Hopp til innhold

Tok over 20 år før DNA-undersøkelsene ga treff: – Etterforskningen kom skjevt ut i 1995

DNA-analyser gjort ved et verdensledende forskningsinstitutt bidro til at en mann i 50-årene nå er siktet for drapet på Birgitte Tengs. DNA-analytiker Ragne Farmen mener resultatene kunne vært klare tidligere.

Politi på stedet der Birgitte Tengs ble drept

UNDERSØKELSER: Politi på åstedet der Birgitte Tengs ble funnet drept i 1995.

Foto: Eirik/haugesunds Avis Østberg / NTB

Birgitte Tengs ble funnet drept i et buskas i Kopervik på Karmøy i 1995. Fredag ble en mann i 50-årene siktet for drapet og varetektsfengslet i fire uker.

Ifølge politiet bygger siktelsen blant annet på DNA-undersøkelser.

Det er tidligere kjent at det ikke ble funnet spor av sædceller under de rettsmedisinske undersøkelsene av Tengs. Samtidig ble det funnet uvanlig mange hår, både i og på hendene, og på kroppen for øvrig. Det var også hår på klærne.

Karmsund herredsrett skrev i 1997 at et av to hovedspor i etterforskningen av Tengs-saken var det såkalte «hårsporet».

Thor Buberg hadde etterforskningsansvaret i Birgitte Tengs-saken fra år 2000 til Cold case tok over. Buberg har nå gått av med pensjon.

Overfor NRK bekrefter han at DNA-prøver fra den nå siktede mannen har blitt undersøkt i forbindelse med Tengs-etterforskningen.

– I materialet som politiet i Haugesund sendte til Innsbruck i 2002/2003, var det DNA-prøver fra 43 personer. Blant dem mannen som nå er siktet for drapet. Men med datidens teknologi ble det ikke DNA-treff på de hårstråene som ble funnet på Birgitte, sier Buberg.

Den tidligere politiadvokaten håper nå at ny teknologi vil gjøre det mulig å få svar på hva som skjedde i 1995.

– Jeg er veldig glad for at ny DNA-teknologi ser ut til å gi nye svar, sier Buberg.

NRK har vært i kontakt med politiadvokat Lars Ole Berge og seniorrådgiver Linda Merethe Lie Leifsen i Sør-Vest-politidistrikt. De ønsker ikke å kommentere DNA-undersøkelsene Tengs-siktelsen er bygget på.

Ikke DNA i Tina-saken

Mannen i 50-årene er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen.

Tina Jørgensen

Tina Jørgensen forsvant natt til 24. september 2000. Hun ble funnet én måned senere.

Foto: Politiet

Politiadvokat Unni Byberg Malmin sier mistankegrunnlaget blant annet bygger på at han befant seg i Stavanger da Tina forsvant. I et intervju med NRK fredag sa Malmin at DNA ikke er sentralt når det gjelder mistanken for drapet på Jørgensen.

– Finnes det DNA i den saken?

– Nei, det gjør det ikke, sier Malmin.

Tina Jørgensen forsvant i Stavanger 24. september 2000. Først en måned senere ble hun funnet i en dreneringskum, som gjorde at flere tekniske bevis var blitt vasket bort.

Det er også tidligere kjent at politiet på et tidspunkt makulerte flere av bevisene i saken.

Kripos ved Bore kirke etter funn av Tina Jørgensen

Kripos i arbeid ved Bore kirke etter at Tina Jørgensen ble funnet død i 2000.

Foto: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix

Første DNA-runde: «Oppsiktsvekkende dårlig»

Arnfinn Sandstad har jobbet i Kripos i 30 år, blant annet som etterforskningsleder. Sandstad var blant annet direkte involvert i Tengs-etterforskningen gjennom Kripos i den innledende fasen, i 1995.

Sandstad sier politiet var veldig opptatt av å sikre gode tekniske spor på åstedet i Kopervik.

Pensjonert Kripos-etterforsker Arnfinn Sandstad

Den pensjonerte Kripos-etterforskeren Arnfinn Sandstad mener politiet gjorde en så god jobbe de kunne i 1995, gitt verktøyene de hadde til rådighet.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

– Det var teknikere med lang erfaring som bisto i Tengs-saken. Det ble gjort en grundig sporsikring og sikret mye materiale. Men den gang var ikke analysemetodene så godt utviklet at man fant avgjørende DNA-spor.

I boka «Hvem drepte Birgitte», skriver forfatter Bjørn Olav Jahr at forskerne på Rettsmedisinsk institutt var forundret over at kvaliteten på hår og hårrøtter funnet på Tengs var «oppsiktsvekkende dårlig».

Sandstad sier Rettsmedisinsk institutt konkluderte med at hår sikret fra Tengs hadde mannlig DNA, og kunne tilhøre gjerningsmannen. Et av hårene var 30 centimeter langt.

– Fokuset i etterforskningen ble da å lete etter en gjerningsperson med langt lyst hår. Det var nok ødeleggende for etterforskningen, sier Sandstad.

Senere viste det seg at håret tilhørte Tengs.

Det var nok ødeleggende for etterforskningen, sier Sandstad.

Andre DNA-runde: – Vitenskapen hadde ikke kommet langt nok

Tidligere politimester Karl-Henrik Sjursen i Haugesund politidistrikt sier til NRK at han – som mange andre – har ventet og håpet på at utviklingen i DNA-analyser skulle kunne bidra med noe nytt i Tengs-saken.

Sjursen påpeker at det i 2000 til 2003 ble gjort en ny gjennomgang av saken, på hans ordre. Han sier det i den forbindelse ble sendt en rekke prøver til analyser, så vidt han husker til Østerrike. Ifølge Sjursen skjedde utvelgelsen av referanseprøvene prøvene i samarbeid med forsvarerne til Tengs' fetter.

Det ble også utarbeidet en referanseliste på 43 menn, der også mannen som nå er siktet for drapet inngikk.

– Det var enighet om at håpet om nye spor i saken i hovedsak måtte knyttes til DNA undersøkelser, i lys av den utvikling av vitenskapen som hadde funnet sted siden 1995, sier Sjursen.

Han sier prøvene ikke ga noe svar, og mener «vitenskapen ikke hadde kommet langt nok». Den tidligere politimesteren sier det er hans forståelse at det er den nye utviklingen i DNA-analyser som har gitt nytt håp om oppklaring.

– Intet vil være mer gledelig enn det, av hensyn til de involverte familiene, og Karmøy-samfunnet for øvrig. Samtidig har jeg hele tiden følt det som svært trist at politiet ikke tidligere, tross store anstrengelser, lykkes i å kunne oppklare saken, og beklager det.

Tredje DNA-runde: Nye spor

I 2016 ble det kjent at Kripos anbefalte politiet i gjenoppta Birgitte Tengs-saken. Med bakgrunn i dette ble det satt i gang et nytt DNA-prosjekt.

DNA-analyser av tidligere utestet biologisk materiale og retesting av tidligere prøver ble sendt til GMI Innsbruck i Østerrike. Politiet beskrev selv prosessen som «kostbar og krevende».

Birgitte Tengs

17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept i Kopervik på Karmøy i 1995. Mannen som nå er siktet for drapet nektet straffskyld.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Aftenposten skrev i 2019 at det også ble sendt hår som ikke hadde vært analysert tidligere.

Samme år skrev Haugesunds Avis at analysene hadde gitt nye spor som ga grunnlag for å jobbe videre med saken. Samtidig påpekte politiinspektør Lars Ole Berge at det fortsatt ble vurdert nye etterforskningsskritt i saken.

På en pressekonferanse fredag bekreftet Berge at analysene gjort i Østerrike har vært avgjørende for den nye siktelsen i Tengs-saken.

– Den nåværende siktelsen bygger på resultatet fra DNA-undersøkelser, men støttes også av andre undersøkelser i saken, sa Berge.

Verdensledende institutt

Politiet har bekreftet at DNA-analysene er gjort ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Innsbruck i Østerrike. NRK har tidligere skrevet om instituttet, som også har gjort analyser i forbindelse med saken om «Isdal-kvinnen».

Laboratoriet i Innsbruck er kjent for å kunne gjøre svært avanserte, utvidede DNA-analyser. Laboratoriet regnes som verdensledende på feltet, og blir ofte brukt av politimyndigheter i andre land.

Klinikken har vært brukt av politi flere steder i verden, i saker der det har vært ekstremt små mengder DNA. Etter at 43 lærerstudenter forsvant sporløst i Mexico i 2014 klarte rettsmedisinerne i Østerrike senere å bidra med identifisering, til tross for svært lite å gå på.

Mitokondriell DNA

Ragne Farmen er DNA-analytiker og har tidligere vært sakkyndig ved Norges Domstoler. Frem til 2015 drev hun et DNA-laboratorium i Stavanger, GENA.

Farmen sier DNA-analyse hadde sin spede begynnelse på midten av 80-tallet. 1995 trengte man fortsatt mange celler, eller en stor blodflekk, for å gjøre en fullstendig analyse.

Ragne Farmen hos Gena

Ragne Farmen drev tidligere DNA-laboratoriet Gena, som ble lagt ned i 2015.

Foto: Ole Andreas Bø

– I 1995 kunne man ikke forvente å få samme svar. Hadde det vært sædceller, så ville man tenkt at det var nok cellemateriale den gangen. Men det gjelder ikke hår, og ikke små mengder DNA.

På starten av 2000-tallet utviklet analysemetodene seg. Man begynte å bruke PCR-analyse, for å kunne kopiere en DNA-tråd. I tillegg begynte man å analysere Y-kromosomet (det mannlige), som ofte er viktig i overgrepssaker.

Den største utviklingen var likevel knyttet til bruken av mitokondriell DNA. Dette krever en annen og mer avansert metode enn standard kjerneanalyse, og en særskilt kompetanse for tolkning av resultater, sier Farmen.

– Må ha fått mer materiale å jobbe med

En av fordelene er at metoden gjør det mulig å hente ut resultater fra mindre prøver, som hår.

Farmen sier det også i 2002 ble gjort analyse av materiale i Tengs-saken, for å påvise mitokondrielt DNA. Også den gang var instituttet i Innsbruck involvert, sier Farmen.

– Så det kan ikke ha vært det at man har nye metoder som er utslagsgivende nå. Det må være det at de må ha fått tilsendt nye prøver å teste på.

Professor Walther Pason ved Universitetet i Inssbruck, som har analysert Isdalskvinnens DNA.

Professor Walther Parson ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Innsbruck i Østerrike.

Foto: Ralf I. Lorbeg / Gerichtsmedizin Innsbruck

Hun viser til at professor Walther Parson ved instituttet i Innsbruck har vært involvert i Tengs-saken tidligere, og uttalt seg om hår i saken.

NRK har vært i kontakt med Parson, som sier han ikke kan kommentere saken mens den er under etterforskning.

– Nå har han antagelig fått mer materiale å jobbe med, sier Farmen.

Farmen hevder at denne jobben kunne vært gjort for 10 år siden, da forsvarerne til Tengs' fetter etterlyste det.

Hun viser til at hennes laboratorium samarbeidet på den tiden samarbeidet med det britiske ekspertmiljøet AXIOM, som har vært involvert i flere såkalte «cold cases» i England, og mener disse hadde den nødvendige kompetansen. Farmen la ned sitt laboratorium i 2015.

– Skjevt ut

Espen Erdal, leder for kalde saker i Kripos, sier til NRK at har vært en «revolusjon» innen DNA-teknologi. Han bekrefter at det har gjort det mulig å få klare svar med mindre materiale.

– Jeg kan ikke gå i detalj om det, men det er slik at vi har helt andre muligheter innen for eksempel biologisk spormateriale i dag enn for 10–15 år tilbake.

– Det er viktig i disse sakene som aldri blir foreldet og aldri bør bli glemt, sier Erdal.

Espen Erdal

Espen Erdal, leder for seksjon for kalde saker i Kripos, sier etterforskningen av Tengs-saken kom skjevt ut i 1995.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen

Erdal sier at noe av grunnen til at Kripos i 2016 anbefalte politiet å se på saken på nytt, var at deler av etterforskningen i Tengs-saken «kom skjevt ut i starten i 1995».

Erdal etterforsket også Tengs-saken for 26 år siden.

– Særlig på grunn av analyser som viste seg å være feil, analyser av hår. Senere, da denne feilen ble avdekket, kom man fort inn på etterforskningen mot fetteren som ble frikjent i 1998, sier Erdal.

Hadde avgitt DNA-prøve i 2013

Den siktede mannen er bosatt på Haugalandet. Han ble først avhørt som vitne to ganger i Tengs-saken, halvannet år etter drapet.

Han ble også avhørt på nytt i 2013, da politiet snudde bunken og så på mulige kandidater på nytt. I 2001 ble han også avhørt som et mulig vitne i Tina-saken.

Mannen nekter straffskyld.

Advokat Stian Kristensen.

Advokat Stian Kristensen.

Foto: ADIUS ADVOKATER

– Han er klar over medieoppmerksomheten. Det er mye tanker og en sjokkopplevelse som sitter godt i, sier Kristiansen.

I et avhør gjort med den nå siktede mannen i 2013, fremgår det at han på det tidspunktet hadde avgitt en DNA-referanse opp mot Tengs-saken. Dette fremgår ikke hvor lang tid i forveien prøven ble avgitt.

NRK har spurt Kristensen om når det ble hentet inn DNA-prøve av hans klient.

– Slik saken står nå er jeg forhindret fra rettens side, og for så vidt også fra påtalemyndighetens side, i å kommentere sakens bevis. På nåværende tidspunkt kan jeg derfor ikke kommentere det nærmere, sier Kristensen.

Stedet der Brigitte Tengs ble funnet drept i mai 1995.

Politiet jobber på stedet der Birgitte Tengs ble funnet drept i 1995.

– Tror DNA-biten blir avgjørende

Tidligere Kripos-etterforskningsleder Sandstad antar at undersøkelsene som er gjort i Østerrike gjør at politiet nå sitter på DNA som knytter den siktede mannen direkte til åstedet.

Han er tydelig på at DNA-sporet kommer til å så helt sentralt i den videre etterforskningen av saken. Mannen nekter straffskyld for drapet.

– Jeg tror DNA-biten blir helt avgjørende, med mindre det skjer noe i avhørssituasjonen. Om man står foran en hovedforhandling uten tilståelse, vil DNA-sporet være veldig viktig. Da må man klare å knytte dette DNA-sporet til handlingen.

Sandstad er likevel tydelige på at politiet gjorde det man kunne, med de metodene man hadde på den tiden.

– Hadde man fått det samme svaret i 1995, hadde samme person blitt pågrepet. Vedkommende har jo vært inne til avhør tidligere. Man hadde ikke nok til å knytte vedkommende til drapshandlingen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT