Hopp til innhold
OPPDATERT: pride-skytingen

Pride-skyting i Oslo

Oppsummert

To menn ble drept og 23 skadet i Oslo 25. juni 2022. Zaniar Matapour er tiltalt for grov terrorhandling. Islamisten Arfan Bhatti og tre andre er siktet for medvirkning til angrepet.

  • Får medaljen for edel dåd for sin innsats under Oslo-terroren 25. juni

    12 personer mottar mandag medaljen for edel dåd, en fortjeneste gitt for «hederlig forhold ved redning av menneskeliv eller annen likeartet dåd».

    Alle hedres dem for sin innsats terrornatten 25. juni 2022, da Zaniar Matapor åpnet ild i Oslo sentrum. To menn ble drept og 23 skadet.

    Blant dem som mottar medaljen er Bjørn Yngve Bjøneseth og Bjarne Funsrud. De fortalte NRK om skjebnesmøte med Matapor. Les mer under.

    Mottakelsen av Edel dåd-medalje for 25. juni-angrepet
    Foto: NTB
  • Statsråden setter ned foten: Pride-gangfelt er ulovlige

    Kommunene har ikke lov til å male regnbuefarger på fotgjengerfeltene for å vise solidaritet med skeive.

    Grunde Almeland fra Venstre har sendt inn et skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

    – Jeg oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å markere mangfold og inkludering på annet vis, for eksempel ved bruk av flagg eller bannere i det offentlige rom, svarer Nygård.

    Almeland er provosert over at Statens vegvesen har gått ut og bedt om at det blir tydeligere i lovverket at ingen har lov til å male regnbuefarger, mellom de hvite stripene i fotgjengerfelt.

    Statens vegvesen mener man ikke skal ha regnbuefarger mellom de hvite stripene av sikkerhetshensyn.

    «Veioppmerking skal anlegges på ensfarget dekke», heter det i forslaget til presisering av skiltforskriften.

    – Dette er en uheldig praksis, da det er viktig at oppmerking utformes på en ensartet og konsekvent måte i hele landet, skriver Vegvesenet.

    Praksisen startet etter masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni i 2022. Angrepet er ansett å være et målrettet angrep mot skeive og det skeive miljøet i hovedstaden.

    Harstad, Bergen og Strømmen er blant byene hvor det ble malt regnbuefelt.

    regnbue, pride gatebelt trafikk
    Foto: Nadir Mohammad Alam / NRK
  • Påtalemyndigheten vil føre Bhatti som vitne i rettssaken mot terrortiltalte Zaniar Matapour

    E-tjenesten og 24 fornærmede er blant vitnene i den kommende rettssaken mot terrortiltalte Zaniar Matapour. De første seks dagene er satt av til fornærmedes forklaringer. De skal vitne før Matapour. Domstolen har satt av tre dager til tiltalte fra rettsdag nummer syv.

    Påtalemyndigheten vil føre medsiktede Arfan Bhatti som vitne i saken. Det framkommer av bevisoppgaven som er levert fra statsadvokaten til Oslo tingrett.

    Zaniar Matapour drepte to og såret flere i masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022. Han skjøt mot utestedene Per på hjørnet og London Pub. Sistnevnte er populær blant skeive, og det er en utbredt oppfatning at angrepet var rettet mot det skeive miljøet.

    Bhatti er siktet for medvirkning til terroren og sitter for tiden fengslet i Pakistan. Norske myndigheter jobber med å få ham utlevert, men det er ikke klart når han eventuelt vil kunne komme til Norge.

    I bevisoppgaven tar påtalemyndigheten høyde for at han kan forklare seg via videolink, skriver avisen.

    Rettssaken mot Matapour starter i Oslo tingrett 11. mars.

  • Støttegruppa 25. juni: Fortsatt ikke fått gode nok svar

    – Vi har fortsatt ikke fått gode nok svar på hvorfor angrepet ikke ble avverget. Mange av våre medlemmer lever fortsatt med tunge konsekvenser av terroren, sier Espen Evjenth, leder i Støttegruppa 25. juni, i en pressemelding etter EOS-utvalgets undersøkelser.

    Støttegruppa skriver at de er glade for at EOS-utvalget har tatt dette på alvor og undersøkt saken.

    – Det har vært spekulert i at E-tjenesten nærmest fremprovoserte terroren med sin håndtering. For oss som er direkte berørt, har det vært en ekstra byrde. Vi er glade for at EOS-utvalget nå legger den ballen død, sier Evjenth.

  • EOS-utvalget: E-tjenesten fremprovoserte ikke terrorangrepet i Oslo i 2022

    – EOS-utvalget har etter sin undersøkelse av saken ikke funnet grunnlag for å kritisere E-tjenesten, skriver utvalget i en pressemelding.

    «Det er ikke holdepunkter for at E-tjenestens kildeføringen medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt», står det i rapporten.

    Seks dager før angrepet i juni 2022 mottok en hemmelig agent i Etterretningstjenesten flere urovekkende meldinger fra en etterlyst islamist.

    Islamisten kommuniserte med agenten via den krypterte meldingstjenesten Telegram. Islamisten trodde at mottakeren av meldingene var en IS-kriger – ikke en hemmelig agent som rapporterte hjem til Norge.

    EOS-utvalget har undersøkt om agentens dialog fremprovoserte skytingen 25. juni. Det har den ikke, ifølge det stortingsvalgte kontrollutvalget.

    PST har ment at Etterretningstjenesten delte for lite informasjon da de varslet.

    E-tjenesten fortalte ikke at informasjonen om et mulig angrep i Norge stammet fra deres egen hemmelige operasjon. De delte heller ikke chattemeldingene mellom agenten og den islamisten, har NRK tidligere skrevet.

    EOS-utvalget mener E-tjenesten ikke har brutt plikten til å dele all relevant informasjon med PST før terroren i Oslo.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no