Hopp til innhold

Oppgitt av at Norge vil gi nabolandet innflytelse på sjølaksefisket på norsk side

– Det er meget overraskende at man vil gi en annen stat anledning til å være med å bestemme i Norge – jeg har aldri hørt maken, sier sjølaksefisker.

Fjordlaksefisker Reidar Larsen, Šuorsjohka i Tana

SKEPTISK TIL AVTALEFORSLAG: Mangeårig sjølaksefisker Reidar Larsen fra Šuoššjohka i Tanafjorden.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Siden 1938 har det vært inngått fire overenskomster mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Vassdragets hovedelv, Tanaelva, danner en stor del av riksgrensen landene imellom.

Hittil har ingen av overenskomstene gitt Finland innflytelse over sjølaksefisket på norsk side i Finnmark.

Nå fremmer Finland dette kravet i forbindelse med forslaget til ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget.

I avtaleinnstillingen fra den norske og finske forhandlingsdelegasjonen heter det følgende under punkt to i artikkel tre:

«Forslag til endringer i reguleringene av sjølaksefisket i Finnmark skal sendes ansvarlig myndighet i Finland til uttalelse før vedtak treffes» (ekstern lenke).

– Utenfor min forstand

Sjølaksefisker Reidar Larsen ved Tanafjorden mener det foreslåtte avtalepunktet er uakseptabelt.

– Norge har null innflytelse over fisket i Finland. At Norge da går med på å la Finland bestemme over mitt levebrød, er utenfor min forstand, sier Larsen.

Forskere hevder at laksebestanden i Tanavassdraget er truet. Et av forhandlingspunktene mellom Norge og Finland har dermed vært hva som kan gjøres for å begrense laksefisket.

– Men det er meget overraskende at man vil gi en annen stat anledning til å være med på å bestemme i Norge. Jeg har aldri hørt maken, sier sjølaksefiskeren

Mener finsk krav er naturlig

Tapio Hakaste

VIL HA SJØLAKS-INNFLYTELSE: Konsultativ tjenestemann hos det finske Jord- og skogbruksministeriet, Tapio Hakaste.

Foto: Vesa Toppari / YLE

Kravet overfor Norge er ifølge det finske Jord- og skogbruksministeriet helt legitimt.

– Laksefiskeforvaltningen må sees i sammenheng. Sjølaksefisket hører inn i dette bildet, forklarer konsultativ tjenestemann, Tapio Hakaste, hos ministeriet.

Han synes det er naturlig at Finland får medinnflytelse i forvaltningen av sjølaksefisket i Norge, siden laksen som vandrer opp Tanavassdraget og inn i Finland, vandrer gjennom fjord og hav i og utenfor norskekysten.

– Og avtaleforslaget er et kompromiss mellom to land med ulik lovverk, tillegger Hakaste.

Forsvarer utenlandsk innflytelse

Lars Andreas Lunde

VIL INKLUDERE FINLAND: Klima- og miljødepartementets statssekretær, Lars Andreas Lunde (H).

Foto: Erlend Kjernli / NRK

Hos Klima- og miljødepartementet mener man det er naturlig at å forhøre seg med Finland, hva angår fremtidige reguleringer av sjølaksefisket i fjordene på norsk side.

– At vi har en konsultasjonsavtale med vårt naboland, betyr ikke at Finland nødvendigvis skal påvirke eller endre norsk politikk på dette området. Dette er rett og slett utveksling av informasjon med nabolandet.

Dette sier statssekretær Lars Andreas Lunde.

Kollega-departement var imot

I fiskeriminister Per Sandbergs departement, har imidlertid tonen vært en annen enn hos Klima- og miljødepartementet.

Vil ikke kommentere

Per Sandberg

TAUS: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp).

Foto: NRK

Fiskeriminister Per Sandberg ønsker ikke å bli intervjuet om denne saken.

Hans departement henviser NRK til Klima- og miljødepartementet.

– Det er de som er ansvarlige for saken, sier Per Sandbergs pressekontakt, Ingrid Dåsnes.

– Men regjeringen står samlet bak dette, hevder statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet.

Regjeringen vil om kort tid undertegne avtalen med Finland, og sende den til viderebehandling i Stortinget.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK