Norske elever flyttes over til samiskklasser

Segregering av norske og samiske elever har vært uheldig, mener forelder til norsktalende elever.

Norske klasser legges ned og alle barn fra og med 5. klasse begynner i samiske klasser når de kommer tilbake til skolen.

Elever løper mot busseholdeplass ved Kautokeino barne- og ungdomskole.

Barneskoleelevene i Kautokeino skynder seg til skolebussen nå når det snart er sommerferie, men fra høsten endres skolehverdagen deres.

Norske klasser legges ned og alle barn fra og med 5. klasse begynner i samiske klasser når de kommer tilbake til skolen.

Marit Kristine Hætta Sara

Marit Kristine Hætta Sara

Foto: Roger Manndal / NRK

– Vi vil integrere norsktalende barn i det samiske samfunnet i Kautokeino. Når de drar på videregående skole, kan de greie å si at de er fra Kautokeino, sier rektor ved Kautokeino barneskole Marit Kristine Hætta Sara

Kautokeino er tospråklig kommune og derfor mener rektoren at det er viktig at elever får muligheten til å lære seg både norsk og samisk språk.

– De skal kjenne den samiske kulturen og vi ønsker at alle elever skal bli funksjonelt tospråklige, sier hun.

Forelder gleder liker tiltaket

Walter Lehman og sønnene hans som nå går i norskklasse har bodd et par år i Kautokeino. Han gleder seg over rektorens grep.

Walter Lehman

Walter Lehman

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg synes den segregeringen av norsktalende og samisktalende barn på skolen i Kautokeino er uheldig. Jeg er glad for at man har bestemt seg for å slå disse klassene sammen, sier Lehman.

Han tror det vil bli lettere for sønnene hans å lære seg samisk.

– Det tror jeg absolutt. De ser at det er en anledning og et poeng å lære seg samisk når man er sammen med samisktalende barn, sier han.

Lehman ser ikke poenget at norsktalende elever sitter isolert i en klasse og lærer samisk fra en lærebok og repeterer læreren.

Frykter at samisk språk blir overkjørt

Foreldreutvalget frykter at dette vil være svekkelse for det samisksspråklige tilbudet for samisktalende elever og etterspør en egen språkplan.

Isak Ole Hætta

Isak Ole Hætta

Foto: Roger Manndal / NRK

Forelderutvalgets leder Isak Ole Hætta er forundret over at de ikke er tatt med i dette arbeidet, og de har skrevet et brev til kommunen hvor etterspør en egen språkplan.

– Hvis en eller to elever ikke kan samisk og de blir flyttet til en klasse hvor 10-12 elever behersker språket, så frykter vi at kommunikasjonen mellom de norsktalende elevene og de samisktalende elevene sklir over til det norske språket, sier forelderutvalgets leder Isak Ole Hætta.

Rektor er ikke enig med forelderutvalgets leder.

– Personlig tenker jeg at dersom vi ikke våger å prøve dette, så vil vi aldri få vite om det fungerer. Jeg tror at samisk står så sterkt i Kautokeino, at vi ikke behøver å frykte for at barna våre begynner å snakke norsk, sier Hætta Sara.

– Vil ikke foreslå dette for andre samiske kommuner

Sametingspresidenten Aili Keskitalo synes tiltaket til rektoren er god, men det må en god faglig plan og det må settes ekstra ressurser til disse nye klassene.

– Dersom dette skal fungere så må det settes inn ekstra ressurser til de nye klassene, slik at de norsktalende elevene raskt kan lære seg språket, ta det i bruk, og kan aktivt ta del i undervisningen, som da vil foregå bare på samisk, sier hun.

Ti kommuner har likestilt samisk og norsk som offentlig språk i deres kommune. Sametingspresidenten er nøktern om dette er noe for alle skolene i disse kommunene.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg kommer ikke til å foreslå dette til alle skolene som hører til samisk språkforvaltningsområde, fordi hvis dette skal fungere så avhenger dette av grunnlaget i språksituasjon hos de ulike skolene og språksituasjonen blant elevene. Det samiske språket er et minoritetsspråk, men i enkelte kommuner er språket majoritetsspråk. Jeg vil nok ikke anbefale dette tilaket til alle skolene, sier hun.

Men hun vil selvfølgelig følge med på utviklingen i Kautokeino barneskolen, dersom tiltaket ikke blir stoppet før høstens skolestart.

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi