Vil ikke styres av bysamene

NRK møter ham i fjøset på gården innerst i Varangerfjorden. Nilsen er akkurat ferdig med dagens melking. Utenfor venter villsaueflokken på fór.

For nessebymannen har bylivet aldri fristet.

Ikke redd

– Allerede som guttunge bestemte jeg meg for å bli her. Det er her vi former og viderefører det samiske samfunnet. Egentlig er jeg ikke redd for det at vi som blir igjen her, skal miste makta til stadig flere bysamer, sier Nilsen.

• Les også: Byene kan ta over makta

Han er klar over at en stadig større andel samer bosetter seg i bysamfunn rundt om i landet. Likevel vil han aldri gå med på at de tradisjonelle samiske kjerneområdene i nord skal styres av oslo- eller andre bysamer.

– Selvsagt skal vi ha størst tyngde i formingen av det samiske samfunnet. Det tror jeg egentlig bysamene innerst inne også mener, sier Nilsen.

– Vi skal ha mer makt

Denne oppfatningen deler imidlertid ikke Lisbeth Somby. Hun er hjemme på Oppsal i Oslo, men pendler til Fredrikstad hvor hun utdanner seg til sølvsmed.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi har i løpet av årene blitt svært mange samer i blant annet Oslo. Det er helt naturlig at det settes adskillig større fokus på vår situasjon. Vi skal ha mer makt, og det får vi når det blir flere personer i valgmanntallet, sier hun til NRK.

Hun mener det har vært naturlig at hegemoniet på Sametinget har tilhørt samene i nord.

– Men tiden har endret seg. Nå er det på tide at det settes inn ressurser og virkemidler slik at vi byene kan bevare og styre vårt språk, vår kultur og identitet i et majoritetssamfunn, sier Somby som opprinnelig er fra Karasjok.

– Overtar ikke

Valgforsker Bernt Aardal tror imidlertid ikke bysamene vil overta makta selv om det har blitt flere av dem. Likevel kan dagens samepolitikk endres vesentlig mener han.

– Hensynet til primærnæringene og de tradisjonelle næringer blir utsatt for konkurranse fra interessene til samene som bor i bymessige områder. Det er klart dette vil være en utfordring for Sametinget om hvordan man balanserer disse ulike interessene, sier Aardal til NRK.

– To samiske samfunn

Bonden i nord mener at bysamene også har rett til både sitt språk og sin kultur, men dette må ikke prioriteres foran det samiske samfunnet rundt om i distriktene.

– Hvis det virkelig er slik at dem skal ha mer makt, og dette går utover de tradisjonelle områdene, kan vi like gjerne ha et samisk samfunn for oss og et for bysamene. Men det tror jeg ikke vil skje, sier Øystein Nilsen til NRK.

Han er også åpen for endringer i reglene om mandatfordelingen på Sametinget.

– Blir det slik at byområdene får flere representanter inn, må det være mulig å gjøre noe med dette. Det er ikke naturlig at bysamene skal ha flertall på Sametinget, sier Nilsen.