Kvinnene flytter - Sápmi forgubbes

– Det er en forholdsvis stor flyttestrøm ut av distriktskommuner, ut av samiske distriktskommuner. Flyttestrømmen er så stor at den vil påvirke befolkningstallet betydelig, og dette har jo foregått over tid, så dette er alvorlige tall, sier forsker Ann Ragnhild Broderstad til NRK.

• Les også: Finner ikke samisktalende fagfolk
• Les også: Lill Tove trives godt i byen

Fire av ti har flyttet til by

Hun er forsker ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø. I samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har hun analysert flytting fra 23 samiske kommuner fordelt på sju områder i Nord-Norge:

• Av 22.997 personer som bodde i disse områdene da de var 15 år, bodde 8.318 i en norsk by ved inngangen til 2008.
• Av de 8.318 som hadde bosatt seg i en by, var det 3.829 menn og 4.489 kvinner.

Nesten fire av ti personer har altså forlatt samiske distrikter og blitt byborgere.

• Les også: Byene tiltrekker seg samer

Fare for avfolking

For en del distrikter i Vest-Finnmark er tallene svært dramatiske. Faren for avfolking er overhengende.

– Ja, det vil jeg absolutt påstå at det er. I noen av disse kommunene, spesielt i Vest-Finnmark, hvor vi har sett på tallene, er det virkelig alvorlige tall. En stor prosent av ung befolkning flytter ut. Kommunene har liten innflytting, og folketallet er reduseres dramatisk i løpet av noen titalls år. Dette er jo veldig alvorlig for de kommunene dette gjelder. Det er også et stort og generelt problem i distriktsnorge, men spesielt for de samiske samfunnene, sier hun.

Mest urovekkende er det at unge mennesker forlater distriktene i nord. Forskerne har sett hvor disse ble boende etter omlag 30-40 år.

– Svært mange av de som flytter ut, flytter ikke tilbake igjen til sine opprinnelige hjemkommuner. Distriktene tappes for menneskelige ressurser, og det i seg selv er jo kjempe alvorlig fordi det er befolkningstallet som skaper samfunnet, og verdiene i samfunnet og i en kommune, sier Ann Ragnhild Broderstad.

Forgubbing

Analysen viser at flest kvinner har flyttet i perioden forskerne har sett på.

– Det er i og for seg ikke noe nytt at kvinner oftere flytter ut av distriktene og inn til byene enn det menn gjør. Men konsekvensen er at man får en reell forgubbing i disse samfunnene, sier Broderstad til NRK.

En stadig eldre befolkning i distriktskommunene gjør også at sjansene for å «få tilbake» menneskene som har flyttet bort, blir mindre, antar forskeren.

– Ja, det vil jeg absolutt tro at det gjør. Nå har vi ingen forskningsdata på dette, men hvis man tenker generelt, så skal det være en sum av tilbud for at folk ønsker å bo. Det ser vi også generelt i Nord-Norge; kystkommunene har jo også dette problemet. Det skal være unge folk, det skal være barn, det skal være barnehagetilbud og gjerne en del kulturelle tilbud.

– Det er klart at avfolkning skaper, og forgubbing skaper mindre ønske om å reise tilbake, sier Ann Ragnhild Broderstad.

Hun ser også andre konsekvenser av at så mange kvinner har flyttet.

– I dette tilfellet er det mange kvinner som har flyttet ut, nesten 40 prosent, og som ikke er kommet tilbake. Kvinner er viktige kultur- og språkbærere i distriktene. Derfor mister distriktene svært mye, sier hun.

Fare for distrikts-Sápmi

Rapporten kartlegger spesielt flytting til byer fra distrikter med samisk bosetting.

– Denne studien viser at samfunnene mister veldig mye unge folk. Disse skal jo være med på å bygge opp sitt samfunn, sin kultur og føre språket videre til neste generasjon. Når dem ikke er der, så taper man nettopp mulighetene for den kulturelle og språklige utviklingen, sier forsker Ann Ragnhild Broderstad til NRK.

I det videre arbeidet med forskningsprosjektet skal personene som har flyttet til byer, utspørres.

– Hva mister de på veien til byen?

– Vi vet ennå ikke hva og om dem mister noe på veien. Det er jo nettopp det denne studien skal sette fokus på i fase to når vi sender ut spørreskjema. Vi vet at samfunnene dem flytter i fra, mister menneskelige ressurser, kultur-språklige ressurser, økonomiske ressurser og så videre.

– Men hva som blir i de byene de flytter til; det vet vi egentlig ingen ting om. Det de fleste tenker i en sånn sammenheng, er jo at når man flytter ut og blir en minoritet i et stort bysamfunn, så mister man noe av sin bakgrunn på veien. Men det har vi ikke noe informasjon om og det er det vi ønsker å fokusere videre på med spørreskjemaet, forteller Broderstad.

Omlag 12.000 spørreskjemaer skal sendes ut i høst, og forskerne tror de vil ha svarene klar en gang i løpet av første halvdel av 2013.