Funnene i den ferske analysen er dramatiske for de sju samiske områdene som består av 23 distriktskommuner.
- Av 22.997 personer som bodde i disse samiske områdene da de var 15 år, bodde 8.318 i en norsk by ved inngangen til 2008.
- Av de 8.318 som bodde i en by, var det 3.829 menn (33 prosent) og 4.489 kvinner (39 prosent).
- Nederst i artikkelen ser du hvordan forskerne har regnet ut prosentandelen menn og kvinner.
Analysen er foretatt av Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i forbindelse med et større forskningsprosjekt.
- Les også:
Flyttet til de nærmeste byene
Personene i undersøkelsen er født i perioden 1950 til 1974.
Alle personene i de 25 årskullene vokste opp i kommunene i de samiske områdene (se oversikt nederst i artikkelen). Disse følges fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33 til 58 år. I 2011 er det blitt tre år eldre.
– De største flyttestrømmene har i størst grad naturlig nok gått til de nærmeste beliggende byene, heter det i rapporten.
Analysen avliver også «sannheten» om at Oslo er landets største samekommune.
Tromsø størst
Undersøkelsen viser nemlig at Tromsø er den byen som mottar flest mennesker fra de samiske områdene.
22 prosent av byflyttingen er lokalisert til Tromsø. Oslo har mottatt 13 prosent, omtrent det samme som Alta/Hammerfest.
Analysen avdekker at personene fra Øst-Finnmark har spredt seg mer ut til flere byer enn de som har vokst opp i de andre samiske områdene. Nær halvparten bor i byer i Sør-Norge.
Oslo har også rekruttert mange fra Indre Finnmark. Relativt sett er strømmen til Oslo fra Indre Finnmark enda sterkere enn fra Øst-Finnmark.
– Kanskje den sterke rekrutteringen fra disse to samiske kjerneområdene til Oslo er grunnen til at Oslo har fått rykte på seg som den kommunen i landet som huser flest samer, skriver prosjektlederne Ann Ragnhild Broderstad og Kjetil Sørlie.
Tallene som Senter for samisk helseforskning og NIBR har utarbeidet, tilsier at det bor 65-70 prosent flere samer i Tromsø enn i Oslo.
– Den sterke rekrutteringen til Oslo fra de mest samiskpregete områdene i Finnmark legger grunnlag for tidligere tolkning av at Oslo er Norges største samekommune, heter det i rapporten.
Forsker videre
Prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad forteller at hovedformålet med denne studien er å få mer kunnskap om befolkning som har flyttet fra samiske områder til byer.
– Den kunnskapen vi er ute etter er hvordan demografi, kultur og verdier påvirkes når du flytter fra et distrikt til en by uavhengig om du er same eller ikke-same. Så ønsker vi å se hvor mye du klarer å bevare din opprinnelige bakgrunn i møte med byen, og at du bor der over tid. Og hvor mye klarer du å videreføre til neste generasjon når du får barn, forteller hun til NRK.
I fase to av studien skal et omfattende spørreskjema sendes til disse 8.318 individene som har flyttet ut og blitt boende i by.
– Her spør vi ganske detaljert om alt fra bakgrunn, og flyttemotiv og bomotiv, og helse og levekår, språk, skole- og barnehagetilbud og så videre. Tilsvarende skjema skal vi sende til andre generasjon, altså barna til de som ble boende i by. Dermed kan vi få se hva som har skjedd i generasjonsovergangen fra første generasjon som kom fra distriktene og ble i byene, og til den generasjonen som er blitt byboere; hvor mye har dem fått arvet av bakgrunnen til sine foreldre, forteller Broderstad.
Her er tallene
Slik har forskerne kommet fram til prosentfordelingen mellom kvinner og menn som har flyttet til byer:
Det er totalt 11.546 menn og 11.451 kvinner av de 22.997 personene som har bodd i de 23 kommunene.
Det er 3.829 menn som har flyttet til byer (3.829/11546 x 100% = 33%). For kvinner er det 4.489 som har flyttet til byer (4489/11451 x 100% = 39%.)
De resterende 64 prosent som ikke har flyttet til by og blitt boende der har enten;
blitt boende i sin hjemkommune, flyttet til en annen distriktskommune,
flyttet til by i en kort periode, men flyttet tilbake til en distriktskommune
eller flyttet til utlandet.
(Kilde: NIBR/UiT-Senter for samisk helseforskning)
(Kilde: NIBR/UiT-Senter for samisk helseforskning)
Tallene i parantes er prosent.
- De fleste fra Indre Finnmark har flyttet til Alta (33 prosent).
- De fleste fra Øst-Finnmark til ulike byer i Sør-Norge (23 prosent).
- De fleste fra Vest-Finnmark til Alta/Hammerfest (51 prosent).
- De fleste fra Nord-Troms til Tromsø (60 prosent).
- De fleste fra Sør-Troms til Harstad/Narvik (41 prosent).
- De fleste fra Nord i Nordland til Bodø (37 prosent).
- De fleste fra Sør i Nordland har flyttet til Trøndelandsbyene (39 prosent).
Her er de sju samiske områdene
Analysen omfatter varig utflytting fra sju samiske områder.
- 1. Indre Finnmark: Kommunene Karasjok og Kautokeino
- 2. Øst-Finnmark: Kommunene Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik
- 3. Vest-Finnmark: Kommunene Kvalsund og Loppa
- 4. Nord-Troms: Kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Kvænangen
- 5. Sør-Troms: Kommunene Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen
- 6. Nordland nord: Kommunene Hamarøy og Tysfjord
- 7. Nordland sør og Namdal: Kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa
Byene hvor personene har flyttet til, består av de fleste større byer i Sør-Norge, samt byene i de samiske områdene.
(Kilde: NIBR/UiT-Senter for samisk helseforskning)
