SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Krigshistoria i Stryn

Ulvedalsveten varsla ufred. (Foto: Torje Bjellaas, NRK)
Ulvedalsveten varsla ufred. (Foto: Torje Bjellaas, NRK)

Det gamle vetesystemet i Nordfjord

Den eldste og raskaste måten å varsle ufred på i gamle dagar, var å tenne vetar. Vetane stod oftast på høge fjell med vidt utsyn.

Publisert 18.03.2002 10:30. Oppdatert 21.02.2007 08:58.

Ulvedals-veten og vetestova

På Ulvedal ved Blakset står framleis den gamle vetestova, der mennene som vakta Ulvedalsveten søkte ly. Den vesle bygningen er restaurert, og har bygningelement som truleg skriv seg tilbake til mellomalderen.

Spidda mor og barn med kården

Til soldaten Absalon Bentson Drageset (1691–1754) i Innvik knyter det seg ei grufull soge frå 10-årskrigen mot svenskane tidleg på 1700-talet:

Den gamle eksersisplassen

Nordfjordske Nationale Musketér Compagnie, også kalla Strynske Compagnie, leigde frå 1837 eksersisplass på garden Tonning. Frå 1791 vart storgarden Mindresunde sjefsgard for Stryne-kompaniet, men mange offiserar fann det mest praktisk å bu på Årnes og Visnes. Fleire kompanisjefar, m.a. major Fredrick von Meidel, budde på Verlo i Utvik 1748–1776. Andre offiserar valde å bu i Innvik.

Eksersis og offiserar i Loen

Tidleg på 1700-talet vart også Loøyra i Loen nytta som eksersisplass for kompaniet. Dette hadde samanheng med at fleire av offiserane på den tida budde i Loen.

Offiserar i Innvik

Garden Skåden i Innvik vart på 1600-talet og til slutten av 1700-talet nytta som klokkargard og som såkalla ”enkjesete” for presteenkjer i bygda. I 1800 vart garden kjøpt av kaptein Dominikus Nagel Bech.

Offiserar og futar i Utvik

I Utvik budde det fleire offiserar på 1700-talet. Dei tenestegjorde som kommandantar og befal for dei lokale militærkompania i indre Nordfjord.

Soldatar gjekk seg vill i skodda

Ei historie om nokre soldatar frå Olden som kryssa breen på veg heim frå krigsteneste ved svenskegrensa, skriv seg frå 1815.


2. VERDSKRIG:


Oberst Rasmus Larsen Hatledal

frå Stryn vart ein av dei norske militære frontfigurane ved krigsutbrotet 9. april 1940.

Bombinga av Stryn 1940

Stryn vart bomba 24. april 1940. Fleire tyske bombefly slepte store mengder sprengbomber og brannbomber over sentrum, men trefte dårleg. Dei skaut også på bygdefolk som rømde til skogs, men som ved eit mirakel vart ingen drepne eller såra. Fleire hus i Stryn sentrum vart sterkt skadde, eitt av dei var kommunehuset. Også på Hjelle og i Tunoldsvik i Oppstryn vart det sleppt bomber.
Det gamle skulehuset/kommunehuset vart skadd i bombeåtaket. Foto: Martha Aarnes

Dei allierte ville opne Strynefjellet

I aprildagane 1940 hadde dei allierte planar om å setje i land britiske soldatar som skulle ta seg over Strynefjellet og setjast inn i kampen mot dei tyske soldatane ved Otta i Gudbrandsdalen. Kring 400 nordmenn vart i all hast mobiliserte for å måke opp Strynefjellsvegen slik at britane kunne kome seg over fjellet. Snøryddinga stod på ei vekes tid før den vart stogga. Då hadde tyskarane nådd så langt med hærtoget opp Gudbrandsdalen at det ville vere fåfengt å sende forsterkingar til Otta.

Naudlanding og kampar på Strynefjellet

27. april 1940 var ein tysk Heinkel 111 H-1 på bombetokt i Romsdal då det kom i kamp med to engelske Blackburn Skua kampfly.

Britiske rømlingar i Stryn

På same vis som i Årdal - freista britiske soldatar som flykta frå kampane i Gudbrandsdalen og ta seg ut til kysten gjennom Stryn. Ei gruppe på 29 britar gjekk over Strynefjellet til fots. Lastebilsjåfør Kristian Egge og eit par hjelpesmenn skyssa dei britiske soldatane til Nordfjordeid. Der overtok Ingebrigt Naustdal (Naustdal Auto A/S) og Osvald Botn og fekk britane utover mot kysten. Der vart dei henta av britiske krigsskip.

Militærleiren i Stryn

Tyskarane bygde ein av sine største militærleirar i Sogn og Fjordane i Stryn. Den viktigaste grunnen var vern av den strategisk viktige Strynefjellsvegen i tilfelle ein alliert invasjon.
Stor tysk militærparade gjennom Stryn sentrum. Frå boka "Stryn under mhakekorsflagget".

Rekvirerte hotell

Okkupantane rekvirerte ei mengd private bygningar og hotell.

Plan om leir for krigsfangar

Tyskarane førebudde i 1942 ein leir for russiske krigsfangar på Bø, men leiren vart ikkje noko av.
På Skjolden bygde tyskarane ei høg radiomast og innstallerte ein radiostasjon som hadde direkte kontakt med hovudkommandoen i Berlin.

Bombetragedien med «Store Bill» i 1942

Fem nordfjordingar – fire frå Vågsøy og ein frå Innvik – vart drepne då frakteskuta «Store Bill» frå Måløy vart bomba.

Siste fase av krigen

Milorggruppa "Snowflake" etablerte seg i Ålfot-fjella vinteren 1945, og då skulle ei av hovudoppgåvene vere å sikre at tyskarane ikkje øydela den særs viktige rikstelefonsentralen i Stryn. Seinare lensmann Sigmund Årnes var sjef for Heimestyrkane i Stryn.

Falne og omkomne frå Stryn



Folk frå Stryn i tysk fangenskap



Sjå også:
· Historia i Stryn


MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no