PST om trusselen fra høyreekstreme: – New Zealand-angrepet ble en driver vi ikke forutså

I sin årlige, åpne trusselvurdering slår PST fast at ekstrem islamisme og høyreekstremisme utgjør de største terrortruslene mot Norge i 2020.

Ifølge PST er det «mulig» at det finnes personer i begge disse miljøene som vil forsøke å gjennomføre et terrorangrep det neste året.

Det markerer en endring, ettersom ekstreme islamister de siste årene har tronet alene på toppen av lista over hvilke grupper PST frykter mest.

PST viser til at trusselen fra høyreekstreme utviklet seg i negativ retning i 2019, noe som foreløpig har resultert i ett terrorangrep i Norge.

– Trusselbildet når det gjelder politisk motivert vold er mer uklart enn på lenge. Når det gjelder de høyreekstreme miljøene, har den transnasjonale nettaktiviteten økt de siste årene, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold på en pressekonferanse tirsdag.

I trusselvurderingen listes det opp noen hovedtrekk ved høyreekstrem trussel mot Norge:

• Ifølge PST kommer trusselen fra høyreekstreme først og fremst fra enkeltpersoner.
• PST tror et eventuelt terrorangrep først og fremst til å være rettet mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere. Målet vil være å drepe eller skade flest mulig.
• Andre aktuelle mål kan være politikere eller myndigheter som oppfattes å legge til rette for innvandring, noe de høyreekstreme mener truer norsk kultur.
• I tillegg er jøder, personer med ikke-vestlig utseende, lesbiske, bifile, homofile og transpersoner aktuelle mål, ifølge PST.
• Basert på de siste årenes utvikling mener PST at det er mest sannsynlig at et eventuelt terrorangrep utføres med skytevåpen, improviserte eksplosiver, eller kjøretøy.

– Skremmende å lese

I trusselvurderingen vises det til at antallet terrorhandlinger i Vesten gjennomført av høyreekstreme doblet seg i 2019, sammenlignet med året før.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier det har vært en klart negativ utvikling blant høyreekstreme i Norge i løpet av fjoråret. Ifølge PST begynte dette med terroraksjonen på New Zealand i mars i fjor.

– Vi ser at manifestet til terroristen har spredt seg. Vi har hatt eksempler på terrorhandlinger i Norge, og vi ser økt aktivitet på internett og lukkede chattenettsteder, sier Sjøvold til NRK.

Det er tidligere kjent at en nettbruker med navnet «Philip Manshaus» skrev at han var «valgt ut» av New Zealand-terroristen kort tid før angrepet på en moské i Bærum i august i fjor. Den økte nettaktiviteten bekymrer PST.

– De grupperer terroristene etter hvor vellykkede de har vært. Det er ganske skremmende å lese det som skrives på disse nettstedene. Mange blir inspirert av det.

På tirsdagens pressekonferanse nevnte Sjøvold angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum i fjor som et eksempel på trusselen fra høyreekstreme.

– Forebygging er ekstra krevende når det er snakk om enkeltpersoner som ikke representerer noen andre enn seg selv.

Høyreekstreme blander humor og hat

Ifølge PST har høyreekstremismen i Norge blitt mer grenseoverskridende når det gjelder nettverk og ideologi. I 2019 var det også flere i Norge som uttrykte støtte til høyreekstreme og høyreekstreme terroraksjoner enn året før.

Radikalisering til høyreekstremisme og oppfordring til voldsutøvelse skjer hovedsakelig på sosiale medier, gjennom propaganda og anonym kommunikasjon blant likesinnede, heter det i PSTs nye trusselvurdering.

Anonymitet og mangel på sensur åpner for en kommunikasjon der det er om å gjøre å tøye grenser, advares det.

I tillegg til henvisninger til vold, benyttes ofte memer, referanser fra spill- og filmverdenen, ironi, sarkasme og ideologisk symbolikk.

PST påpeker samtidig at de som fremmer trusler og vold, sjelden utfører voldshandlinger.

«Et fåtall kan imidlertid la seg inspirere til å gå fra ord til handling», heter det i rapporten.

– Vil ikke si vi tok feil

Allerede noen uker etter Manshaus-angrepet, oppjusterte PST sin vurdering av hvor sannsynlig det er at høyreekstreme kommer til å gjennomføre terrorangrep i Norge. Formuleringen om at et høyreekstremt angrep er «mulig», ble brukt på nytt i desember.

På tirsdagens pressekonferanse fikk PST spørsmål om man undervurderte trusselen fra høyreekstreme i fjorårets nasjonale trusselvurdering. Her ble et forsøk på angrep fra høyreekstreke vurdert som «lite sannsynlig».

Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder for kontraterror i PST, påpeker at fjorårets trusselvurdering ble publisert før angrepet i New Zealand.

– Vi vil ikke si at det var feil. Vi fikk en utvikling som startet med Christchurch i mars i fjor. Før det mente vi det var «lite sansynlig», men den saken ble en driver vi ikke forutså på forhånd, sier Haugstøyl på pressekonferansen.

– Kalifatet har falt

Noe av grunnen til at PST nå sidestiller frykten for terror utført av høyreekstreme og ekstreme islamister, er også at sistnevnte gruppering fremstår som svekket, ifølge PST.

– Når det gjelder de ekstreme islamistene, ser vi at det såkalte kalifatet har falt. Det er mye mindre aktivitet når det gjelder rekruttering. I tillegg har sikkerhetstjenesten i Europa hatt stor oppmerksomhet rundt de ekstreme islamistene, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold til NRK.

PST opplyser at 13 av fremmedkrigerne som har vendt tilbake til Norge, er dømt til fengsel.

Etter det NRK får opplyst er fortsatt om lag 20 voksne med tilknytning til Norge i Syria og Irak. 10 av disse er internasjonalt etterlyst.

Ifølge PST er det fortsatt svært lite sannsynlig at venstreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger.

Peker på Iran

I tillegg til politisk motivert vold, trekker PST også frem statlig etterretningsvirksomhet og digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur som de mest alvorlige truslene mot Norge.

PST forventer at utenlandske etterretningstjenester kommer til å rette sin spionasje mot politiske myndigheter, naturressurser og næringsliv, forsvar og beredskap, samt forskning og utvikling i 2020.

For første gang nevnes Iran også eksplisitt i den forbindelse.

«Selv om russisk, kinesisk og iransk etterretningsvirksomhet vurderes å ha størst skadepotensial, kan også andre staters fordekte aktiviteter påføre Norge, norske virksomheter og enkeltindivider skade», heter det i trusselvurderingen.

I tillegg nevner PST trusselen mot norske myndighetspersoner i den åpne trusselvurderingen.

Ifølge PST kommer en rekke norske myndighetspersoner til å bli utsatt for hatefulle, sjikanerende og truende hendelser i året som kommer. For enkelte vil denne aktiviteten være så omfattende at det påvirker deres deltakelse i samfunnsdebatten.

– Viktig å ikke overdrive

Cathrine Thorleifsson er forsker ved Senter for ekstremismeforskning, C-REX, ved Universitetet i Oslo.

Hun deler PSTs bekymring knyttet til radikalisering på nett, og viser til at mange unge vokser opp med internett og sosiale medier.

– Dette er digitale fritidsklubber. Mange er ufarlige, unge brukere utvikler vennskap, men samtidig er det også en mørk side av det, hvor man kan bli radikalisert inn, og man kan bli utsatt for antisemittiske konspirasjonsteorier og propaganda, sier Thorleifsson.

Forskeren mener grensen mellom humor, underholdning og dehumaniserende innhold kan være vanskelig å oppfatte for unge brukere.

– Enkelte kan bli radikalisert relativt raskt, advarer Thorleifsson.

PST estimerer ikke hvor mange nordmenn som antas å være en del av høyreekstreme forum i Norge. Forsker Thorleifsson sier man har sett en økning, men påpeker at anonyme brukerkontoer gjør at det er vanskelig å telle nøyaktig.

Likevel anslår hun at det er «en del tusen» norske brukere forum der det deles høyreekstrem ideologi og humor.

Thorleifsson påpeker likevel at forskning tyder på at omfanget av voldelig ekstremisme med dødelig utfall har vært nedadgående de siste 30 årene.

– Det er viktig å ikke overdrive hvor stor trusselen er.