Russiske samer vil ha et sameting

På søndag holdes den første samekonferansen for russiske samer.

Kolasamer samlet i Lovozero før helgas stormøte.

Kolasamer samlet i Lovozero før helgas stormøte.

Foto: Jevgenij Kirillov, Kola Sami Radio

På søndag vil premissene for fremtidig samepolitikk i Russland bli satt.

Da holdes nemlig den første samekonferansen for russiske samer. 74 delegater fra hele Kolahalvøya er påmeldt.

Allerede før møtet i Olenegorsk er det klart at et eget sameting for russiske samer er det overordnede målet for fremtiden.

Samisk forvaltningsområde før 1917

Nina Šaršina og Jelena Koroleva har skrevet en kronikk i russiske aviser hvor de redegjør for fremtidsplanene til russiske samer og den videre veien til et indre selvstyre.

Šaršina arbeider med revitaliseringen av kildinsamisk og Koroleva er leder i slektsforeningen Obščina Kil'din.

Kronikken er blitt oversatt fra russisk til svensk av Elisabeth Scheller, stipendiat ved universitetet i Tromsø.

Et eget russisk sameting er litt av en nøtt for kolasamene.

Et eget russisk sameting er litt av en nøtt for kolasamene.

Foto: Jevgenij Kirillov, Kola Sami Radio

"Den samiske etnografen Johan Albert Kalstads forskning viser at det fantes et samisk forvaltningsområde samt et folkvalgt representativt samisk organ i Russland før 1917.

Kolasamene inngikk da i Aleksandrovprovinsen, i Aleksandrov forvaltningsdistrikt, der byen Kola var administrativ hovedstad.

I 1866, i forbindelse med tsar Aleksander II 's reformpolitikk, ble det etablert et samisk forvaltningsområde – Kol'sko-Loparskaja volost' samt et folkvalgt representativt samisk organ – Koaldag Sobbar' som motsvarer et samisk parlament og som begynte sin virksomhet i 1868.

Kolasamenes forvaltningsområde besto av samfunnene Pečenga, Jekostrov'e, Voron'e och Ponoj. Samfunnene ble ledet av folkevalgte ledere og innbefattet samebyene – syjt".

Gjenoppsto i 1992

Nina Afanasjeva

Nina Afanasjeva er en av de samiske pionerene i Russland.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

På 1980-tallet begynte samene på Kolahalvøya igjen å snakke om hvordan de skulle bevare sin kultur, språk, sine tradisjonelle næringer og den tradisjonelle bruken av sine landområder.

I 1989 ble Kola samiske forening stiftet. Ideen om et eget samisk parlament på Kolahalvøya oppsto i denne foreningen og har modnet mer og mer siden ideen igjen ble lansert i 1992.

I 2003 gjennomførte organisasjonen OOSMO et prosjekt som gikk ut på å undersøke muligheten for å etablere et eget samisk parlament.

Resultatet av dette ble et forslag om å etablere en kulturell autonomi, som skulle gjelde i kommunene Lovozero og Mončegorsk. Autonomien skulle begrenses til kultur og utdanning. Denne ideen finnes fortsatt bare på papiret.

Korte nyheter

  • Stuorra erehusat dálkkis

    Skábmamánus leat leamaš stuorra erohusat dálkkis Norggas. Guovdageainnus ii leat 30 jahkái leamaš ná buolaš skábmamánus go skábmamánu 28. beaivve lei, dalle mihtiduvvui 36,7 gráda buolaš. Lea buollašeamos temperatuvrra mii lea mihtiduvvon Norggas skábmamanus 2002 rájes. Holmestrand Vestfold ja Telemarkkus lei fas Norgga lieggaseamos báiki skábmamánus, skábmamánu 19. beaivve mihtiduvvui doppe 16,8 gráda liekkas. Gaska-Norggas lea fas arván ja muohttán eanet go gossige ovdal, ja Østlánddas fas lei áibbas goikkis. Riikkadásis lea arván ja muohttán vihtta proseantta eambbo go dábálaččat.

    Kautokeino sentrum
    Foto: Liv Inger Somby
  • Guovdageainnu skuvla ain gitta

    Guovdageainnu skuvllas dieđihit ahte skuvla lea gitta bearjadaga maiddái, easka vuossárgga šaddá dábálaš skuvla. Skuvla leamaš gitta vuossárgga rájes, go čáhci lei golgan skuvlavisttis.

    Kautokeino skole
    Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK
  • Avspark for samisk stolthet

    I dag er det avspark på prosjektet «Romsa dál - Stolthet omkring det samiske». Dette er et samarbeid mellom Tromsø idrettslag, Troms og Finnmark fotballkrets, Tromsø kommune og flere andre aktører. Målet er å skape stolthet rundt det samiske i Tromsø og bekjempe rasisme. Prosjektleder er Elle Nystad (bildet). Samfunnskontakt i TIL Tom Høgli koordinerer arbeidet.

    Elle Nystad
    Foto: Mariela Idivuoma / NRK