Hopp til innhold

Alle elevene skal bli tospråklige

Kautokeino kommune ønsker at alle elever i grunnskolen skal bli tospråklige, og går nå i gang med å lage en egen språkplan for å oppnå dette målet.

Kautokeino barneskole

Onsdag er det skolestart ved Kautokeino barne og ungdomsskole.

Foto: Marie Elise Nystad

– Vi ser at vi må ha en helhetlig plan for å lykkes med dette, sier enhetsleder for kultur og oppvekst, Bodil Utsi Vars.

Kautokeino kommune er Norges største samekommune, hvor 95 prosent av befolkningen har samisk som morsmål. Kommunen har som mål at alle elevene i grunnskolen skal beherske både samisk og norsk når de er ferdige på grunnskolen.

Legger ned norskspråklige klasser

Bodil Utsi Vars

Enhetsleder for kultur og oppvekst, Bodil Utsi Vars ser behovet for en egen språkplan for å lykkes med målet om å få alle skolebarn funksjonelt tospråklige.

Foto: Kjell Are Guttorm

Derfor har de tidligere i år bestemt å legge ned de norsk-språklige klassene, slik at alle elever fra og med 5. klasse begynner i samiskspråklige klasser fra i høst.

Dette har Foreldrerådets arbeidsutvalg både ved barne- og ungdomsskolen reagert på, og i et brev til kommunen tidligere i sommer har de bedt kommunen stanse disse planene til man har på plass en språkplan for skolen og kommunen.

​Les også: Norske elever flyttes over til samiskklasser

« En plutselig overflytting fra en norskspråklig klasse til en samiskspråklig klasse uten noen form for opplæring i samisk eller forberedelse, fremmer ikke det samiske språket til eleven, tvert imot så svekker den skolens mulighet til å fremme elevenes samiske språkferdigheter», skriver FAU i brevet til kommunen.

De ber kommunen lage en språkplan som må innholde tiltak for å få norsktalende barn til å bli funksjonelt tospråklige tidlig i skoleforløpet slik at de kan følge undervisningen i samiske klasser.

– Prioriterer samisk språk

– Samisk språk er noe av det vi prioriterer, og når foreldreutvalget kommer med slike påpekninger, så må vi ta det på alvor, sier fungerende ordfører Anders S. Buljo.

Han sier at kommunen har jobbet mye med å styrke samisk språk det siste året, og viser blant annet til at kommunen vil forplikte nyansatte til å lære seg samisk.

​Les også: Vil forplikte nyansatte til å lære seg samisk

Les også: Her vil de pålegge nyansatte å lære seg samisk

Anders S. Buljo i Flyttsamelista

Kautokeino kommune prioriterer samisk språk, sier fungerende ordfører Anders S. Buljo.

Foto: Åse Pulk/NRK

– Alle i Kautokeino må få muligheten til å lære seg samisk, norsk lærer man seg uansett. Jeg kunne ikke ett ord norsk da jeg begynte på skolen, men det tok ikke lang tid før jeg lærte meg det. Slik bør det være med samisk også her i Kautokeino, at kan du det ikke når du begynner på skolen, så skal det ikke gå lang tid før du har lært deg det, sier Buljo.

Han innrømmer at man så langt ikke har lyktes helt med det.

– Kanskje man ikke har satt inn nok ressurser, og kanskje er det fordi man ikke har hatt en overordnet plan som styrer dette. Jeg er derfor glad for at vi nå går i gang med å lage en språkplan for kommunen, sier Buljo.

Tidlig i prosessen

Enhetsleder for kultur og oppvekst Bodil Utsi Vars sier at de fortsatt er tidlig i språkplanprosessen, men kommunen vil nå sette ned en gruppe som skal jobbe videre med dette.

– Når det gjelder klassesituasjonen for norsk og samisk språklige elever, så blir det slik at alle elevene fra 5.klasse begynner i samiskspråklige klasser nå i høst. Fra 1.-4. klasse vil det fortsatt være en egen norskspråklig klasse, men her vil vi legge vekt på tospråklig undervisning, sier Vars.

– Vi må selvsagt fortløpende vurdere hvordan dette går, det er jo en viss fare for at norsk språk blir dominerende i klasser hvor det er både samiskspråklige og norskspråklige elever, men her må lærerne gå inn å styre språkbruken, sier Vars.

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.