Politiet om DNA-beviset: – En sterk indikasjon

I en ny kjennelse kommer det frem at politiet mener DNA-beviset står sterkt mot mannen i 50-årene som er siktet for drapet på Birgitte Tengs.

TATT: Mannen i 50-årene er nå varetektsfengslet i fire uker, etter at han ble pågrepet på Sørlandet i forrige uke.

PÅGREPET: Mannen i 50-årene er nå varetektsfengslet i fire uker, etter at han ble pågrepet på gjennomreise på Sørlandet onsdag 1. september

Foto: PRIVAT

I begynnelsen av september slapp politiet nyheten om at en mann i 50-årene er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. DNA-treff var en medvirkende årsak til at mannen ble siktet.

Mannen fra Haugalandet er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000. Han nekter for begge deler.

En mann er sikta for drapet på Birgitte Tengs. Samme mann er mistenkt for drapet på Tina Jørgensen (@nrknyheter på Instagram)

Birgitte Tengs ble drept i 1995. Den siktede mannen nekter straffskyld.

Han ble pågrepet onsdag for to uker siden og senere fengslet i fire uker. Han anket avgjørelsen.

Onsdag ble det klart at Gulating lagmannsrett forkaster anken, noe som betyr at mannen forblir fengslet.

– Min klient er skuffet over lagmannsrettens avgjørelse, samtidig var han forberedt på at dette kunne bli utfallet. Han legger til grunn at politiet nå bruker disse ukene på å etterforske ham ut av saken. Min klient nekter fortsatt straffskyld, sier forsvarer Stian Kristensen til NRK.

Stian Kristensen og Stian Bråstein

Stian Kristensen (t.v.) og Stian Bråstein forsvarer den drapssiktede mannen i 50-årene.

Foto: HÅKON JONASSEN NORHEIM / NRK

«Sterk indikasjon»

Politiet har tidligere vært tilbakeholdne med å kommentere opplysninger knyttet til DNA-beviset i Tengs-etterforskningen.

I den nye kjennelsen kommer det imidlertid frem flere nye detaljer om politiets mistankegrunnlag.

Gulating lagmannsrett skriver at DNA-undersøkelsen harmoniserer med flere av den siktede mannens Y-markører enn man vanligvis tester for i Norge. Politiet mener dette er en «sterk indikasjon» på at det er gjort treff som samsvarer med den siktedes farslinje.

Det er tidligere kjent at DNA-analysene ikke er gjort i Norge, men ved det verdensledende instituttet GMI i Innsbruck i Østerrike.

Mannlige slektninger

I den ferske kjennelsen kommer det også fram at politiet har gjort etterforskningsskritt rundt mannlige slektninger av den siktede.

Lagmannsretten har i den forbindelse merket seg opplysninger om at det er en temmelig liten krets i den siktedes farsslekt som har – og har hatt – tilhold i distriktet.

Retten mener det er liten grunn til å tro at personen som har lagt igjen biologiske spor i en av prøvene som er analysert, er noen annen enn den som har utført drapshandlingen.

«Slik opplysningene i saken er i dag, mener lagmannsretten at det samlede bevisbildet gjør det mer sannsynlig at siktede er gjerningspersonen, enn at han ikke er det», heter det i kjennelsen.

– Politiet har nettopp mottatt denne kjennelsen og har registrert innholdet i den, men politiet har ikke noen kommentarer til det som står i kjennelsen i dag, sier politiadvokat Fredrik Martin Soma i Sør-Vest politidistrikt til NRK.

løgner i Tina Jørgensen-saken

Tina Jørgensen ble drept i 2000. Mannen i 50-årene er mistenkt for drapet, noe han stiller seg uforstående til.

Foto: Privat/ Erlend Frafjord / NRK

Resultater fra 2019

I 2019 ble det kjent at politiet hadde fått resultater av nye DNA-analyser i Tengs-etterforskningen.

I kjennelsen fra lagmannsretten bekreftes det at politiet har sittet på DNA-spor som peker mot den siktede mannen i to år, og at etterforskningen de siste årene i stor grad har vært knyttet til dette.

Politiet har tidligere at grunnen til at man ventet med å pågripe mannen, var at man ønsket å forsikre seg om at man hadde tilstrekkelig grunnlag for en pågripelse.

I den nye kjennelsen kommer det også frem at retten er enig med politiet i at to andre momenter styrker mistanken mot mannen:

  • Hans forklaringer om hvor han var drapsnatten
  • Hans tidligere straffehistorikk

NRK har tidligere fortalt at den siktede mannen i 50-årene i allerede i 1996 sto på en politi-liste over 13 personer i bil som ikke hadde tilstrekkelig alibi for tidsrommet rundt drapstidspunktet.

Den siktede mannen i 50-årene er også domfelt flere ganger på 1990- og 2000-tallet, blant annet for innbrudd hos kvinner.

Åna fengsel

Den siktede mannen i 50-årene sitter fengslet i Åna fengsel på Nærbø i Rogaland.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Ba om å bli løslatt

Den siktede mannen i 50-årene har bedt om å bli løslatt fra varetekt. Hans forsvarere har argumentert for at det ikke er noen fare for at han skal ødelegge bevis, 26 år etter drapet.

I anken viser han også til at DNA-treffet i saken også kan gi treff opp mot «et ukjent antall mannlige etterkommere langs farslinjen hans», «potensielt uten avgrensning tilbake i tid».

Den siktede mannen i 50-årene er heller ikke enig med tingretten i at etterforskningen av saken er i en innledende fase.

Han viser til at resultatet av DNA-analysen har vært kjent for politiet i to år, og at etterforskningen i denne perioden har vært rettet mot siktede.

Siktede mener heller det ikke er grunnlag for å tro at han tidligere har ødelagt bevis, «selv om det har vært stort fokus på saken i mange år».

Den siktede viser til at det lenge har gått «spekulasjoner» om hans rolle i saken, blant annet i en bok fra 2015.

Dette året ga forfatter Bjørn Olav Jahr ut boka «Hvem drepte Birgitte Tengs?». I boka omtales den siktede mannen som en av flere politiet burde ha undersøkt nærmere etter drapet i 1995.

Frykter bevisforspillelse

Lagmannsretten mener imidlertid det er en «reell og konkret fare» for at den siktede kan ødelegge bevis om han ikke blir sittende i varetekt.

Det vises blant annet til at siktede ikke skal ha hatt kjennskap til den etterforskningen som ble gjort etter at DNA-treffene kom i 2019.

Lagmannsretten mener også at etterforskningen som nå pågår er i en tidlig fase, selv om DNA-analysen som knytter siktede til saken ble gjort for to år siden. Retten viser til at tiden som har gått siden drapet gjør vitneforklaringene mer sårbare for påvirkning.

Retten mener også at det er særlig stor fare for at siktede ville forsøkt å påvirke vitneforklaringer fra personer i nærmeste slekt. Dette vurderes som relevant opp mot DNA-analysene.

Lagmannsretten konkluderer derfor med at det er «mest sannsynlig» at siktede vil benytte anledningen til å ødelegge bevis, dersom han blir løslatt før fengslingsperioden utløper 1. oktober.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger