Borgarting lagmannsrett har forkastet Arfan Bhattis anke om videre varetektsfengsling
Borgarting lagmannsrett har forkastet Arfan Bhattis anke om videre varetektsfengsling i forbindelse med masseskytingen i Oslo 25. juni 2022.
Det opplyser Bhattis forsvarer John Christian Elden til AdvokatWatch.
Bhatti har sittet varetektsfengslet siden 4. mai med brev- og besøksforbud. Fengslingen har senere blitt forlenget – sist til 9. august – en kjennelse Bhatti anket.
Nå har Borgarting lagmannsrett forkastet anken. Lagmannsretten mener det foreligger både unndragelsesfare og bevisforspillelsesfare.
– Retten er ikke særlig lydhør for alternativer til siktelsen i denne saken, men jeg noterer at politiet fortsatt stresser at de ikke vil ha klar noen innstilling på tiltale eller henleggelse før i november, så vi får vente og se, skriver Elden i en melding til nettstedet.
Rettssaken mot Bhatti kan bli gjennomført i løpet av våren 2025.
Zaniar Matapour ble tidligere denne måneden dømt til 30 års forvaring for grov terror etter masseskytingen. Han ble også dømt til å betale over 100 millioner i oppreisning til fornærmede.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) veier sine ord nøye ettersom dommen ikke er rettskraftig, men synes det er bra at Matapour-rettssaken har fått en dom.
– Terrorangrepet 25. juni er et vondt sår for mange, både berørte, skeive og andre. Avgjørelsen er ikke rettskraftig, og jeg kan ikke kommentere den nærmere, men jeg er glad for å se at rettsstaten fungerer, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.
Hun legger til at det er bra at det nå har kommet en dom, samt at hun registrerer at tingretten har tatt i bruk bestemmelsen om grove terrorhandlinger – en bestemmelse som åpnet for å dømme Zaniar Matapour til 30 års forvaring.
«Handlinger fra Arfan Bhatti er viktige i vurderingen av bakgrunnen for angrepet»
I terrordommen mot Zaniar Matapour beskrives forholdet mellom Zaniar Matapour og Arfan Bhatti som «nært» og «fortrolig i tiden før angrepet».
«Handlinger fra Arfan Bhatti er viktige i vurderingen av bakgrunnen for angrepet», heter det i dommen.
I dommen vises det til meldinger mellom kodenavnet «Me» og «Shaheen47» og en agent fra E-tjenesten. Politiet og E-tjenesten har identifisert brukerne «Me» og «Shaheen47» som henholdsvis Aisha Shezadi Kausar og Arfan Bhatti. Begge er siktet for medvirkning til terror, og nekter straffskyld.
Oslo tingrett mener identifiseringen fra politiet og E-tjenesten er «så sterkt underbygget at retten for denne sakens del vil omtale de to som Kausar og Bhatti der det er naturlig».
Dette får Bhattis advokat John Christian Elden til å reagere kraftig.
– Det fremstår som at retten her bryter menneskerettighetene ved å dømme en annen enn den som har stått tiltalt - uten at Bhatti verken har fått forsvare seg ved sin forsvarer eller føre vitner under saken.
– Dette er svært uheldig, men har ingen betydning for siktelsen mot Bhatti, skriver Elden til NRK.
I dommen heter det at dette er tatt med for å beskrive sentrale deler av faktum, men at man ikke har tatt stilling til eventuell straffskyld for Bhatti eller Kausars del.
– Politiet har opplyst at de i alle fall trenger frem til november for å saken etterforske ferdig, og avgjøre om de vil foreslå tiltale. Det forholder vi oss til, skriver Elden.
I dommen omtaler retten til Bhatti gjentatte ganger:
* I oktober 2021 opprettes WhatsApp-gruppen «Matglede & kvalitetstid», der Bhatti, Matapour og to andre var med. Her ble det delt sosiale ting, men også videoer av halshugginger, grov vold og drap.
* I juni 2022 delte Bhatti flere artikler om Pride. 14. juni endret Bhatti forsidebildet Facebook, til et brennende regnbueflagg, samt koranvers. Verset er brukt av militante islamister for å legitimere drap på homofile.
* Natten før angrepet spilte Matapour inn en lydfil, der han sverget troskap til IS. Denne ble sendt til et nummer som ifølge politiet er Bhatti sitt. Etter angrepet ble lydfilen sendt fra dette nummeret, til en agent fra E-tjenesten, «i den tro at agenten var IS-medlem».
* Da Matapaour ble pågrepet hadde han et SIM-kort med to numre til Bhatti, i tillegg til en lapp med numre til Bhatti, samt arabiske tegn som knyttes IS-troskapseden.
* Etter angrepet sendte Bhatti artikler om angrepet i «Matglede & kvalitetstid»», og skrev: «Bror, bare gjøre dua for broren». En dua er en islamsk bønn.
* Retten viser også til WhatsApp-samtaler en agent fra E-tjenesten hadde med brukerne «Me» og «Shaheen47». «Me» skrev blant annet 19. juni 2021 til agenten at en operasjon i et skandinavisk land var under planlegging. 25. juni skrev «Me» at operasjonen var gjennomført og sendte en lenke til en artikkel om angrepet. Kort tid etter skrev «Me» at Matapour hadde utført operasjonen, og at vedkommende var en venn av Bhatti.
* 26. juni sendte Bhatti-nummeret lydfilen med troskapsløftet.til agenten. Han skrev at han kjent Matapour i mange år, men at politiet ikke ville greie å etablere noen forbindelse mellom ham og Matapour, bortsett fra at de var venner.
Retten mener i sum at disse meldingene underbygger at angrepet hadde vært planlagt en stund før det fant sted, og at Matapour også var kjent med det.
Dommen i terrorsaken mot Matapour faller torsdag – dropper opplesning i retten
Torsdag ettermiddag vil Oslo tingrett avsi dom i terrorsaken mot Zaniar Matapour (45) etter masskytingen under Pride-festivalen i Oslo i 2022.
Dommen mot Matapour vil ikke bli lest opp i åpen rett, men sendt elektronisk ut til partene i saken torsdag ettermiddag, opplyser Oslo tingrett mandag. Matapour vil dermed få dommen lest opp i fengselet.
Dommen vil bli offentliggjort klokka 13, opplyser tingretten. (NTB)
