NRK Meny
Normal

– Må satse på både bygdesamer og bysamer

Bysamene vil ikke klare seg uten sterke samiske kjerneområder mener professor.

Professor Per Selle

– Bysamene trenger sterke samiske kjerneområder, mener professor Per Selle.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Per Selle er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han tror bysamene på lang sikt vil være avhengige av sterke samiske kjerneområder for å klare seg.

– Mitt syn er at et vitalt bysameliv på lang sikt er veldig avhengig av vitalitet av de samiske kjerneområdene. Det kan gjøre det vanskeligere å overleve som bysame på langsikt hvis man ikke har levende samfunn i de tradisjonelle områdene. Språk og kultur alene i byene er ikke tilstrekkelig til å ivareta vitaliteten i byene. For å opprettholde språket og kulturen er de tradisjonelle kjerneområdene helt sentrale, sier han til NRK.

– Må satse på begge grupper

Dette betyr at Sametinget må satse på begge gruppene, men kanskje spesielt på distriktene, mener Selle.

– Tiltak som bevarer bosettingen er viktig blant annet for å bevare samisk som et levedyktig språk. Jeg er blant de som tror at grunnlaget for språkbevaring, er språkbruk i det daglige, og da har disse kjerneområdene en helt spesiell funksjon, sier han til NRK.

Professor Per Selle er en av de som kjenner dagens valgordning for Sametinget aller best. Han ledet ekspertgruppen som arbeidet fram ordningen som Sametinget vedtok skulle gjelde fra 2009-valget.

Fra bygd til by

Han mener endringene som skjer i det samiske samfunnet – med flytting fra de tradisjonelle samiske kjerneområdene og inn til byer – er en stor utfordring for hele sametingssystemet.

Selle mener nedgangen i folketallet i de tradisjonelle områdene er alvorlig.

– Det er fordi mye av det som har med det samiske, samepolitikken og rettighetsproblematikken å gjøre, springer ut fra prosesser som spiller ut fra disse områdene. Hvis du får ei gradvis svekking av disse områdene, så er det veldig utfordrende for hele sametingssystemet på lengre sikt, sier han til NRK.

Selle mener Sametinget er bygd opp omkring et territorielt område hvor spørsmålet om naturressurser i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene har vært helt sentralt.

– Dette vil jo være noe som bysamene ikke vil være opptatt av i generasjoner. Her er det en spenning mellom det som har vært tradisjonelt og behovene til bysamene, sier han.

Forstår bysamene

Professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen hevder at utviklingen er en stor utfordring for hele sametingssystemet.

Problemstillingen bygd-by vil bli viktigere og viktigere, mener han.

– Hele sametingssystemet skal jo tjene og gi noe tilbake til de som stemmer. Det betyr at bysamene har rettigheter i forhold til det samiske; det vil si at det blir tilrettelagt for dem. Sametinget som institusjon, må være synlig i byene. Dette vil presse seg fram ettersom antall bysamer øker, og at de spiller større og større rolle i manntallet. Så langt har ikke Sametinget vært særlig synlig etter min mening, sier Selle til NRK.

Han mener denne utviklingen i samfunnet må tvinge fram en grundig diskusjon fra Sametingets side og finne ut hva utfordringene er.

Professoren tror samtidig at kravene fra velgerne i byene vil øke. Han mener dette er en naturlig utvikling.

– Helt klart. Når du er definert som en del av samepolitikken, du stemmer ved valget og du har et sameting som skal bety noe i det samiske omlandet, så har man også forventninger til at Sametinget leverer. Det må være synlig og bety noe. Hvis ikke; da er jeg redd for at disse velgerne forsvinner, sier han.

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tar det på alvor

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja) sier til NRK at Sametinget allerede har tatt denne utviklingen på alvor.

– Sametinger bryr seg om bysamene. Vi har satt inn ressurser for å kommunisere bedre med dem. I tillegg har vi innledet samarbeid med lokale politikere i byene. Vi ønsker å vite hvilke behov som finnes der, og hvordan Sametinget kan bidra og være mer synlig, sier hun.

Vars tror samepolitikerne foran neste valg vil ha større fokus på bysamene.

– Hvorfor flytter man?

– Samtidig er det viktig for Sametinget å få kjennskap til hvorfor så mange flytter fra distriktene og til byene. Er det slik at samene selv ønsker dette, eller skjer dette blant annet fordi skoler legges ned og at bygdesamfunn utarmes ned. Dette er viktig å få svar på slik at vi kan utvikle en bedre politikk, sier hun.

Visepresidenten tror dette vil bli et sentralt tema foran neste sametingsvalg.

– Jeg tror Sametinget vil være i stand til å imøtekomme både de tradisjonelle samiske områdene og byene. Vi har allerede nå et godt samarbeid med de mest sentrale byene. Selvsagt håper jeg også at sentrale myndigheter bevilger mer penger til Sametinget for å gjøre oss i stand til å møte disse utfordringene, sier Laila Susanne Vars.