Hopp til innhold

Medelever lo av samisken – nå prater han kun norsk

Til tross for at samisk er morsmålet til Morten, sluttet han å snakke det på barneskolen.

Ga opp morsmålet

GA OPP MORSMÅLET: Morten Turunen forteller hvorfor han snakker norsk framfor samisk.

– I andre klasse begynte folk å flire av meg når jeg sa feil og sånt. Spesielt når man uttalte ord feil. Da sluttet jeg bare.

Morten Turunen fra Karasjok valgte i 2. klasse på barneskolen å snakke norsk framfor samisk, til tross for at sistnevnte språk er hans morsmål.

NRK kjenner til at det er flere unge som samer som opplever det samme.

– Jeg tror det ville hjulpet å være grei med hverandre. I stedet for å rakke ned på dem, kunne vi heller prøvd å lære dem, helst konstruktiv kritikk, sier han.

Turunen sier han kjenner flere som har opplevd det samme, og tror det kan hindre utviklingen i språket.

– Det blir jo mindre folk som prater språket, det kan dø ut til slutt hvis det blir ille nok, sier Turunen.

Artegis Sagat: «Språkpolitiet»

Artegis Sagat

HIT KAN DU HAVNE: Slik kritikk kan oppstå på Facebook om du ikke snakker godt nok samisk. «– Kan noen oversette det han sa fra norsk til samisk?», «– Ha ha ha, denne var artig.» «– Jeg skjønner ikke bæret av det der»

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Programleder for «geasseradio», Kolbjørn Norvang, sier det ofte hender at unge ikke stiller til opp til intervju på samisk, men heller vil snakke norsk fordi de føler at de ikke snakker samisk godt nok.

– De hører jo hvordan andre blir kommentert på sosiale medier, og det kan være en av grunnene, sier Norvang.

«Artegis Sagat» på Facebook er en av de gruppene som tar for seg det samiske språket. De har over 2500 medlemmer.

Ifølge gruppebeskrivelsen er ikke formålet med gruppen å gjøre narr av «mediaspråket» men heller oppfordre til bedre språk.

Kan hindre språkutviklingen

Professor ved Samisk høgskole, Jon Todal, bekrefter at dette er et problem.

– Jeg har intervjuet mange voksne som har opplevd dette i oppveksten, sier Todal.

Han sier det ofte er de med etnisk samisk bakgrunn som opplever dette. Men hvis du har etnisk norsk bakgrunn og prøver å lære samisk, får du ofte ros for å prøve å lære eller for å være flink.

Jon Todal

Professor ved Samisk høgskole i Kautokeino, Jon Todal.

Foto: Sami allaskuvla

– De med etnisk samisk bakgrunn føler dette sterkest. Fordi det å snakke dårlig samisk kan oppleves som at de ikke er skikkelig samisk, sier professoren.

Det at unge ikke stiller opp i media mener Todal er forståelig.

– Hvis du velger norsk framfor samisk i media, blir det i hvert fall riktig, du får ikke kritikk eller eventuelt lite av det, sier han.

– Det å kritisere en same for dårlig samisk rammer jo veldig. Man tenker at man ikke er god nok. Men blir man kritisert for dårlige engelsk og norsk så rammer ikke dette så hardt, eller har en mindre betydning, sier Todal.

De voksnes ansvar

Todal synes det er veldig synd at folk slutter å snakke samisk i så ung alder av denne årsaken.

Han tror at de unge kan ha fått dette av sine foreldre.

– I denne situasjonen var det jo snakk om medelever, det er klart at de har fått dette fra en plass. Da e det jo foreldrene de har det ifra. Så det er opp til de voksne det her da, sier Todal.

– Det kan være sånn da for de eldre at språket aldri blir bra nok. Jeg har intervjuet folk som har opplevd dette, avslutter Todal.

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.