SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Historia i Stryn

Honndøler på kjerretur i Stryn i 1910 eller 1911. (Foto © Fylkesarkivet)
Honndøler på kjerretur i Stryn i 1910 eller 1911. (Foto © Fylkesarkivet)

Den eldste historia i Stryn

- frå steinalderen til år 1600 e.kr, herunder: Fornfunn i Stryn.

Publisert 04.03.2002 12:14. Oppdatert 22.01.2007 14:35.

Handelsstader og storgardar i Stryn

· Storgarden og handelsstaden Tonning
· Storgarden Vik
· Mindresunde – allsidig storgard
· Bygdesenteret Faleide
· Handelsstaden og småindustrisenteret Utvik

Segner frå Stryn

Les om Jutulsteinen på garden Guddal og andre segner.

Rovdyrsoger i Stryn

Les m.a. om den vidgjetne bjørneskyttaren Elling Olson som budde på garden Svingeset i Markane midt på 1700-talet.

Helsestell i Stryn

Den første distriktslegen i Fjordane budde i Innvik. Les også om Kloumannstårnet og William H. Singer.

Utvandringa frå Stryn kommune

I perioden frå 1850 er det registrert 2606 utvandrarar frå noverande Stryn kommune til Amerika.

Innfjordingar på fiske

Fiskarbua på Geitholmen ved Kalvåg vitnar om den tida då også innfjordingane rodde fiske på kysten.

Milepælar i turistnæringa

Stryn er den største turistkommunen på Vestlandet utanom Bergen.

Strynemarknaden

Strynemarknaden gjekk føre seg på Tonning frå 1860-åra.

Kraftforsyninga - frå pionértid til vern

Om små lokale kraftverk, og om Statskraftverka som i 1966 planla ei enorm kraftutbygging i Breheimen og Jotunheimen.

Filminnspelingar i Stryn

Den vakre naturen i indre Nordfjord har ved fleire høve vore råma kring norske og utanlandske filminnspelingar.

Idretten i Stryn

Stryn kommune har markert seg som ein av dei store ”idrettskommunane” i Sogn og Fjordane, både med framståande utøvarar, og med økonomisk satsing på idretten.

Lag og organisasjonar i Stryn


Landbruk og attåtnæringar

Stryn er nest etter Gloppen den største jordbrukskommunen i Sogn og Fjordane.

Laksevern i Stryn

I Nordfjord er Eidselva, Stryneelva og Oldenelva peika ut som såkalla nasjonale laksevassdrag.

Industrihus-suksessen på 1960-talet

Etter at Distriktenes Utbyggingsfond vart skipa i 1961, engasjerte utkantkommunar seg sterkt i utbygging av småindustri. Utanom Førde var det ingen kommunar i Sogn og Fjordane som hadde større suksess med dette enn Stryn kommune.

Ulukker og naturkatastrofar i Stryn

Ingen kommune i Sogn og Fjordane har vore heimsøkt av så mange og store ulukker etter steinskred og snøfonner som Stryn kommune.

Kriminalsoger i Stryn

Brotsverk kan få store konsekvensar, og i Stryn er det eit godt døme på det. Tjuveri av litt smør og eit tøystykke førde til at storgarden Vik skifte eigar.

Sjå også:
· Krigshistoria i Stryn
· Kommunehistoria i Stryn


MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no