Utvalg: Politiet har ikke skilt mellom rollene godt nok

Hopp til innhold

Utvalgsleder Anne-Mette Magnussen åpner med å si at den ruspolitiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har vært viktig faglig for politiet.

– Vår hovedkonklusjon er at det ikke i tilstrekkelig grad har vært skilt mellom rollen som politi og rollen som NNPF. Det er ikke mangel på regler og normer, men mangel på etterlevelse av disse, sier Magnussen på pressekonferansen.

Utvalget er enstemmig i sin konklusjon.

Her er noen av rapportens viktigste funn:

Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding, og ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd
Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak

– Politiet har overlatt ansvaret for gjennomføring og organisering av opplæring på doping- og narkotikafeltet til en privat forening.

– Gjennom utdanningskonferansen har NNPF tatt, og blitt tildelt, ansvar for en kompetanseutvikling av politiansatte som politiet burde gjort selv, sier Magnussen.

I rapporten skriver utvalget at kompetanseheving i politiet ikke bør «skje på en måte som krever medlemskap i en privat forening».

En av hovedanbefalingene til utvalget er at politiansatte trenes i ytringsfrihet.

– Etter utvalgets oppfatning så er det behov for å styrke ytringsklimaet i politiet.

– Utvalget har merket seg at enkelte har følt det ubehagelig å delta i debatten om narkotikarelaterte spørsmål grunnet hardt ordskifte, sier Magnussen.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen.

Dette er NNPF-saken

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet. Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

Flere medier har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF.

Justisdepartementet har i perioden 1994-2013 gitt foreningen 1,2 millioner kroner til samme konferanse som Politidirektoratet. Pengene ble tatt fra budsjettet som politiet skulle ha brukt på drift.

Dette er NNPF-saken

Hva sier politiet om dette?

Politiet bestemte seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen ekstern.

Etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. Utvalget, som er ledet av Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet, leverte sin rapport 11. januar.

Dette er NNPF-saken

Har det vært rolleblanding?

Utvalget mener at politiet og NNPF ikke har vært tydelige nok på rollene sine, og at politiet ikke har fulgt sitt eget regelverk for økonomi og habilitet. Dette mener utvalget er problematisk.

Utvalgets hovedinntrykk er at politiet ikke bevisst har brutt regelverket, men at bevissthet rundt reglene som gjelder og når reglene kommer til anvendelse, har vært for svak.

Her er noen av rapportens viktigste funn:

Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding, og ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd
Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak

Advarer mot «politi» i foreningsnavn

Utvalget advarer også mot navnet til NNPF. Det at organisasjonen har «politi» i navnet sitt, mener utvalget kan gi rom for forvirring.

– Hadde NNPF gjort det enklere for seg selv hvis de droppet politiet i navnet sitt?

– Ja. De ville gjort seg enklere for seg selv, og det ville vært bedre, sier Magnussen.

Benedicte Bjørnland anbefaler foreningen å bytte navn.

– Vi kan ikke instruere en privat forening til å droppe, men vi kan anbefale. Og jeg vil tro at også NNPF er interessert i å se på navnet etter denne rapporten, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til NRK.

– Er det din personlige anbefaling til NNPF at de bytter navn?

– Det ligger i kortene at det vil være en av våre anbefalinger, uten at vi kan bestemme det, sier Bjørnland.

Leder Oddgeir Høyekvam i NNPF sier en navneendring har vært på trappene siden lenge før utvalget ble satt ned i 2021.

– Det har vært på agendaen fordi vi ønsker å få fram at det er mer enn bare politifolk som er medlemmer, sier han til NRK.

Han sier organisasjonen allerede har gjennomført flere tiltak for å tydeliggjøre skillet fra politiet, og må lese rapporten nøye for å finne ut om det er annet de skal gjøre for å distansere seg mer.

Får kritikk for lønnstrekk

I mai 2021 at NRK kunne fortelle at Politidirektoratet hadde gitt NNPF nesten 3 millioner kroner fra sitt eget driftsbudsjett i perioden 2001–2018.

Også Justisdepartementet har gitt foreningen penger over sitt driftsbudsjett.

Dette sier Magnussen at ikke har vært i tråd med økonomiregelverket til politiet.

– Utvalgets hovedinntrykk er at politiet ikke bevisst har brutt regelverket, men at bevissthet rundt reglene som gjelder og når reglene kommer til anvendelse, har vært for svak, sier Magnussen.

I rapporten trekkes også praksisen med å trekke politilønna rett fra lønnen i politiet fram. Praksisen ble stanset etter NRKs omtale av den i 2021.

