– Jeg følte at de prøvde å bestikke meg til å gå med på vindkraftplanene, sier reineier

Reineier Ánne Margrethe Gaup i Čorgaš reinbeitedistrikt er rystet over framgangsmåten til kraftselskapet ST1.

Selskapet ønsker å bygge vindturbiner i distriktets sommerbeiteområder i Gamvik kommune.

– Jeg følte meg både presset og krenket, sier Gaup.

I sommer ble Gaup kontaktet av advokat John Jonassen på telefon.

Han som ved flere anledninger hadde vært distriktets advokat, kom nå med tilbud til reineierne enkeltvis fra kraftselskapet ST1.

– Han tilbød meg en vanvittig pengesum, og la ikke skjul på at jeg var dum hvis jeg ikke tok imot tilbudet, forteller Gaup.

Selv om Gaup svarte at hun ikke ønsket å forhandle, skal advokaten ha forsøkt å overbevise henne om at det var til hennes eget beste å ta imot tilbudet.

– Jeg synes måten han gikk frem her var helt uakseptabel, sier Gaup.

– Det var lett for meg å si nei til dette, fordi jeg vet hva reinen trenger, understreker hun.

Advokat John Jonassen hadde ikke mulighet å ta samtalen over telefon da NRK ringte. Etter avtale er Jonassen derfor informert om Gaups påstander via SMS, med opplysning om tilsvarsrett. Vi har dessverre ikke lykkes i å få kommentar fra han.

• Les også: Hevder Grenselandet AS tilbyr millioner til hver enkelt driftsenhetseier i distrikt 13

Kjent fremgangsmåte

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna, har ved flere anledninger argumentert imot vindkraft som påvirker urfolkskultur negativt.

Han opplyser at selskapet tar i bruk en strategi som ikke er uvanlig i USA og Canada.

– Det her er jo en forholdsvis kjent fremgangsmåte som energiselskap har benyttet overfor både urfolk og lokalbefolkninger i andre land.

Og da spesielt i USA og Canada, forteller han.

Han informerer videre at metoden går ut på å komme i kontakt med enkeltindivider og tilby dem betydelige pengesummer.

I mange tilfeller rettes tilbudet mot folk som er i en fattig og sårbar situasjon.

Men også der man tror man vil vinne fram ut fra kjennskap man har om det aktuelle lokalsamfunnet.

– Om jeg skal ha en personlig mening om det, så synes jeg veldig lite om denne fremgangsmåten, sier professoren.

• Les også: Utenlandsk eierskap kontrollerer over 60 prosent av norsk vindkraft – NRK Nordland

Ikke interessert

Et enstemmig styre i reinbeitedistriktet har allerede i fjor sagt tydelig ifra at de ikke ønsker å forhandle med selskapet.

Området er meget sentralt i sommerbeitet for vår rein på Nordkynhalvøya, står det i styrevedtaket fra februar 2020.

Selskapet har likevel etter dette kontaktet alle siidaene i distriktet, bekrefter forretningsutvikler Svein Skudal Aase.

– Det er riktig at et forslag til avtale ble fremlagt styret i reinbeitedistrikt 9 og forkastet. Vi fikk i etterkant indikasjoner på at flere siidaer i dette reinbeitedistriktet ikke var enige, og ønsket å invitere til dialog og forhandling for de som ønsket det, skriver Aase i en e-post til NRK Sápmi.

Aase forteller at det etter dette er inngått avtaler med noen av siidaene.

Han vil ikke si noe om hva avtalen går ut på, eller hvor mange siidaer det er gjort avtale med.

– Vi jobber aktivt for å skape et godt samarbeid med siidaene for å sikre god involvering i en potensiell konsekvensutredning og påfølgende prosess, skriver han.

.

På spørsmål om hvorfor selskapet har gått via advokat John Jonassen for å få avtaler med reineierne svarer Aase slik:

– John Jonassen er reinbeitedistrikt 9 sin advokat, og ivaretar reineiernes kontraktsmessige avtale. Derfor har det vært naturlig å fremme invitasjonen til dialog via han, skriver Aase.

– Hva er strategien?

Professor Ravna mener fremgangsmåten ikke er ulovlig, men at den heller ikke vil gjøre selve kraftutbyggingen mer lovlig.

Han sier at vi da kan trekke frem bestemmelsen i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

– Den stiller jo opp en terskel for når et inngrep vil være ulovlig, som ikke kan skyves på ved å legge penger i potten, legger han til.

Professor Ravna forklarer videre at selv om kraftutbyggerne går på enkeltindivider og betaler dem så mye at de ikke protesterer mot inngrepet, så vil det likevel krenke kulturutøvelsen for medlemmene av det urfolks- eller minoritetssamfunnet.

– Pengebeløp vil ikke gjøre det her mer lovlig, da det ikke reparerer den svekkede muligheten til å utøve reindrift, som her er kulturen som krenkes, understreker Ravna.

– Så hva er strategien til utbyggerne? Det kan man jo lure på, sier Ravna videre.

– En ting er jussen her, det andre er den politiske opinionen.

– Man kan jo se for seg at legger man nok penger på bordet så vil det ikke være en politisk motstand mot prosjektet. I alle fall ikke like sterk, legger professoren til.

– Hvis de får avtale med enkelte reineiere, hva kan de bruke det til egentlig?

– De kan bruke det til at disse reineierne ikke går til sak mot dem for eksempel, ikke krever ekspropriasjonserstatning utover det de alt måtte ha fått, svarer Ravna.

– Og trolig vil de ikke fremme påstander om at utbyggingen er ulovlig, legger han til.

• Les også: – Vindkraftutbyggerne har ikke lært noe av Fosen-dommen

Første steg i utbygging

Styret i reinbeitedistriktet er ikke kjent med avtalene som ST1 skal ha gjort med enkelte siidaer, skriver leder i distriktet i et brev til Gamvik kommune.

– Slike avtaler med enkelt-siidaer vil ikke ha noen verdi, fordi det er reinbeitedistriktet som er den primære rettighetshaver til de reindriftsmessige beiterettigheter, står det i brevet fra distriktsstyret.

Svein Skudal Aase i ST1 svarer slik:

– Vi synes også det er viktig å presisere at dette er en prosess som har pågått over 3 år, og at styret har vært fortløpende informert.

Gamvik kommune sier ja

Gamvik kommunestyre har i dag vedtatt at det finskeide selskapet ST1 får ta første steg i prosessen som kan lede til etablering av Sandfjellet vindpark.

Kommunestyret er positiv til at selskapet ST1 starter en forhåndsmeldingsprosess.

Prosessen skal lede frem til et fastsatt konsekvensutrednings-program.

Kommunestyret var delt i saken.

Arbeiderpartiet mente kommunen hadde litt vel hastverk i saken og var også kritisk til at det ikke var gjort en saksutredelse.

De fremmet et motforslag og ønsket et forbehold, slik at vedtaket ikke medfører bindinger for kommunes videre arbeid med saken.

I bestemmelsen har de tatt bort punktet hvor det sto at ST1 har gjort avtale med noen siidaer.

• Les også: Tillatelse for 365 vindturbiner kjent ugyldig