SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Leikanger:

Kongsgard på Husabø

Husabø på Leikanger. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Husabø på Leikanger. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Husabø er den sentrale garden på Leikanger, og omfattar områda kring den gamle middelalderkyrkja og Baldershagen.

Publisert 14.01.2003 15:39. Oppdatert 05.06.2003 11:52.
Gardar som heiter Huseby eller Husabø har ofte vore kongsgardar i Norden. Antan har kongar budd der fast, eller bygt seg hus der som dei kunne bu i når dei reiste rundt i "veitsler" og gjesta landskapet der garden låg.
Husabø på Leikanger er truleg ein slik gard: Halvdan Svarte, som rådde i Opplanda (Oppland, Buskerud og Vestfold) midt på 800-talet, fekk også kontrollen over Sogn og brukte seinare Husabø som kongsgard eller veitslegard når han var på gjesting. Husabø-garden omfatta nok på den tid det meste av Systrond. Halvdan Svarte gifta seg med Sogne-kongen Harald Gullskjegg si dotter, Ragnhild.

Harald Hårfagre på Leikanger

Harald Hårfagre (ca. 865-932) som samla Noreg til eitt kongerike, skal i fylgje sagaen vere son til Halvdan Svarte og Ragnhild. Etter segna voks Harald Hårfagre opp hjå morfaren Harald Gullskjegg, som ein reknar med budde på Husabø-garden på Leikanger.

Rikssamlinga kan ha starta frå Sogn

I samband med studiar kring Gulatinget, hevdar professor i mellomalderhistorie, Knut Helle, er det er mest truleg at Harald Hårfagre Sogn og Leikanger som utgangspunkt då han starta rikssamlinga og la småkongedøma på Vestlandet under seg.

Husabø vart adelsgods

Husabø-garden vart frå 1200-talet og i lang tid etter adelsgods, eigd av nokre av dei rikaste i landet.

Baldersteinen på Husabø. (Foto: A. Nybø, NRK)

Lem-familien inn på Husabø

I 1647 kom den belgisk-ætta Lem-slekta inn som eigarar av Husabø-garden med tilliggjande gardar på Systrond.

Sjå også:
· Baldershagen på Husabø
· Baldersteinen - størst i landet



MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no