– Man blir utenfor hvis man ikke kan samisk

– Hadde jeg fått valgt på nytt, ville jeg begynt i samisk klasse allerede på barneskolen, sier hun.

Linn Henriette Bæhr er oppvokst i Norges største samekommune Kautokeino, hvor 95 prosent av befolkningen har samisk som morsmål.

Men med en norsktalende mor og en samisktalende far ble hun plassert i en norsk klasse da hun begynte på barneskolen på 90-tallet.

• Les også: Norske elever flyttes over til samiskklasser
• Les også: Alle elevene skal bli tospråklige

Samme klasse på ungdomsskolen

– Jeg husker at vi ble veldig utenfor på skolen, og var lite sammen med de som gikk i samiske klasser. De tok ikke kontakt med oss som snakket norsk. Selv om faren min snakket samisk, så valgte jeg å snakke kun norsk også hjemme, sier hun.

Da hun begynte på ungdsomsskolen ble norsk og samisk språklige elever plassert i samme klasse. Det er hun veldig glad for i dag.

– Jeg fikk veldig press på meg til å begynne å snakke samisk, og selv om jeg knotet mye i begynnelsen, så slo jeg over til samisk.

• Les også: Medelever lo av samisken – nå prater han kun norsk

Tøff og freidig

Hun husker at de andre elevene lo av henne når hun sa noe feil, men hun ga ikke opp av den grunn.

– Jeg var litt tøff og freidig, og hadde bestemt meg for at jeg skulle prate samisk, så jeg orket ikke å bry meg så mye om det. Jeg merket fort med en gang jeg slo over til samisk, så begynte de andre elevene også å ta mer kontakt med meg.

Linn Henriette er veldig glad for at man har bestemt seg for å legge ned norskklassene ved Kautokeino barneskole, og sette alle elevene i samiskspråklige klasser fra 5.klasse.

– Det er veldig viktig å få spåket allerede når man begynner på skolen, fordi det er da man legger grunnmuren for spåket. De burde sette alle elevene i samme klasse allerede fra 1.klasse, sier hun.