«Etter utvalgets vurdering har POD ved denne ordningen besørget en driftstjeneste kostnadsfritt for NNPF, noe som dermed innebar en økonomisk gevinst for foreningen», heter det i rapporten.

Utvalget mener lønnstrekket må forstås som en indirekte driftsstøtte til en privat forening. «Regelverket for økonomistyring i staten gir som kjent ikke anledning til slik driftsstøtte når det ikke skjer gjennom en tilskuddsordninger etablert ved Stortingsvedtak».

Bjørnland om NNPF-kursing: – Demokratisk problem

Politidirektør Bjørnland sier hun er glad for at rapporten er grundig, og at flere sider er belyst. Direktoratet vil nå gå gjennom rapporten og finne ut hva slags tiltak som må settes i gang.

Bjørnland sier at det særlig blir PHS som får ansvaret for oppfølging av de tiltakene som går på opplæring i politiet.

– Hvorfor er ikke dette tatt tak i tidligere?

– Jeg skal være varsom med å trekke noen bastante konklusjoner, men i rapporten peker de på at vi har vært gjennom en ruspolitisk brytningstid. Vår praksis ble tidligere ansett som innafor, men med nåtidens blikk og kunnskap har dette åpenbart ikke vært godt nok.

Bjørnland sier politiet fikk etiske retningslinjer i 2018, hvor rollebevissthet ble framhevet.

– Både tidligere, men også opp til nyere tid viser utvalget til uheldig praksis og potensielt fare for sammenblanding av roller. Noe som ikke er i tråd med gjeldende retningslinjer.

Kritiserer NNPF-opplæring av politiet

I rapporten går utvalget særlig inn på det såkalte dopingprosjektet. I to år var NNPF hyret inn av politiet for å lære opp politiet i doping. Prosjektet kom i stand etter at dopingmidler ble kriminalisert i 2013, noe NNPF hadde jobbet for.

«Dopingprosjektet er det tydeligste og mest eksplisitte eksempelet på at NNPF har hatt en rolle i opplæringen av politiet», skriver utvalget i rapporten. De mener både den politiske og den faglige siden av foreningen kommer til utrykk i prosjektet.

I tillegg skriver utvalget at «det kan stilles spørsmål om politiets bruk k av foreningen til opplæring kan ha bidratt til å underbygge den ransakingspraksis som har blitt kritisert av riksadvokaten. Med tanke på PODs støtte og tilretting av Dopingprosjektet, knytter dette seg også til politiledelsens ansvar».

Dette har eksperter NRK fikk til å lese veilederen NNPF ga ut i forbindelse med dopingprosjektet tidligere påpekt.

– Det som jeg opplever at utvalget knytter dette med demokratisk problem særskilt til, er det såkalte doping-prosjektet. Når man «outsourcer» en så viktig del av politiets virksomhet som opplæring, så er det et demokratisk problem, sier Bjørnland.

Også «Bry deg»-prosjektet til NNPF omtales i rapporten.

«Det at politiet og politiansatte NNPF-medlemmer deltar samtidig, på samme arena og i samme hensikt, medfører utydelige roller og dermed forvekslingsfare», heter det i rapporten.

Det trekkes fram flere aspekter som utvalget mener er problematiske: framvisning av politiets beslag, bruk av politiuniform og utformingen av plaketter med forbud og påbud til bruk på utesteder.

«Samlet sett er det utvalgets oppfatning at «Bry Deg»-prosjektet har gjort det vanskelig å skille foreningens virksomhet fra politiets virksomhet når det gjelder forebygging av narkotikakriminalitet», skriver utvalget.

Utvalgets mandat

Bakgrunn

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har mottatt en anmodning fra Politidirektoratet (POD), der Politidirektøren ber JD om å overta arbeidet med å nedsette et utvalg som skal vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i dialogen med offentlige eller private organisasjoner som har hatt kontakt med NNPF.

Norsk politi har svært høy tillit i befolkningen. For å bevare den tilliten, er det blant annet viktig at det ikke er tvil om at politiansatte kun utfører sin jobb i kraft av sin stilling i politiet, og at deltakelse i en privat organisasjon som NNPF ikke skaper tvil om hvilken funksjon som utøves.

Bakgrunnen for vurderingen som skal gjøres, er at det fra flere hold er stilt stilles spørsmål ved Norsk narkotikapolitiforenings (NNPF) virksomhet og medlemmenes rolle som ansatte i politiet. Det har også vært flere medieoppslag om forholdet mellom Politidirektoratet (POD) og NNPF.

