Russiske samer vil ha et sameting

På søndag vil premissene for fremtidig samepolitikk i Russland bli satt.

Da holdes nemlig den første samekonferansen for russiske samer. 74 delegater fra hele Kolahalvøya er påmeldt.

Allerede før møtet i Olenegorsk er det klart at et eget sameting for russiske samer er det overordnede målet for fremtiden.

Samisk forvaltningsområde før 1917

Nina Šaršina og Jelena Koroleva har skrevet en kronikk i russiske aviser hvor de redegjør for fremtidsplanene til russiske samer og den videre veien til et indre selvstyre.

Šaršina arbeider med revitaliseringen av kildinsamisk og Koroleva er leder i slektsforeningen Obščina Kil'din.

Kronikken er blitt oversatt fra russisk til svensk av Elisabeth Scheller, stipendiat ved universitetet i Tromsø.

"Den samiske etnografen Johan Albert Kalstads forskning viser at det fantes et samisk forvaltningsområde samt et folkvalgt representativt samisk organ i Russland før 1917.

Kolasamene inngikk da i Aleksandrovprovinsen, i Aleksandrov forvaltningsdistrikt, der byen Kola var administrativ hovedstad.

I 1866, i forbindelse med tsar Aleksander II 's reformpolitikk, ble det etablert et samisk forvaltningsområde – Kol'sko-Loparskaja volost' samt et folkvalgt representativt samisk organ – Koaldag Sobbar' som motsvarer et samisk parlament og som begynte sin virksomhet i 1868.

Kolasamenes forvaltningsområde besto av samfunnene Pečenga, Jekostrov'e, Voron'e och Ponoj. Samfunnene ble ledet av folkevalgte ledere og innbefattet samebyene – syjt".

Gjenoppsto i 1992

På 1980-tallet begynte samene på Kolahalvøya igjen å snakke om hvordan de skulle bevare sin kultur, språk, sine tradisjonelle næringer og den tradisjonelle bruken av sine landområder.

I 1989 ble Kola samiske forening stiftet. Ideen om et eget samisk parlament på Kolahalvøya oppsto i denne foreningen og har modnet mer og mer siden ideen igjen ble lansert i 1992.

I 2003 gjennomførte organisasjonen OOSMO et prosjekt som gikk ut på å undersøke muligheten for å etablere et eget samisk parlament.

Resultatet av dette ble et forslag om å etablere en kulturell autonomi, som skulle gjelde i kommunene Lovozero og Mončegorsk. Autonomien skulle begrenses til kultur og utdanning. Denne ideen finnes fortsatt bare på papiret.