Fikk ikke treff på siktedes DNA i 2002: «Ikke grunnlag for nye etterforskningsskritt»

Fredag kom nyheten om at en mann i 50-årene er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Samme mann er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.

De to uoppklarte drapene er blant de mest omtalte kriminalsakene i nyere tid. Begge sakene har vært gjennomgått av Cold case-gruppen til Kripos, som ble opprettet i 2015.

Mannen har vært inne til avhør som vitne i begge etterforskningene, i flere omganger. Han har ikke tidligere vært siktet i saken.

Mannen i 50-årene ble fredag varetektsfengslet i fire uker, noe han har anket. Siktede nekter straffskyld.

Ikke treff i 2002

I 2002 sendte politiet materiale funnet på Birgitte Tengs, til rettsmedisinske eksperter ved Institut für Gerichtliche Medizin Innsbruck (GMI). Instituttet har lenge blitt regnet som verdensledende innen rettsgenetikk, og er det samme som har gjort de nye DNA-analysene i Tengs-saken.

Materialet som ble sendt inn for 19 år siden, ble testet opp mot referanseprøver fra en liste på 43 menn politiet hadde fattet interesse for. Blant disse var den nå siktede mannen i 50-årene. Han avga referanseprøve samme år.

Undersøkelsene ga ingen treff på mannen som nå er siktet for drapet på Tengs.

Nytt materiale og retesting

I 2017, etter at Cold Case-enheten i Kripos hadde anbefalt å se på saken på nytt, ble det på nytt sendt DNA-materiale til Østerrike.

Politiinspektør Lars Ole Berge sier deler av materialet ikke hadde blitt testet tidligere.

– Vi har gjort retesting av de prøver som var sendt inn tidligere, i den utstrekning vi mente det var riktig og nødvendig. Vi har også gjort nye tester av beslaglagte klær, også videre, sier Berge.

Referanseprøven av mannen skal være den samme som ble sikret i 2002, bekrefter Berge.

Treff i 2019

I 2019 var resultatet av de nye DNA-undersøkelsene klare.

Denne gangen fikk man et DNA-treff som kan knyttes til mannen som nå er siktet. Ifølge VG er det snakk om en blodflekk på strømpebuksen til Tengs, der det ble funnet DNA fra Tengs og en annen person. Treffet kan også matche nære mannlige familiemedlemmer til siktede, i oppad – og nedadgående linje, ifølge avisa.

Sør-Vest politidistrikt har ikke ønsket å kommentere detaljer knyttet til DNA-treffet.

På et pressetreff tidligere i uken svarte politiinspektør Lars Ole Berge, som har ledet den siste etterforskningen av Tengs-saken, at «kun hår» ble sendt til analyse i 2002. Etter en nærmere sjekk bekrefter Sør-Vest politidistrikt at det også var snakk om klær den gang.

«Det ble sendt inn hår og noen klesplagg til GMI i 2002. Politiet ønsker ikke å gå inn på resultatet av undersøkelsene», opplyser politiet.

– DNA er komplisert i denne saken, og det har tatt lang tid for politiet å få de svarene vi fikk i 2019. Det har vært en teknologisk utvikling i denne perioden, og det har også bidratt til at vi har de svarene vi har fått i dag, sier Berges kollega, politiadvokat Fredrik Martin Soma.

– Er teknologisk utvikling alene grunnen, eller er det også det at GMI fikk mer materiale å teste på?

– Det har vært en utvikling i teknologien, det har gått lang tid, det er gjennomført undersøkelser i et lengre tidsrom her, og den utviklingen som har vært, har gitt oss de svarene vi har i dag, sier Soma.

Tidligere i uken spurte NRK Berge om hvor avgjørende manglende DNA-treff var for at den nå siktede mannen ble lagt vekk som mistenkt i 2002.

– Det spørsmålet må nesten rettes til andre enn meg. Men svaret gir seg nesten selv, at om man ikke får noen resultater, og det er jo åpen informasjon som er kjent, så er det heller ikke noe å jobbe videre med, sier Berge.

Spyttprøver

Grete Strømme jobbet som politisekretær ved journalkontoret i Haugesund politikammer på midten av 90-tallet. Allerede året etter drapet leverte hun en rapport om mannen som nå er siktet til politiet.

I dag driver Strømme sitt eget firma som privatetterforsker og har i tillegg vært partshjelp for Birgitte Tengs' fetter.

Hun sier DNA-undersøkelsene som ble gjort i 2002 hadde størst fokus på å finne treff på mitokondrielt DNA, ikke kjerne-DNA, som man ikke klarte å fremskaffe.

Samtidig peker Strømme på at det har ligget kjerne-DNA, i form av såkalte STR-blandingsprofiler, i saken fra tidligere år. STR står for «Short Tandem Repeat», eller korte tandemrepetisjoner.

I de nye undersøkelsene i 2002 ble det innhentet spyttprøver fra de 43 personene på referanselisten, deriblant mannen som nå er siktet.

– Grunnen til at det ikke ble treff den gang, er vel så enkel som at analysene ikke ga noen treff opp mot de mitokondrielle DNA-sekvensene som var innhentet, sier Strømme.

• Les også: Tidligere politisekretær tipset om Tengs-siktet: Roses for «skyggeetterforskning»

Ba om mer utfyllende tester

Strømme tror grunnen til at de nye undersøkelsene viste treff på siktede i 2019, er at man har testet nytt materiale opp mot siktedes STR-profil, eller at det er gjort en retesting av de gamle DNA-ekstraktene med STR-blandingsprofiler opp mot siktedes profil.

Hun antar at det nå er snakk om treff på en delprofil av en STR-profil (kjerne-DNA), ikke en fullstendig profil.

– Så er spørsmålet hvor mye politiet har fått et resultat på (antall markører), og om det er nok til å kunne identifisere en person, sier Strømme.

Strømme påpeker at fetteren allerede i 2007 ba om at det ble gjort nye analyser i England med de nye DNA-analysemetodene som allerede var tatt i bruk der. Den gang ble det spesifikt bedt om retesting av DNA-ekstrakter, sier Strømme.

– Vi innhentet den gang – i 2007 – en rapport fra DNA-analytiker Ragne Farmen og presenterte den for politiet, ved Thor Buberg, og retten da vi var i Gulating lagmannsrett. Grunnen til at vi var i retten, var for å få innsyn og tilgang til materiale i saken, og at vi ba om at politiet iverksatte nye undersøkelser.

Farmen sa til NRK i helgen at hun mener politiet kunne fått svar på DNA-treffene tidligere, om de hadde utført nye tester i England.

– Glad for at ny teknologi ser ut til å gi nye svar

Politiadvokat Thor Buberg var mannen som i 2001 fikk ansvaret for å gjennomgå Tengs-saken med nye øyne, etter oppdrag fra Riksadvokaten. Håpet var at «ny viten på det tekniske området» kunne gi nye muligheter til å løse saken.

I et NRK-program fra 2002 snakker etterforskningsleder Buberg om analyseresultatene som hadde kommet samme år. I programmet, der også fetteren til Tengs var med på telefon, sier Buberg at det også hadde blitt gjort analyser av klær.

I en SMS til NRK tidligere i uken skrev Buberg at han i dag ikke husker hva som ble sendt til analyse i 2002, men påpeker at det ikke står på viljen.

NRK har forsøkt å få en ny kommentar fra Buberg knyttet denne saken, men den pensjonerte politimannen opplyser at han er opptatt.

– Jeg er veldig glad for at ny DNA-teknologi ser ut til å gi nye svar, sa Buberg til NRK i helgen.

«Ikke grunnlag for nye etterforskningsskritt»

I en pressemelding fra 12. januar 2002 skriver politimesteren i Haugaland og Sunnhordland at GMI i Østerrike gjorde nesten 100 analyser. I pressemeldingen omtales kun analyse av hår.

Her nevnes «5 hår fra 5 forskjellige personer» som ble funnet på Tengs. Disse ble sammenlignet opp mot de 43 referansepersonene, samt personer i Tengs' omgangskrets og politifolk som hadde jobbet på åstedet. Ingen av hårene ga treff.

«Politiet må konkludere med at rapporten ikke danner grunnlag for nye etterforskningsskritt i saken».

«For ordens skyld presiseres at offerets fetter i juni 98 ble frifunnet for drapet. Det er ingenting i rapporten som er egnet til å endre hans status i så måte», heter det i pressemeldingen fra 2002.