I to år holdt den omdiskuterte rusorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) kurs i doping for politifolk i hele landet.
Korrespondanse NRK har fått innsyn i viser at politifolk med fremtredende verv i NNPF har sittet på alle sider av bordet i dialogen om kursene – både som ansatte i direktoratet, og som ledere av NNPF.
NNPF har ingen formell tilknytning til politiet, men båndene mellom organisasjonen og politiet skal granskes. 80 prosent av medlemmene i den narkotikapolitiske organisasjonen jobber i politiet.
- Les:
1. februar 2017 mottok Øyvind Buraas en e-post fra daværende leder i NNPF, Christian Stoutland, og daværende generalsekretær Lars Holmen.
Stoutland skulle få jobb i Politidirektoratet i september samme år, men på den tiden jobbet han fortsatt i det som het Hordaland politidistrikt.
I mars 2017 var det Stoutland som sendte søknaden om penger til NNPFs utdanningskonferanse, som direktoratet har støttet siden 2001.
Buraas var politiinspektør i Politidirektoratet i februar 2017, og har tidligere vært leder av NNPF. I 2017 var han fortsatt varamedlem i styret til foreningen.
Det var ikke første gang den tidligere NNPF-lederen håndterte NNPF-saker for Politidirektoratet.
Etter at flere politidistrikt sammen med NNPF arrangerte arrangementer for en narkotikafri skole i 2016, var det Buraas som samlet inn erfaringer de ulike politidistriktene hadde gjort seg.
Kan ikke sitte på begge sider av bordet
E-posten Buraas fikk i 2017 inneholdt en erfaringsrapport fra dopingkursene som NNPF hadde holdt for politiet.
Sju NNPF-instruktører, blant dem Christian Stoutland, hadde i to år brukt arbeidstiden sin i politiet på å undervise politiet – for NNPF. Oppdraget fikk de av Politidirektoratet.
Ifølge Politidirektoratet fikk de sju ansatte «anledning til å holde opplæring i sin arbeidstid internt i politiet».
Ekspert på forvaltningsrett, Jan Fridthjof Bernt, mener det i utgangspunktet går fint at politiet lånte ut egne ansatte vederlagsfritt.
– At politiet tilbyr – vederlagsfritt – å stille noen av politiets tilsatte til rådighet som foredragsholder på kurs arrangert av denne foreningen, må i utgangspunktet være OK, og her var det vel tale om et ganske ukontroversielt tema, sier Bernt til NRK.
Samtidig understreker Bernt at et slikt samarbeid må skje i ryddige former.
– Det må ikke være slik at ledende personer fra NNPF så å si sitter på begge sider av bordet ved at de er medvirkende ved direktoratets beslutning om å gi slik bistand til disse kursene, sier Bernt.
Christian Stoutland har tidligere sagt til NRK at han sa fra seg alle verv i NNPF i 2017. Årsrapportene til organisasjonen viser imidlertid at han var styremedlem fram til 2019.
I 2018 var det Stoutland som sendte invitasjon til Justisdepartementet om å delta på utdanningskonferansen til NNPF, viser innsyn NRK har fått.
– Når det gjelder videre styreverv må jeg korrigere tidligere uttalelse. På landsmøtet i 2017 ble jeg valgt inn videre som styremedlem for en periode, noe som arbeidsgiver også var kjent med og som da ikke ble vurdert som problematisk. Jeg hadde en passiv rolle i NNPF, skriver Stoutland i en e-post til NRK.
Videre opplyser Stoutland at deltok på en fagdag i arbeidstiden sin, og henviser til Politidirektoratet.
Politidirektoratet avventer granskingen
Buraas ønsker ikke å kommentere saken, og viser til Politidirektoratet. NRK har stilt en rekke spørsmål til direktoratet, blant annet om hvem som var ansvarlig for samarbeidet med NNPF i denne saken.
Det ønsker de ikke å svare på, men viser til utvalget som skal granske bindingene.
– Mandatet for dette arbeidet er ikke klart, men vi regner med at kursvirksomhet er eksempler på forhold som utvalget vil se nærmere på. Politidirektoratet ønsker derfor ikke å gå inn i detaljer rundt denne saken nå, men avvente de fakta som utvalget bringer på bordet, skriver de i en e-post.
Spørsmål om kostnader knyttet til kursene ønsker direktoratet heller ikke å besvare.
I et innsynssvar til NRK skriver imidlertid direktoratet at de regner med at NNPF dekket kostnader utenfor ordinær arbeidstid.
I svarbrevet heter det også at Politidirektoratet ikke er kjent med at fagdagene medførte kostnader for politiet, «utover at noen tjenestepersoner ble stilt til rådighet som instruktører for politiets egne mannskaper».
- Les:
Nestleder Geir Evanger i NNPF sier de er stolte av dopingprosjektet.
– Vi har holdt en rekke kurs for politiet og vi mener at politiet har blitt bedre rustet til å avdekke straffbar bruk av dopingmidler og opprette saker om dette, hvilket er avgjørende for at det skal oppnås en allmennpreventive effekt slik lovgiver ønsker, skriver Evanger til NRK.
Var pådriver for lovendring
I 2013 vedtok Stortinget endringer i legemiddelloven. Bruk og besittelse av dopingmidler ble ulovlig.
I årsrapporten fra 2013/2014 skriver NNPF at de «har vært en pådriver for denne lovendringen, og har hatt tett dialog med Riksadvokatembetet i denne anledning».
Men medlemmene til NNPF syntes ikke de hadde nok kompetanse på området, ifølge årsrapporten til NNPF.
Det fortalte daværende generalsekretær Lars Holmen også til Dagsrevyen i 2014. Flere i innslaget var medlemmer i foreningen.
Arbeidet med å lage et opplegg for politiet satte i gang kort tid etter innslaget i Dagsrevyen. På den tiden ble Øyvind Buraas, som senere fikk jobb i Politidirektoratet, konstituert som leder i NNPF.
Året etter sendte Roll-Matthisen brev til Agder, Hordaland, Oslo, Rogaland og Sogn og Fjordane politidistrikt. Fædrelandsvennen har tidligere omtalt brevet.
Roll-Matthisen opplyser til NRK at han ikke er medlem i NNPF nå, og ikke var det i 2015. Han utelukker ikke at han har vært medlem på et tidligere tidspunkt.
I brevet ble de fem politidistriktene bedt om å låne bort sine ansatte til NNPF helt gratis. Flere av de sju ansatte har og har hatt fremtredende verv i NNPF.
«Det er Politidirektoratets syn at NNPF sitt arbeid vil bidra til kompetanseheving i politidistriktene. For å formidle dermed kunnskapen ut i politidistriktene er NNPF avhengig av fagressurser i enkelte politidistrikt som allerede besitter den nødvendige kompetansen», heter det i brevet.
Har du tips eller innspill til hvordan vi kan jobbe videre med denne saken? Send en e-post her, eller kontakt meg på mobil/Signal + 4741462909.
Anbefalte kurs for hele straffesakskjeden
Ifølge erfaringsrapporten som altså ble skrevet to år senere, var de sju instruktørene en del av arbeidsgruppa som utformet opplegget man skulle bruke for å undervise politiet.
Et medlem i NNPFs svenske søsterorganisasjon SNPF, deltok også i gruppa.
NNPF mottok prosjektmidler fra Helsedirektoratet og presenterte opplegget sitt for Politidirektoratet i april 2015, ifølge en årsrapport.
Politidirektoratet anbefalte at hele straffesakskjeden deltok i opplæring. De satte Riksadvokatsembetet på kopi når de anbefalte NNPF-kurset til politidistriktene og særorganene i politiet.
- Les:
I søknaden som NNPF tidligere sendte Helsedirektoratet for å få pengestøtte, skrev de at medlemmene deres trengte kurset for å bli bedre i jobben, og i sitt frivillige arbeid.
NNPF ville at blant annet «de juridiske betraktninger belyses bedre, spesielt forholdene rundt mulighetene for å intervenere ved mistanke (vurdering av grenser for skjellig grunn, jfr strpl (jamfør straffeprosessloven, journ.anm.)».
Selv var NNPF fornøyde med innsatsen sin mot doping. «Et av suksesskriteriene har vist seg å være at hele straffesakskjeden i politi/påtale gis samme opplæring», skriver organisasjonen i årsrapporten fra 2016. Christian Stoutland var leder i NNPF på den tiden.
Ifølge årsrapporten fra året før hadde han en sentral rolle i dopingprosjektet. Til NRK sier han imidlertid at han ikke hadde det.
– Jeg deltok helt i starten på utarbeidelsen av dopingopplæringen, men var ikke sentral i arbeidet. Detaljer rundt utarbeidelsen av dopingopplæringen og innholdet her må dere ta med NNPF, sier Stoutland til NRK.
«Samtlige steder der opplæring har blitt gitt har hatt en økning i antallet saker og kunnskap om dopingproblemet i sine nærområder», heter det i erfaringsrapporten.