Politiets deltakelse i den offentlige debatt og politiansattes organisasjons- og ytringsfrihet, herunder om forhold som berører politiets virksomhet, er ikke gjenstand for vurdering.

Nærmere om oppdraget

Denne saken inneholder flere ulike aspekter. Mandatet er derfor formulert relativt vidt slik at utvalget har nødvendig handlingsrom til å vurdere de sider ved saken som utvalget mener er av interesse.

Et sentralt tema er å vurdere om politiet og politiansatte i NNPF i sin dialog og arbeid med ulike samfunnsaktører, har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet.

Det bør videre vurderes om POD og politiet har opptrådt ryddig og korrekt når det gjelder bevilgninger og pengestøtte til NNPF.

Politiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte bør også vurderes, inkl. om politiet har sikret en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet.

Avgrensing

Utvalget avgrenser sitt arbeid mot granskningen som er igangsatt av riksadvokaten når det gjelder politiets ransakingspraksis i narkotikasaker.

Anbefaling og tidsramme

Utvalget skal komme med anbefalinger til tiltak for å rette opp eventuelt kritikkverdige forhold og for å unngå dette for fremtiden.

Kilde: rolleforståelsesutvalget.no

SV og Venstre kaller Mehl til Stortinget

– Måten NNPF har blandet roller som politi og lobbyorganisasjon er en politiskandale. Nå har vi det svart på hvitt, dokumentert, sier SVs justispolitiske talsperson Sjalg Unneland i en e-post til NRK.

Han mener saken bidrar til å svekke politiets tillit.

– Jeg kommer nå til å kalle justisministeren Mehl til Stortinget for redegjøre for hvordan hun vil rydde opp i dette. Jeg legger nå til grunn at regjeringen forstår alvoret i denne saken.

Også Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik vil be justisministeren redegjøre for forholdene.

– Samrøret mellom NNPF og politiet er et faktum. NNPF har i altfor stor grad fått styre hvilken kompetanseutvikling politiet har fått på narkotikafeltet. Dette må justisministeren og Politidirektoratet rydde opp i umiddelbart, sier hun i en SMS til NRK.

MDG-leder Arild Hermstad kaller saken en «rettskandale».

– Det som er helt tydelig fra meg er at det har vært grov svikt fra ledelsen i politiet over mange år. De har ikke etterlevd reglene de har, sier han til NRK.

– Et demokratisk problem

Leder Kenneth Johansen i brukerorganisasjonen Rio, sier utvalgets konklusjon var som forventet.

– Så noterer vi oss at utvalget sier at det ikke er regelverket det har vært noe galt med, men manglende bevissthet og etterlevelse av disse reglene.

Johansen sier de nå har klare forventninger til justisminister Emilie Enger Mehl. Han er klar på at det er viktig med tydelige skillelinjer mellom politiet og en privat politisk aktør:

– Om ikke kan det utgjøre et demokratisk problem.

Stortingsrepresentant Ingunn Foss (H) i justiskomiteen sier rapporten bekrefter det partiet har fryktet.

– Den (tilliten til politiet, journ.anm.) er en grunnstein i vårt demokrati. Når denne tilliten utfordres av at enkelte ansatte i politiet tar seg friheter, så må det settes en stopper for det, sier hun til NRK.

Frps Per-Willy Amundsen mener det ikke er noe som tyder på en «skandale» i rapporten.

– Etter at venstresiden tapte slaget om rusreformen, vendte sin forargelse mot NNPF som aktivt motarbeidet reformen. De brukte NNPFs politiske engasjement som argument for at rusreformen burde behandles på nytt. Kampanjen mot NNPF var i stor grad et resultat av dårlige tapere på venstresiden.

Han mener likevel at både politiet og NNPF må bli flinkere på å kommunisere skillelinjene mellom dem.

Gransket i et år

I mai 2021 hadde debatten om den ruspolitiske foreningen allerede rast på Twitter en stund, i kjølvannet av debatten om rusreform som ble behandlet i Stortinget i den perioden.

Gjennom sommeren kunne NRK og andre medier fortelle om det kritikerne mente så ut som rolleblanding mellom politiet og NNPF.

I september samme år satte daværende justisminister Monica Mæland ned et utvalg som skulle granske båndene mellom etaten og organisasjonen.

I utgangspunktet skulle utvalget levere sin rapport etter seks måneder. Arbeidet kom imidlertid ikke i gang før på nyåret i 2022, og utfordringer med informasjonsinnhenting gjorde at fristen til utvalget ble forlenget ut året.

NNPF nektet først å svare på utvalgets spørsmål, men sendte skriftlige svar til utvalget i fjor høst.