene sine med seg når hun har lua på, og sier at hun nå har tatt lua tilbake. At den blir et dagligdags plagg igjen.

Hun synes det er flott å høre at sametingspresidenten bruker den for å finne styrke, og at man hører om unge samejenter som lærer seg å sy slike luer.

– Jeg synes det er herlig å se at hornlue er noe unge jenter ønsker å sy til seg selv, for jeg synes den er så tøff, sier Elle Márjá Eira.

Gobbagahpir på catwalken

I 1920 var det nesten ingen som brukte «gobbagahpir» i Nord-Troms, men nå, over hundre år senere, er denne lua å se stadig oftere. Gobbagahpir kalles «duorran» i enkelte områder.

Designer Ramona Salo Myrseth er fra Birtavarre, og hun er en av dem som bruker lua. Hun kan ha den på seg på bytur, selv om hun ikke har kofte på.

Ramona Salo Myrseth holder kurs i redesign på Riddu.

Ramona Salo Myrseth holdt redesignkurs på urfolksfestivalen Riddu Riđđu i 2023. Der sydde deltakerne også luer, og kurset var veldig populært, forteller hun.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Designeren bruker ikke lua bare privat, men også som tilbehør i motevisninger. Disse luene syr hun i litt utradisjonelle farger og stoff.

– Som designer jobber jeg vanligvis med store plagg. Lua er ikke stor, og den er lett å sy. Derfor leker jeg meg litt med den, uten å endre på formen, forteller Ramona.

Designeren tenker at de samekvinnene som nå henter frem de gamle luene er forbilder.

De samiske luene vises i positivt lys, og viser kvinnelig styrke. Det at man tar tilbake ting i samisk kultur er på en måte å ta tilbake makta, synes hun.

– Jeg tvilte selv da jeg var yngre på om jeg skulle bruke lue. Det virket som om det kun var de eldre damene som brukte lue den gangen, forteller Ramona.

Fra moteshow. Modellen har på seg klær og samisk lue, (gobbagahpir) designet av Ramona Salo

Modellen har på seg antrekk designet av Ramona Salo Myrseth. På hodet har hun gobbagahpir i litt utradisjonelle farger og stoff.

Foto: Michal Ures / VADIM KRAMER

Men hun gleder seg over at så mange yngre samejenter bruker lue nå til dags, fordi det påvirker trender når de unge bruker enkelte plagg. Å bruke lue er et slags statement, ifølge henne.

– Selv føler jeg meg litt høyere med lue på, og at jeg står mer rakrygget, sier Ramona Salo Myrseth.

De siste tjue årene har man sett at stadig flere lærer seg å sy luer som ikke har vært i bruk på over 150 år.

Fra Oslo tilbake til Sápmi

De aller eldste luene har ikke vært i samiske hender på lang tid. De har blitt oppbevart på Norsk Folkemuseum i Oslo i lang tid.

Takket være tilbakeføringsprosjektet Bååstede vender luene og mange andre gamle gjenstander tilbake til Sápmi.

På Kautokeino bygdetun har de siden 2019 hatt en hornlue datert 1840-tallet. Denne lua kan stilles ut når de får godkjente glassmontre til museet.

Inntil videre må hornlua, sammen med andre gamle gjenstander, oppbevares i magasiner, og dermed kan ikke gjestene se den med egne øyne.

Museumsleder Johan Aslak Hætta holder en hornlue fra 1800-tallet

Denne lua er fra ca 1840 og befinner seg på Kautokeino bygdetun. Museumsleder Johan Aslak Hætta sier det er viktig å ha lua i Sápmi, så man har synlige gjenstander på gammel samisk historie.

Hornlue som magasineres i Kautokeino

Hornlua har vært på Norsk folkemuseum frem til 2019, og ble tilbakeført til Sápmi som en del av prosjektet Bååstede. Den er merket med «Finnmark ukjent», og man vet ikke hvem den tilhørte og eksakt hvor den kommer fra.

Museumsleder Johan Aslak Hætta synes det er moro å se at så mange samekvinner bruker luer sydd etter gamle mønstre. At lua kommer tilbake fra glemselen.

– Jeg synes det er tøffe kvinner som bruker disse luene. Og det hadde vært moro hvis flere gjorde det samme som dem, sier Johan Aslak.

De gamle luene er viktige elementer av historien, og er synlige bevis på deler av samenes hverdagsliv, ifølge museumslederen.

Han mener at et folk trenger å ivareta sin kultur, og kjenne sin historie for å styrke identiteten sin.

Hva kan du om samiske luer? Ta testen her! Hvorfra kommer disse luene?

Samiske hodeplagg

Korte nyheter

  • Stuerebe vaahra mïereskurkide Trööndelaagesne

    Meteorolåågeles instituhte jeahta vaahra mïereskurkide Trööndelaagesne jïh Helgelandesne stuerebe sjïdteme. Daelie vaahra lea oraansje daltesisnie.

    Skåajje jïh kraesie radtjoes bualajehtjieh, jïh stoerre dajvh maahta bueledh.

    Stor skogbrannfare
    Foto: Meteorologisk instutt
  • Skogbrannfaren øker i Trøndelag

    Meteorologisk institutt hever skogbrannfaren i Trøndelag og sør på Helgelandskysten til oransje nivå. Det betyr at det skal veldig lite til for at det begynner å brenne i marka og at store områder kan bli berørt om det tar fyr.
    Onsdag satte DSB inn flere helikopter i beredskap for å bekjempe eventuelle branner.

    Stor skogbrannfare
    Foto: Meteorologisk instutt
  • Uttrykker bekymring

    Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge vedtok enstemmig torsdag å uttrykke bekymring for «den alvorlige økonomiske situasjonen sykehuset er i».

    Det ble klart under styremøtet, som avholdes på sykehuset i Harstad torsdag.

    En fersk analyse anslår et negativt budsjettavvik på 324 millioner kroner for UNN i 2024.

    unn styremøte i Harstad
    Foto: Henrik Einangshaug / NRK