Utenlandske selskap styrer norsk vindkraft

Utenlandske selskap eier over 60 prosent av vindkrafta i Norge. Andelen kommer til å stige, viser nye tall. – Det er en galskap i dette systemet, mener vindkraftmotstander.

Vindkrafta i Norge eies i stor grad av utlendinger.

– Galskap, mener motstandere.

– Naturlig, sier eksperter.

Men hvorfor er det slik?

I Nordland er arbeidet med et av Norges største vindkraftanlegg i gang. På Øyfjellet i Vefsn skal 72 turbiner ruve i terrenget.

Strømmen herfra tilsvarer det årlige forbruket til rundt 65.000 norske husstander. Anlegget eies av et tysk investeringsselskap.

Her går lastebiler og gravemaskiner i kontinuerlig trafikk. Det borres. Salver går av. Fjellområdet er i ferd med å endres for alltid.

Anleggsarbeid på Øyfjellet i Vefsn.

Arbeidet med Norges største vindkraftanlegg er i gang. Her på Øyfjellet i Vefsn skal 72 turbiner være på plass neste år. Anlegget eies av et tysk investeringsselskap.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / nrk

Det har ligget der i all tid. Uberørt og tomt. Et par ganger i året driver reinen gjennom området til og fra vinterbeite. Men nå skal vinden som blåser over fjellet produsere strøm.

Neste år settes det i drift. Til fortvilelse og harme for noen. Andre jubler og ser nye muligheter og vekst.

«Trivselsprosjektet»

Ideen om at fjellet kunne brukes til å lage strøm ble unnfanget rundt et kafébord i kommunesenteret Mosjøen for flere år siden.

Den lokal interesse gruppa mente det var på tide at det skjedde noe skikkelig positivt i den rolige industribyen. Å få en veg opp til det 800 meter høye Øyfjellet var en god idé.

Slik kunne lokalbefolkninga enkelt komme seg opp på fjellet for fine turer. Et trivselsprosjekt, ble det kalt.

Men en veg koster mye penger. Kanskje et vindkraftverk kunne være måten å realisere prosjektet på?

Slik ble det. I 2014 sa et enstemmig kommunestyre ja til planene.

Da det lokale initiativet tok form, meldte utenlandske interesser seg. Først svenske Eolus. Så det tyske investeringsselskap Aquila Capital. I dag eier tyskerne hele Øyfjellet Wind AS. Til sammen koster anlegget 4,5 milliarder kroner.

Anleggsarbeid, Øyfjellet i Vefsn

Vindkraftanlegget på Øyfjellet bygges av Eolus. I fjor solgte det svenske selskapet retten til å bygge ut anlegget til det tyske investeringsselskapet Aquila Capital.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Utenlandsk eierskap

Den norske vindkrafta interesserer stadig flere utenlandske selskaper. Historien fra Mosjøen er ikke unik.

For ett år siden var andelen vindkraftverk i drift som var utenlandsk eid 50,9 prosent. I dag er det steget til 61,7 prosent, viser ferske tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I tida som kommer, vil den utenlandske andelen stige ytterligere.

I dag er til sammen 25 nye vindkraftverk under bygging. Av den totale energien disse anleggene kommer til å produsere, eier utenlandske selskap 75 prosent, ifølge bransje- og interesseorganisasjonen, Norwea.

– Galskap

Fra Mosjøen sentrum er Øyfjellet godt synlig. Kun elva Vefsna skiller bygatene og fjellet. Lena Mellingen peker mot fjellet og forklarer hvor sherpatrappa går. For få år siden ble turstien opp til Øyfjellet laget.

Nå tar hun ofte turen opp. Fjellet, som har skygga for sola og vært til irritasjon for mange vefsninger, har blitt et populært turmål.

Lena Mellingen

Lena Mellingen kjemper mot vindkraft i hjemkommunen Vefsn i Nordland. At overskuddet går til en utenlandsk eier, synes hun er ekstra ille.

Foto: Kari Skeie / NRK

Mellingen er en ihuga vindkraftmotstander. I Mosjøen har hun blitt talsperson for Motvind – Bevar Øyfjellet. Hun mener vindkraftanlegget raserer et nydelig turområde og ødelegger for reindrifta. I tillegg vil de 180 meter høye turbinene bli synlige fra nasjonalparken Lomsdal-Visten.

Mellingen ville ikke vært mindre negativ dersom vindkraftanlegget hadde vært på norske hender. Men at overskuddet skal gå til et utenlandsk selskap, synes hun er ekstra ille.

– Jeg tenker det er galskap å gi bort de norske ressursene til utlandet og at det er utlendinger som skal tjene grovt på vår uberørte natur.

Det er hun ikke alene om å mene. I Bremanger i Vestland fylke har Ivar Rune Varpe engasjert seg i kampen mot vindkraft i sin kommune. Også han reagerer på at utenlandske selskap tar over mer og mer av den norske vindkrafta.

– Det er jo faktisk en katastrofe. Pengene forsvinner ut av det norske samfunnet. Det er en galskap i dette systemet, sier Varpe.

Tilbake i Vefsn er det ikke første gang kommunen til Lena Mellingen ofrer uberørt natur til kraftutbygging. Da vannkrafta på Helgeland ble utbygd på 1950- og 1960-tallet var det for å sikre strømforsyning til den nye kraftkrevende industrien. Utbygginga la grunnlaget for aluminiumsproduksjon i Mosjøen og flere hundre arbeidsplasser.

Nå skal også energien fra det nye vindkraftverket brukes lokalt. De første 15 årene er vindkrafta kjøpt opp av hjørnesteinsbedriften, aluminiumsprodusenten Alcoa. Med sine rundt 500 ansatte i Mosjøen, mener mange at vindkrafta er med på å sikre arbeidsplassene.

Mellingen er uenig og sier at fabrikken kunne fortsatt å bruke vannkraft fra det lokale kraftselskapet.

– Uproblematisk

Da Norge bygde ut vannkrafta var det et mål at det skulle være norske eiere. Når vindkraftutbygginga for alvor er i gang, styrer utlendingene langt over halvparten.

I dag er det ingen eierbegrensninger i norsk vindkraft.

For Jann Arne Løvdahl, Ap-ordfører i Vefsn gjennom 18 år, var det uproblematisk å si ja til vindkraft på Øyfjellet.

Jann Arne Løvdahl

Tidligere ordfører i Vefsn, Jann Arne Løvdahl (Ap), var aldri i tvil om å si ja til vindkraft på Øyfjellet. – Vannkrafta ble utbygd i ei tid da vi var veldig bevisst på at det skulle være norske eiere. Det burde kanskje vært sånn i vindkraft også.

Foto: Kari Skeie / NRK

Han er overbevist om at det er riktig å fylle fjellet med turbiner. Først og fremst fordi det er med på å sikre fortsatt aluminiumsproduksjon i Mosjøen. Fabrikken står for hele 2,5 prosent av det totale strømforbruket i Norge og er avhengig av gode kraftpriser.

Løvdahl er heller ikke negativ til utenlandsk eierskap. I Vefsn er det ikke noe nytt. I 2008 tok det amerikanske selskapet Alcoa over fabrikken. Man kan like det eller ikke. Sånn er verden blitt.

– At eierne får utbytte fra sitt eget selskap er ikke unikt. Vefsn kommer til å høste i form av antall ansatte og eiendomsskatt. Det blir uansett mange penger i kommunekassa.

Vefsn kommune regner med at vindkraftanlegget vil gi 8,5 millioner kroner årlig i eiendomsskatt. Løvdahl mener det er et forsiktig anslag. Han tror det heller er nærmere 14 millioner kroner.

Pensjonsfond med miljøprofil

I Vefsn har frontene i vindkraftsaka tilspisset seg etter hvert som bygginga er kommet i gang. Det er det svenske selskapet Eolus som bygger vindkraftanlegget. Ørjan Rosvold leder anleggsarbeidet.

Han sier anlegget har konsekvenser for reindrifta, men mener at det er mulig å finne avbøtende tiltak. Rosvold er sikker på at de to næringene kan fungere sammen på Øyfjellet. Han mener også at vegnettet som nå bygges vil gjøre det lettere for mange å komme seg inn på fjellet.

Rosvold mener også at utenlandsk eierskap er uproblematisk.

Det er Aquila Capital som eier Øyfjellet Wind AS. Det tyske forvaltningsselskapet investerer i fornybar energi og eiendom. Hovedkontoret ligger i Hamburg. Porteføljen er på over 10 milliarder euro, ifølge egne nettsider.

I tillegg til vindkraftanlegget i Nordland, eier selskapet også 97 prosent av Midtfjellet Vindkraft AS i Fitjar kommune i Vestland fylke.

Vindkraftanlegget på Midtfjellet, Fitjar

Midtfjellet Vindpark i Fitjar kommune eies av det tyske investeringsselskapet Aquila Capital. Utbyttet for 2019 på 15 millioner kroner ble inndratt på grunn av koronapandemien. – Når vi kan bidra med å finansiere utbygging av mer fornybar energi som norsk industri trenger, så er det en vinn-vinn situasjon både for investorer og for norske lokalsamfunn og arbeidsplasser, sier Aquila sin representant i Norge, Joakim Johnsen.

Foto: Siri Løken

Joakim Johnsen er ansvarlig for Aquila Capital sitt nordiske kontor. Selskapet har spesialisert seg på fornybar energi og grønn infrastruktur. Hovedsakelig er det europeiske investorer og pensjonsfond med miljøprofil.

– Øyfjellet vindpark passer derfor godt med profilen våre investorer etterspør. Vi jobber tett med lokalsamfunn og grunneiere for å produsere ren kraft, samtidig som vi bidrar til lokale ringvirkninger. Vår visjon i Norge er å fremme vekst, grønn industri og grønne arbeidsplasser gjennom langsiktige investeringer i fornybar energi.

Johnsen vil ikke si noe om hvor mye de regner med å tjene når anlegget er i drift.

Fra vindkraftanlegget i Fitjar var utbyttet til eierne i fjor beregnet til 15 millioner kroner. På grunn av koronapandemien ble det bestemt at utbyttet for 2019 ble holdt tilbake, ifølge vindkraftverkets nettside.

Naturlig at utlendingene kjøper seg inn

At mer og mer av vindkrafta havner på utenlandske hender, har sammenheng med at prosjektene har blitt større. Da kreves det mer penger, som de lokale kraftselskapene ofte ikke har.

Det forklarer førsteamanuensis, Johannes Mauritzen ved BI i Trondheim. Han har forsket på investeringer i vindkraft.

Mauritzen mener det er naturlig at utenlandske selskaper kommer inn når det bygges opp ny industri.

– Da oljeindustrien startet opp i Norge, var det i hovedsak utenlandske selskaper som investerte. Vi hadde ikke hatt den industrien som vi har nå, uten de amerikanske selskapene som både kom inn med penger og kunnskap.

Johannes Mauritzen

Førsteamanuensis, Johannes Mauritzen ved BI, mener det generelt er positivt at utlendinger har lyst til å investere i Norge. Spesielt når det bygges opp ny industri.

Foto: BI

Mauritzen sier at norske interesser tok mer og mer over da oljeindustrien utvikla seg her til lands. Det samme kan også skje med vindkrafta. I dag er Norge inne i en fase hvor vi høster erfaringer fra utenlandske investorer, sier forskeren.

At utbyttet fra vindkrafta forsvinner ut av Norge, mener han også er uproblematisk. Mauritzen peker på at også Equinor har utenlandske deleiere. Det betyr at overskudd fra norske oljefelt, i dag går til utenlandske investorer. Vindkraftverkene betaler også skatt som annen industri.

Mauritzen mener nordmenn har en tendens til å se på strømindustrien på en spesiell måte.

– Folk tenker på strøm, vindkraft og vannkraft som en egen kategori, men fra et økonomisk perspektiv, er det mye likt andre industrier. Det er veldig få, om noen store industrier i Norge, som ikke har utenlandske investorer.

Mauritzen mener vindkraft er kontroversielt uavhengig av om eierne er norske eller utenlandske.

Eieren mener lokalbefolkninga vil tjene på vindkraft

Det jobbes lange dager på Øyfjellet i Vefsn. Til høsten skal fundamentene til turbinene støpes. Den tyske eieren, Aquila, mener norsk vindkraftindustri har store muligheter i tida framover. Selskapet har ikke tatt stilling til om de vil satse mer i Norge.

– Her og nå konsentrerer vi oss fullt og helt om at de prosjektene vi jobber med i dag blir en mest mulig positiv kraft for aksjonærer, grunneiere og lokalsamfunnet rundt vindparken, sier Johnsen i Aquila.

Anleggsarbeid, Øyfjellet i Vefsn
Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK