Hopp til innhold

3 av 4 unge samer blir utsatt for diskriminering

Elle (21) var lei av at byfolk kun så på henne som «samejenta», og ikke som personen «Elle». Nå viser ny forskning urovekkende funn.

Elle Nystad

UNG SAME: Elle Nystad er en samisk youtuber, som valgte å flytte hjem til Karasjok.

Foto: Privat

Forskningsprosjektet Mihá (ekstern lenke) jobber med å finne ut hvordan det er å være ung same i Norge.

Forskningen viser at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering blant annet på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted.

– Det er utrolig mange samiske ungdommer (95 %) som forteller at de opplever fordommer mot den samiske kulturen i storsamfunnet.

Ketil Lenert Hansen

Prosjektleder i Mihá og professor Ketil Lenert Hansen.

Foto: Privat

Det forteller professor Ketil Lenert Hansen, som er prosjektleder.

Prosjektet blir ferdigstilt i løpet av januar, men man kan allerede se urovekkende funn.

Hele 161 av de 203 spurte svarer at de er blitt utsatt for diskriminering i en spørreundersøkelse. 41 prosent av de spurte opplever også hets flere ganger i året.

Hansen forklarer at foruten om spørreundersøkelsen har de snakket med samiske ungdom og unge voksne rundt om i hele landet.

Samtidig har de vært i kontakt med helsepersonell i de samiske områdene for å se hvilke utfordringer samisk ungdom har når det gjelder psykisk helse, identitet og levekår.

Hetses på skolen

Svarene fra undersøkelsen viser at diskrimineringen ofte skjer i sammenheng med skole/utdanning, på internett og i møte med det offentlige, utdyper Hansen.

– Veldig mange av de spurte forteller at de må forsvare seg når samiske saker blir tatt opp, spesielt på nettet og de rapporterer at det er veldig ubehagelig.

Dette kan være en stor psykisk påkjenning.

– Selvfølgelig er det en påkjenning for samisk ungdom og oppleve slike hets-hendelser, sier han.

Hansen forteller samtidig at veldig mange er stolte over deres samiske identitet og har en høy motstandskraft mot krenkelser.

Illustrasjon av lekeplass på skole

SKOLEGÅRDEN: Professor Ketil Lennart Hansen forteller at mange samiske barn og ungdom blir diskriminert på skolen.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Flyttet fra byen til hjembygda

– Tallene fra forskningsprosjektet overrasker meg ikke, sier den samiske youtuberen Elle Nystad.

Hun tror at kunnskapsmangel kan være en av grunnene til hetsen.

Selv om hun aldri har blitt hetset selv, gikk hun lei av at folk i byene kun så på henne som «samejenta». Dette var en stor grunn til hvorfor hun valgte å flytte hjem.

– Jeg flyttet tilbake til Karasjok etter å ha bodd i Tromsø og Oslo, fordi jeg var lei å være «samejenta», som hele tiden måtte svare på spørsmål om det samiske.

Det hun ønsket var å kun være Elle.

Hun håper at unge samer kan bo i byer og bare være seg selv, uten å måtte være en slags informasjonsportal og svare på all slags spørsmål om samer.

Elle Nystad

UNG YOUTUBER: Samisk Youtuber Elle Nystad.

Foto: Privat

– Jeg håper at man en dag kan være seg selv, uten å måtte være «samen» i storbyen.

Elle håper at forskningsprosjektet kan bidra til å finne løsninger på hvordan man skal takle hets. Hun opplever at mange velger å ignorere hetsen.

– Det hadde vært bra om det kommer frem i prosjektet hva unge samer kan gjøre for å hindre slike hets hendelser, sier Nystad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK