Hopp til innhold

Flere bysamer kan endre politikken

Valgforsker Bernt Aardal tror ikke bysamene kommer til å overta makta i Sametinget selv om det har blitt flere av dem. Likevel kan dagens samepolitikk endres vesentlig mener han.

Sametinget, plenum

Sametinget har 39 representanter. Etter neste valg vil ikke lenger samer fra Finnmark være i flertall.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Bernt Aardal

Bernt Aardal er av forfatterne i boka «Sametingsvalg Velgere, partier, medier»

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Hensynet til primærnæringene og de tradisjonelle næringer blir utsatt for konkurranse fra interessene til samene som bor i bymessige områder. Det er klart dette vil være en utfordring for Sametinget om hvordan man balanserer disse ulike interessene, sier Aardal til NRK.

Økt flytting fra de tradisjonelle samiske kjerneområdene i Finnmark har ført til vekst i Sametingets valgmanntall i flere byer i Norge . I tillegg har flere byborgere meldt seg inn i manntallet i løpet av de siste valgperiodene.

Må dobles

Aardal mener det skal veldig mye til før eventuelt Sør-Norge valgkrets går forbi den største valgkretsen i dag - Ávjovárri (Karasjok, Kautokeino og Porsanger).

– Det er klart at det ligger et potensiale i Sør-Norge i å kunne øke manntallet som er ganske stort allerede, men samtidig har vi sett at det har flatet ut. Man må forutsette at det skjer en mye sterkere mobilisering og rekruttering til manntallet enn det vi har sett i dag, sier han.

Etter valget i 2013 vil Ávjovárri har åtte og Sør-Norge ha seks mandater på Sametinget. Førstnevnte mister et, mens Sør-Norge øker med to.

For at Sør-Norge skal få flere mandater enn Ávjovárri må valgmanntallet øke fra dagens 2.047 til det dobbelte har Bernt Aardal regnet seg fram til.

– Det forutsetter også at man ikke har muligheter til å rekruttere flere til manntallet i Indre Finnmark. Selv om det nok vil være en del fraflytting, så tror jeg ikke at det vil skje med det første. Noen har jo trodd at det ikke er mulig at man kan få flere representanter fra Sør-Norge enn fra Ávjovárri, men det er det faktisk innenfor den nåværende ordningen, sier valgforskeren.

By mot bygd?

Bernt Aardal mener det kan være fare for polarisering mellom de tradisjonelle samiske kjerneområdene og byene.

– Alle konflikter bærer i seg mulighetene for en polarisering i den betydning at det blir veldig sterke motsetninger, og at man står veldig langt fra hverandre. I mange sammenhenger vil det imidlertid være behov for å finne de løsningene som forener; de såkalte omforente løsningene som ofte vil være kompromisser, sier han til NRK.

Han mener det vil være naturlig at velgerne i byene stiller større krav til politikerne som skal representere dem.

– Men uansett hvor representantene kommer fra, så skal disse samtidig ta et ansvar for helheten. Hvis Sametinget skal ha tillit og bred oppslutning i den samiske befolkningen, så tror jeg det er helt avgjørende at man også viser at man er i stand til å ta vare på ulike grupper uansett om de bor i en by eller om de bor på vidda, sier Aardal.

Sametingets valgmanntall

Valgkrets

Manntall 2009

Mandater 2009

Manntall 2011

Mandater 2013

Østre

2.221

6

2.177

6

Ávjovárri

3.560

9

3.532

8

Nordre

1.977

6

2.006

5

Gáisi

1.984

6

2.041

6

Vesthavet

1.408

5

1.455

4

Sørsamisk

884

3

904

4

Sør-Norge

1.856

4

2.047

6

Sum

13.890

39

14.162

39

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK