Justisdepartementet advarte om rolleblanding – har gitt 1,2 millioner kroner til konferanse

Gjennom 19 år har Justisdepartementet gitt penger til den ruspolitiske foreningen Norsk Narkotikapolitiforening. Pengene gikk fra budsjettet politiet skulle bruke på drift.

Vidar Refvik

Allerede på begynnelsen av 2000-tallet advarte ekspedisjonssjef Vidar Refvik om rolleblanding mellom NNPF og politiet. Han ble senere assisterende politidirektør.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

NRK kan nå fortelle hvordan Justisdepartementet i en periode på 19 år ga 1,2 millioner kroner til den ruspolitiske foreningen NNPF over politiets driftsbudsjett.

Det kan de ikke gjøre, ifølge tidligere regjeringsadvokat og partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Christian Reusch.

Justisdepartementet er nemlig bundet av Stortingets prioriteringer.

Når Stortinget har bestemt at penger skal gå til drift av politiet, er det nettopp det de skal gå til, forklarer han.

– Når Stortinget har ansett at det trengs et så-og-så stort beløp til drift av politiet, for eksempel for å få økt antall stillinger i politietaten. Da er det noe ganske annet å bruke pengene til et formål som ligger utenfor drift av etaten, forklarer Reusch til NRK.

Etter flere saker blant annet i NRK om politiets økonomiske bindinger til den ruspolitiske foreningen NNPF ble det satt ned et eksternt utvalg for å granske båndene mellom politiet og foreningen.

Bakgrunnen er blant annet beløpene Politidirektoratet har bevilget NNPF over sitt eget budsjett. Og påstander om rolleblanding blant politifolk som er NNPF-medlemmer.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen. 

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet. Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

 

Flere mediehus har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF. 

 

Justisdepartementet har i perioden 1994-2013 gitt foreningen 1,2 millioner kroner til samme konferanse som Politidirektoratet. Pengene ble tatt fra budsjettet som politiet skulle ha brukt på drift. 

Hva sier politiet om dette?

Politiet har nå bestemt seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen gjort ekstern.

 

Etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. Utvalget, som er ledet av Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet, er ikke i gang med arbeidet enda. De har seks måneder fra de begynner arbeidet til å granske politiets bånd til foreningen.

Hva sier politikerne om dette?

De partiene som var for rusreformen synes at rusreformen bør behandles på nytt, blant annet på grunn av NNPF-bråket. Dette inkluderer Venstre, MDG, Høyre, Rødt og SV. Disse partiene mener og at NNPF burde bytte navn, slik at de ikke lenger har politi i navnet sitt.

 

Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener dette er skivebom. Tidligere justisminister Per Willy Amundsen (Frp) synes Venstre fremstår som dårlige tapere når de ber om at reformen blir behandlet på nytt. 

Under gransking

NRK har siden slutten av mai forsøkt å få svar på om også Justisdepartementet har gitt penger til NNPF eller andre ruspolitiske aktører og politiforeninger, på samme måte som Politidirektoratet nå granskes for å ha gjort.

NRK fikk til slutt innsyn i søknadsbrev og tiltaksbrev fra Justisdepartementet til NNPF tilbake til 1994.

Dokumentene viser at Justisdepartementet ga penger til NNPF i nesten 20 år – mellom 1994 og 2013.

De til sammen 1,2 millioner kronene fra Justisdepartementet skulle gå til den årlige utdanningskonferansen til foreningen, viser dokumentene. Det er en konferanse foreningen holder for sine medlemmer, med både faglig innhold og gallamiddager.

I et brev fra 1997 står det at Justisdepartementet har støttet utdanningskonferansen «på samme måte som vi har støttet andre lignende tiltak iverksatt av andre foreninger med tilknytning til justissektoren».

Pengene har siden 1998 blitt gitt til NNPF over politiets driftsbudsjett. Nye regnskapssystemer gjør det umulig for departementet å sjekke hvor i statsbudsjettet pengene kom fra før 1998, sier departementet til NRK.

Brosjyre fra NNPF på 1990-tallet

NNPF-brosjyre fra 1990-tallet.

Foto: Skjermbilde

– Et politibudsjett skal ikke støtte private organisasjoner

Hva offentlige penger skal brukes til bestemmes av politikerne. Stortinget og regjeringen har lov til å øremerke midler til en organisasjon eller et formål.

Pengene Justisdepartementet har gitt til NNPF har ikke vært øremerket fra politisk hold.

I stedet for å ta pengene fra den delen av budsjettet som settes av til tilskudd, er de tatt fra pengepotten som politiet skulle bruke til administrasjon og drift.

– Direkte tilskudd til en organisasjon fra et administrasjonsbudsjett, slik politiets budsjett er, krever en begrunnelse som jeg ikke kan se her, sier jusprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Ørnulf Rasmussen, til NRK.

Departementene er forpliktet til å bruke pengene til det Stortinget sier det skal brukes til, forklarer Rasmussen.

Er et beløp satt av til drift av politiet, skal ikke beløpet brukes til private organisasjoner utenfor politiet.

– Spiller det noen rolle hvor pengene tas fra i budsjettet?

– Ja, det spiller en rolle. Departementene og underliggende etater har ganske brede ansvarsområder og innenfor disse kan interessene være motstridende, sier tidligere regjeringsadvokat Reusch.

Ørnulf Rasmussen

Jusprofessor Ørnulf Rasmussen.

Foto: Lise Kristin Valgermo / NRK

Advarte om rolleblanding allerede i 2000

Selv om Justisdepartementet ga foreningen penger til konferansen sin, ble søknader om å få penger til å drifte NNPF avslått.

I et brev fra 2000 advarte Vidar Refvik, som på den tiden var ekspedisjonssjef i departementet, om å blande rollene som politi og medlem i foreningen.

NNPF har ifølge egne årsrapporter i lang tid drevet foredragsvirksomhet om rusmidler og forebygging rettet mot blant annet privat næringsliv og politiet selv. Det var blant annet denne virksomheten de ville ha støtte til.

«Politiets ordinære forebyggende arbeid må fange opp dette behovet. Dette arbeidet dekkes over politiets budsjetter og er en av politiets viktigste oppgaver. Med dette som bakgrunn blir det neppe riktig å støtte NNPF, selv om hovedtyngden av medlemmer er tilsatt i politiet», skrev Refvik i brevet.

Brev fra Vidar Refvik i februar 2000

Skjermbilde av brevet fra Refvik.

Foto: Skjermbilde

Refvik ble senere assisterende politidirektør. Han ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK i dag, men sier at han fortsatt står inne for det han skrev den gangen.

Ekspedisjonssjefen skrev at ville være rart hvis driften av foreningen skulle finansieres av politiets driftsbudsjett. En av aktivitetene – utdanningskonferansen – ble likevel støttet gjennom nettopp dette driftsbudsjettet.

Nåværende ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, Unni Gunnes, mener det ikke er naturlig for henne å kommentere det Refvik skrev den gangen.

Generalsekretær Kristine Olsen Moss i Norsk Narkotikapolitiforening.

Nåværende generalsekretær Kristine Olsen Moss i Norsk Narkotikapolitiforening.

Foto: Norsk Narkotikapolitiforening

Generalsekretær i NNPF, Kristine Olsen Moss, sier imidlertid at foreningen har et tungt fokus på å unngå rolleblanding.

– Derfor har foreningen i flere år hatt interne retningslinjer for dette, som blant annet innebærer at vi har egen nettside, e- postadresser, bekledning og grafisk profil. Spørsmål om tildelinger, og avslag som er gjort av Justisdepartementet for over 20 år siden, må rettes til departementet, skriver Moss til NRK.

Fortsatte etter Lysbakken-saken

Med mindre regjeringen eller Stortinget har sagt at en spesifikk organisasjon skal få penger, skal penger fra myndighetene gis gjennom tilskuddsordninger. Pengene skal da lyses ut sånn at alle organisasjoner har like muligheter.

Christian Henrik Prahl Reusch

Partner Christian Reusch i Simonsen Vogt Wiig.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Når Stortinget ikke har vedtatt tilskudd til hverken drift av NNPF eller utdanningskonferansen, burde de ikke fått det uten en åpen søknadsprosess, sier advokat Reusch.

Mellom 2001 og 2003 stoppet tilskuddene opp. Årsaken til det kan ikke nåværende ekspedisjonssjef Gunnes svare på.

– I den tidsperioden (før 2012, journ.anm.) ble det gjort en gjennomgang av tilskudd i flere departement med hensikt om å utbetale tilskudd på rett måte, skriver Gunnes.

Før banketten på NNPFs utdanningskonferanse i 2014, som ble avholdt i Trondheim. Bildet er tatt fra Norsk Narkotikapolitiforenings Facebook-side.

Fra banketten på NNPFs utdanningskonferanse i 2014, som ble avholdt på Hotell Scandic Lerkendal i Trondheim. Bildet er hentet fra Norsk Narkotikapolitiforenings Facebook-side og gjengitt med tillatelse.

Foto: Norsk Narkotikapolitiforening

I 2012 skapte Lysbakken-saken storm rundt offentlig pengebruk. Etter saken gjorde Stortinget en gjennomgang av hvordan departementene fulgte reglene for tilskudd.

Justisdepartementet var blant flere departementer som skulle skjerpe seg. De skulle opprette en nettside hvor de skulle offentliggjøre tilskuddsordninger sånn at organisasjoner kunne søke om penger på samme vilkår.

Etter dette kom støtten til utdanningskonferansen til NNPF fra den riktige posten i statsbudsjettet, forklarer Gunnes. Altså ble de ikke lenger tatt fra politibudsjettet, sånn som før.

Åpner for å også granske Justisdepartementet

Men pengene var fortsatt ikke utlyst slik de skulle være. Gunnes forklarer at dette var en overgangsperiode, og at departementet i 2014 lyste ut midler på riktig måte.

– Fra 2014 ble dette endret. Vi har ikke funnet ut hvorfor pengene ikke ble inkludert i en søkbar ordning i 2012, skriver hun.

Det eksterne utvalget som er satt ned til å granske politiets bindinger med NNPF, gransker først og fremst Politidirektoratets pengestøtte til foreningen.

Bånd mellom Justisdepartementet og foreningen er ikke nevnt i utvalgets mandat.

Gunnes påpeker at det i mandatet står at «Mandatet er formulert relativt vidt slik at utvalget har nødvendig handlingsrom til å vurdere de sider ved saken som utvalget mener er av interesse.»

– Vi mener derfor at mandatet ikke har noen begrensninger om å ikke vurdere Justis- og beredskapsdepartementet i granskingen, sier hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger