Handelsstaden Rugsund i Bremanger var eigd av Thomas Friis. Han eigde også deler av
Myklebust - den eldste storgarden på Eid, og var mellom andre eigar av handelsstaden Utvik frå 1774.
Då Den Trondhjemske Postvei vart opna i 1795, låg skysstasjonen for ferga over fjorden i Utvik.
Handelsmennene i Utvik låg støtt i strid med dei mektige kremmarane på Tonning i Stryn og retten til handel i Indre Nordfjord. I 1856 fekk
Den Trondhjemske Postvei i Stryn frå Haus i Hordaland skøyte på handelsstaden.
Nye båtruter og ny veg
I 1856 fekk
Jacob Neumann Hammer skøyte på handelsstaden. I 1858 skapte Amtsbaat-rutene nye reisemønster i Nordfjord, og betre vart det ikkje for Hammer i Utvik då vegen vart bygd mellom Breim og Sandane. Dermed hadde nord-sør-ruta på
Den Trondhjemske Postvei i Stryn utspelt sin rolle, og kjøpmann Hammer vart tvinga til å selje i Utvik. Han kompenserte tapet ved å byggje nye hotell på Reedbakken på
Re i Breim og på Skei i Jølster -
Skei Hotell. Hammer gav seg ei stund etter med hotelldrift, og reiste til Amerika.
Johan Loen tok over i Utvik, og bygde Hotel Britannia i 1890. Dette eksisterer framleis, og vart ei tid drive under namnet Gjestgivergården.
|
Johan Loen bygde Hotel Britannia. (Foto: Arild Nybø, NRK) |
Industrieventyr
Langs den vesle elva som renn i fjorden ved kyrkja grodde det opp eit lite ”sunnmørs-eventyr” med småindustri og handverksbedrifter. Dei første fekk drivkrafta frå vasshjul, men frå 1913 hadde Utvik eige bygdekraftverk.
Ei av dei største bedriftene nede på elveøyra var
Hammerstad hesteskofabrikk, starta i 1898. Også Jon M. Bergset dreiv ei tid hesteskofabrikk og handel i Utvik. Fabrikkbygningane til Hammerstad hesteskofabrikk står framleis ved riksvegen. Det gjer også Utviken Kloggfabrikk, grunnlagt 1917 av Peder Elais Olson Verlo. Fabrikken laga tresko, og brukte også bastatog for fletting av sko ei tid (laga av lokal bast frå lindetre).
Langs elva låg m.a. Utviken Trevarefabrikk, starta av Peder Pederson Verlo og Abraham Kårstad, seinare drive av Jens Myklebust og Anders T. Valaker. Dei laga pinnestolar. Vidare nedover: Utvik Tøndefabrikk og Utvik Elektriske Sagbruk og Høvleri.
Utvik Mek. Verksted vart starta i 1930 av Marius K. Verlo og laga m.a. hydrauliske biltippar og sakbruksutstyr, og smeden Leif Berge laga landbruksutstyr, møbelbeslag. og produserte bordflaggstenger i messing. Ragnvald Bergset starta Bergset Skifabrikk i Utvik i 1933 og dreiv den nokre år.
I eit eldre hus ved sentrum starta Elias M. Sølvberg i 1925 privat snikkarskule, som kommunen overtok i 1939 og dreiv vidare, og kring vegkrysset og dampskipskaia starta E.A. Sølvberg landhandel i 1874, og fleire fylgde etter.
Moelven Bruk si Vestlands-avdeling starta i Utvik i 1947, og har etter kvart under namnet
Fjordtre Produkter A/S og seinare Dooria vakse seg til ein av dei største produsentane i landet av dører med avdeling i Årdal og i utlandet og med ei årsomsetning på fleire hundre millionar. Bygdefolk i Utvik eig dei fleste aksjane framleis.
I 1960 starta Reidar Olav V. Hage ein liten sementsteinsfabrikk i Utvik.
Frå ”små-industribygda” Utvik kom også
Anders Hansen, som grunnla Evebøfoss Fabrikker på Sandane i 1907, og brørne som grunnla slipp- og skipshandelfirmaet
Verlo AS i Vågsøy kommune.
|
På Sjøbua i Utvik er det både kafé og daglegvarehandel. (Foto: Arild Nybø, NRK) |