Hopp til innhold

Medelever lo av samisken – nå prater han kun norsk

Til tross for at samisk er morsmålet til Morten, sluttet han å snakke det på barneskolen.

Ga opp morsmålet

GA OPP MORSMÅLET: Morten Turunen forteller hvorfor han snakker norsk framfor samisk.

– I andre klasse begynte folk å flire av meg når jeg sa feil og sånt. Spesielt når man uttalte ord feil. Da sluttet jeg bare.

Morten Turunen fra Karasjok valgte i 2. klasse på barneskolen å snakke norsk framfor samisk, til tross for at sistnevnte språk er hans morsmål.

NRK kjenner til at det er flere unge som samer som opplever det samme.

– Jeg tror det ville hjulpet å være grei med hverandre. I stedet for å rakke ned på dem, kunne vi heller prøvd å lære dem, helst konstruktiv kritikk, sier han.

Turunen sier han kjenner flere som har opplevd det samme, og tror det kan hindre utviklingen i språket.

– Det blir jo mindre folk som prater språket, det kan dø ut til slutt hvis det blir ille nok, sier Turunen.

Artegis Sagat: «Språkpolitiet»

Artegis Sagat

HIT KAN DU HAVNE: Slik kritikk kan oppstå på Facebook om du ikke snakker godt nok samisk. «– Kan noen oversette det han sa fra norsk til samisk?», «– Ha ha ha, denne var artig.» «– Jeg skjønner ikke bæret av det der»

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Programleder for «geasseradio», Kolbjørn Norvang, sier det ofte hender at unge ikke stiller til opp til intervju på samisk, men heller vil snakke norsk fordi de føler at de ikke snakker samisk godt nok.

– De hører jo hvordan andre blir kommentert på sosiale medier, og det kan være en av grunnene, sier Norvang.

«Artegis Sagat» på Facebook er en av de gruppene som tar for seg det samiske språket. De har over 2500 medlemmer.

Ifølge gruppebeskrivelsen er ikke formålet med gruppen å gjøre narr av «mediaspråket» men heller oppfordre til bedre språk.

Kan hindre språkutviklingen

Professor ved Samisk høgskole, Jon Todal, bekrefter at dette er et problem.

– Jeg har intervjuet mange voksne som har opplevd dette i oppveksten, sier Todal.

Han sier det ofte er de med etnisk samisk bakgrunn som opplever dette. Men hvis du har etnisk norsk bakgrunn og prøver å lære samisk, får du ofte ros for å prøve å lære eller for å være flink.

Jon Todal

Professor ved Samisk høgskole i Kautokeino, Jon Todal.

Foto: Sami allaskuvla

– De med etnisk samisk bakgrunn føler dette sterkest. Fordi det å snakke dårlig samisk kan oppleves som at de ikke er skikkelig samisk, sier professoren.

Det at unge ikke stiller opp i media mener Todal er forståelig.

– Hvis du velger norsk framfor samisk i media, blir det i hvert fall riktig, du får ikke kritikk eller eventuelt lite av det, sier han.

– Det å kritisere en same for dårlig samisk rammer jo veldig. Man tenker at man ikke er god nok. Men blir man kritisert for dårlige engelsk og norsk så rammer ikke dette så hardt, eller har en mindre betydning, sier Todal.

De voksnes ansvar

Todal synes det er veldig synd at folk slutter å snakke samisk i så ung alder av denne årsaken.

Han tror at de unge kan ha fått dette av sine foreldre.

– I denne situasjonen var det jo snakk om medelever, det er klart at de har fått dette fra en plass. Da e det jo foreldrene de har det ifra. Så det er opp til de voksne det her da, sier Todal.

– Det kan være sånn da for de eldre at språket aldri blir bra nok. Jeg har intervjuet folk som har opplevd dette, avslutter Todal.

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen