Frykter viktig vassdrag blir klekkeri for svartelistet laks

Enorme mengder uønsket pukkellaks har fått gyte i Tanavassdraget, et av de viktigste vassdragene for atlantisk laks. Årsaken er at Norge og Finland ikke har blitt enige om felles tiltak.

pukkellaksen dør etter gyting

Store mengder av den svartelistede pukkellaksen har gytt i Tanavassdraget. Lokal forvaltning og sentrale myndigheter er bekymret for konsekvensene.

Foto: Knut- Sverre Horn / NRK

– Tellingene våre i elva ved Polmak, noen mil opp i vassdraget, viser at 40.000 pukkellaks har svømt oppover i Tanavassdraget for å gyte, sier en fortvilet nestleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Benn Larsen.

Han sier at i tonn er det nesten dobbelt så mye fisk som de forventer av den lokale atlanterhavslaksen.

Da pukkellaksen invaderte elver i Troms og Finnmark, rammet det Tanavassdraget og resten av elvene i Øst- Finnmark spesielt hardt.

Store dugnader ble satt i gang for å ta ut pukkellaksen, men det samme skjedde ikke i Tanavassdraget.

Norske og finske myndigheter forvalter Tanavassdraget sammen. De klarte ikke å bli enige om fellestiltak.

Benn Larsen , Tana fiskeforvaltning

Nestleder i Tana fiskeforvaltning Benn Larsen er fortvilt over at det ikke ble satt i gang dugnad mot pukkellaksen i hans vassdrag.

Foto: Sidsel Vik / NRK

– Måtte sitte og se på

Benn Larsen mener myndighetene ikke forsto alvoret i situasjonen, til tross for jevnlig kontakt over lang tid.

– Vi kunne ikke noe annet enn å sitte og se på hvordan de drev dugnadsarbeid i de andre elvene. Vi i Tana fikk ikke lov til å gjøre noe som helst i praksis.

Pukkellaks hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. Men på 1960-tallet begynte den å spre seg til nordnorske elver, etter at russerne hadde satt den ut på Kolahalvøya.

Forskere mener den er en alvorlig trussel for stedbundne arter i Norge.

Pukkellaksdugnad i Vestre Jakobselv, juli 2021

Mens det bare ble tatt opp 2000 pukkellaks i Tanavassdraget, ble det i de mindre elvene i Øst- Finnmark tatt opp 70000 av den svartelistede laksen.

Foto: Hanne Wilhelms / Hanne Wilhelms

Miljødirektoratet er bekymret

Tanavassdraget er karakterisert som et av de viktigste gyteområdene for atlanterhavslaksen. De siste årene har laksebestanden i vassdraget vært alarmerende lav. I april i år ble Norge og Finland enige om å innføre totalforbud mot laksefiske i 2021.

Fredning av vassdraget ga imidlertid en uventet effekt. Det ga pukkellaksen fri bane opp i vassdraget.

Men å få til en avtale for å ta ut store mengder pukkellaks i det sårbare vassdraget, var vanskelig, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Sturla Brørs.

rådgiver i Miljødepartementet, Sturla Brørs

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet Stura Brørs, sier Pukkellaksen er en stor utfordring og en alvorlig trusselfaktor for stedbundne arter i Norge.

Foto: NRK / NRK

– Vi må bare innrømme at Finland har vært lunkne til utfiskingsprosjektet, fordi Tanaelva er fredet.

Direktoratet og Klima- og miljødepartementet valgte derfor å sette i gang egne tiltak i den norske delen av vassdraget, men Brørs innrømmer at tiltakene mot pukkellaksen har vært for dårlige.

– De tiltakene som ble satt i verk i Tanavassdraget var puslete i forhold til den store mengden av pukkellaks, sier han.

Frykter klekkeri for pukkellaksen

Dersom det blir en vellykket gyting for pukkellaksen, frykter mange hva som vil skje når den kommer tilbake for å gyte om to år. Dette er en uro Brørs deler.

– Vi er veldig bekymret for situasjonen. Det kan se ut som Tanavassdraget kan bli et klekkeri for den svartelistede laksen, og det er ikke bra.

Det som særlig bekymrer, er at pukkellaksen ikke har samme behov for å komme tilbake til elven der den ble unnfanget.

Pukkellaksen kan godt velge en nærliggende elv, eller en elv lenger unna. Den kan dermed spre seg over store avstander.

Pukkellaks.

De store mengdene med pukkellaks som har gytt i Tanavassdraget kan få konsekvenser for elever i hele Troms og Finnmark.

Tror på en avtale med finske myndigheter

I Tana er tilliten til sentrale myndigheter tynnslitt. Nå krever de lokale forvalterne å bli lyttet til.

I en e-post skriver statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet at de har opprettet en nasjonal kompetansegruppe. Den skal samarbeide tett med lokale lag og organisasjoner.

Men for å lykkes må Norge og Finland også bli enige om felles strategi mot pukkellaksen.

NRK har ikke fått kontakt med finske myndigheter, men Holsen skriver at departementet og finske myndigheter er enige om å jobbe sammen om et utfiskingstiltak i Tanavassdraget i 2023.

Rådgiver i Miljødirektoratet Jarle Steinkjer sier han tror alle nå ser hvor alvorlig situasjonen i Tanavassdraget er blitt.

– Når man opplever det man har opplevd i år, og ser de enorme mengdene pukkellaks som har kommet opp i Tanavassdraget, så tror jeg det skal bli enklere å få med oss Finland i en felles anstrengelse for å ta ut maksimalt med pukkellaks, sier Steinkjer.