I 2020 fikk bonde, cowboy og showmann Arvid Mæland en idé.

Han ville ha Kong Haralds ansikt hugget ut i fjellet som hviler over gården hans, Lauperak i Bjerkreim.

En helt vill idé.

En idé få trodde var realistisk.

En helt forferdelig idé, slo lokalavisen Dalane tidene strengt fast, på lederplass.

Lederen mente at planene ville rasere fjellet og det naturskjønne området rundt.

Det ville rett og slett vært et for stort inngrep i naturen.

Men våren 2023 snudde tonen i lokalavisen.

Og samme sommer sa formannskapet i Bjerkreim enstemmig ja til at det kunne lages en reguleringsplan for Mælands prosjekt.

Kongen i fjellet har gått fra å bare være en vill idé, til å faktisk kunne bli en realitet.

Til Mæland sin store glede, men til Naturvernforbundets store fortvilelse.

Hva skjedde egentlig?

Gjengen

Mæland har hele tiden stått på sitt. At en konge i fjellet er en god og realistisk idé.

Han har også samlet folk og krefter. Sin egen heiagjeng. Sine egne rådgivere og pengemenn.

Dette er entreprenører med erfaring, kompetanse og midler, som setter pris på Mælands spenstige forslag.

Men det som fikk fart på ting, var en konge i Romania.

Kongen i Romania

En aprildag i 2023 setter Arvid Mæland og entreprenør og mangemillionær, Sverre Garpestad seg på sistnevntes privatfly.

De skal på studietur.

Hvordan man skal få en konge i fjellet har blitt diskutert frem og tilbake.

Når flyet lander, fortsetter reisen ut på landsbygda.

De må se på hva som har blitt gjort før.

En konge hugget i stein finner de i Romania, utenfor byen Orșova.

Kong Decebalus døde allerede i år 106, men i 1994 bestemte en steinrik milliardær seg – mannen som grunnla ButanGas – for at kongen som samlet landet, skulle hedres.

Fem til ti år

Mæland og Garpestad kjører langt innover på bygda.

Etter hvert dukker det opp suvenirboder langs veien. Små kongehoder i stein selges.

De er fremme.

Kongehodet gjemmer seg bak trær og skog, men allerede langs veien kan en ane størrelsen.

Ved elven ser Garpestad opp på den 55 meter lange skulpturen, og sier at det er det sykeste han har sett.

Han tenker også at dette er overkommelig.

Garpestad er jo tross alt medeier i konsernet som har vært med på å bygge Rennfast-tunnelene og fikset Trollpikken.

• Her kan du lese hele historien om Trollpikken, som ble kappet og gjenreist.

I 2022 omsatte Bertelsen og Garpestad for 3 milliarder kroner. De kan sies å være eksperter på å flytte stein.

Så jo visst er det overkommelig, tenker Garpestad.

Så begynner duoen og spør rundt.

Hvordan gikk dette seg til?

Hvor lang tid tok det?

En kvinne ved en av suvenirboden mener arbeidet tok fem år og ti mann.

Det polske nettstedet 3seaseurope mener det tok tolv mann, ti år og kostet over en million dollar. Og skulpturen ble aldri helt ferdig.

Fem eller ti år. Svaret er uansett nedslående.

Det er for lenge for Mæland. Han har iver, men er han så tålmodig?

På flyturen hjem til Bjerkreim blir det klart: En ny plan må til.

Det som snur alt

Etter turen samler Mæland entreprenørvennene. Gjengen som synes at kongen i fjellet er en spenstig idé.

Konklusjonen er følgende: Å hugge ut Kong Haralds ansikt i fjellet over Lauperak blir for dyrt.

Det vil ta for lang tid.

Det vil bli for vanskelig.

Et nytt forslag må til.

Kjell Vidar Hamre er entreprenør og countryartist. Han kommer fra tunnel- og anleggsbransjen. Han vet også mye om stein.

Hamre foreslår: Kongen skal på fjellet. Ikke i fjellet.

Øyenbryn heves. Ører spisses. Hoder nikker.

Den nye planen blir lage kongen i fjellet ved hjelp av armeringsstål og sprøytebetong:

• Det skal bygges en armert «maske» i armeringsstål. Masken skal boltes fast og monteres – som et puslespill.
• Bitene skal fraktes opp ved hjelp av helikopter – som Garpestad stiller med.
• Hver bit vil veie rundt fem tonn, det helikopteret greier å løfte.
• Når stålet er montert, skal ansiktet til kongen sprayes på med sprøytebetong.

Dette er en teknikk som både Garpestad og Hamre er godt kjent med.

– Dette har vi oppskriften på. Det er ikke umulig. Hvis lokalsamfunnet og politikerne vil ha det, så blir det, sier Garpestad.

Selve kongehodet vil bli på cirka 20 ganger 30 meter.

– Jeg skal gjøre alt i min makt for å få med folk, slik at vi kan få opp kongen, slår mangemillionæren fast.

– Vi var nok i overkant sure den gangen

Denne nye planen vil koste mindre og være lettere og raskere å gjennomføre.

Man slipper å sprenge fjell og det har blitt gjort før.

Dette er konkret.

Noe som kan gjennomføres.

Lokalavisen snudde.

– Vi var nok i overkant sure den gangen, sier redaktør Thime nå.

Han poengterer at gården til Mæland ligger i et fantastisk område. Store fjell, vakkert vann, eksepsjonell utsikt, dyreliv og turløyper.

– Nå blir ikke naturinngrepet like stort. Heller ikke like dyrt. Det har alltid vært en god idé å prøve å trekke flere folk opp dit.

– Dette støtter vi ikke

Samtidig som vinden har snudd i lokalavisa, har Naturvernforbundet for alvor meldt seg inn i debatten.

At Mælands gård ligger ved flott natur, mener de er et argument for hvorfor kongen ikke skal i fjellet.

– Jeg synes dette er noe toskete greier, som vi absolutt ikke støtter på noen som helst måte.

Det sier Erik Thoring. Han er daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

– Det er gjort nok naturinngrep i Rogaland. Vi har ikke mer natur å avse.

• Bit for bit bygges norsk natur ned, uten at noen sitter med den fulle oversikten. I denne reportasjen har NRK gjort en stor kartlegging av natur som blir bygget ned.

I tillegg er det flere skeptikere:

• Grunneiere i området lurer på hva som vil skje med naturen hvis det legges opp til bilbasert turisme på Lauperak.
• Naboer er redd for at turister ikke vil respektere eiendomsgrensene. De er bekymret for forsøpling og ødeleggelse av dyrket jord og beite som følge av flere turister og utbygging.
• Rogaland fylkeskommune merker seg at deler av planen for Lauperak befinner seg i landskap og natur av høy verdi. Da politikerne sa ja til å starte planarbeidet, påpekte kommunedirektøren at nedbygging av landbruksjord må begrenses eller unngås.

Svingen

Det bor snaue 2900 mennesker i Bjerkreim kommune.

Jordbruk, laks, sau, fjell og vindkraft er stikkord for området, men for de fleste er nok Vikeså, der kommunehuset ligger, en sving man kjører forbi på E39.

Dette er noe av grunnen til at lokalavisredaktøren er positiv.

– Dette er Bjerkreims sjanse til å bli mer enn et sted enn folk kjører forbi, sier Thime.

Det tenker nok mange av politikerne og.

For også de skiftet mening etter at den nye planen ble lagt på bordet.

Nå kom Mæland med noe konkret.

Han hadde med seg støttespillere.

Noe hadde endret seg.

Sommeren 2023 ble det et enstemmig ja: Mæland og gjengen kunne starte planleggingen av kongen i fjellet.

– Jeg hadde ikke noe tro på at det kunne bli noe av kongen i fjellet, men nå ser det ut som at han får det til, sa Egil Gjedrem (KrF) under behandlingen av saken, gjengitt av Dalane Tidene.

Kommunedirektøren mente at Mælands plan utvilsomt ville sette kommunen på kartet. Samt bidra til mer turisme og flere arbeidsplasser i regionen.

– Man tukler ikke med kongen

Ordføreren i Bjerkreim, Tone Vaule (Ap), har problemer med å forestille seg hva som kan skje hvis kongehodet henger i Lauperak.

– Det er surrealistisk. Vi ønsker jo mer turisme, men vi må sørge for at en eventuell attraksjon passer inn i området. Det må ikke kollidere med historie og natur.

– Mye avhenger også av hvordan hodet vil se ut. Hvis folk synes det er stygt vil det være negativt for Bjerkreim – man tukler jo ikke med kongen.

Vaule opplever at både politikerne og administrasjonen i Bjerkreim heier på Mælands ideer – så lenge de holder seg innenfor lovverket.

Når kan kongen komme?

I fjor sommer var målet at kongen skulle hvile over gården allerede i august i år, men reguleringsplanen er ennå ikke ferdig.

Den nye planen var at alt skulle sendes til politikerne i sommer, og behandles til høsten, men det har vært noen forsinkelser.

Når alt av papirarbeid er i orden, skisseres det at kongen kan være oppe i løpet av åtte måneder.

Prislappen på det hele er estimert til rundt 12 til 14 millioner kroner.

Kostnadene knyttet til selve planarbeidet er det Mæland og Hamre som tar.

– Jeg har noen flere investorer som vil hjelpe, men de vil ikke bli nevnt i offentligheten – i hvert fall ikke ennå, sier Mæland hemmelighetsfullt.

– Det er kongen jeg vil ha

Så gjenstår det å se.

Om politikerne velger å høre på Naturvernforbundet sine argumenter., eller om de gir Mæland hele kongeriket sitt. Om han får alt som skisseres i planen som snart sendes til politikerne.

Det er begrenset hvor lenge turistene kan stå og se på Kongen, påpeker Arvid.

– Man må gjøre det til en destinasjon.

– Forventer du å få ja til alt?

Øyenbryn heves.

– Det er jo kongen jeg vil ha.

Og Kongen selv. Hva sier han om planene?

NRK har sendt spørsmål til Det Kongelige Hoff:

– Takk for henvendelsen. Vi har ingen kommentar, svarer kommunikasjonsrådgiver, Sara Svanemyr.

• NRK sin TV-serie Cowboyen og Kongen, følger Mæland mot målet sitt. Onsdag første mai kom hele sesong 2 i serien ut i NRK TV. Den kan du se her.