Hopp til innhold

Sier nei til Tengs-saken på grunn av Baneheia-gransking

Både justisministeren og justiskomiteen mener en Baneheia-gransking gjør at en ikke trenger se nærmere på Birgitte Tengs-saken. To vidt forskjellige saker, mener Arvid Sjødin.

Thale Thomseth i mediestormen

Drapet på Birgitte Tengs står fremdeles uoppklart. I desember 2023 ble en 52 år gammel mann frifunnet i lagmannsretten for drapet. Statsadvokat Thale Thomseth og påtalemyndigheten fikk krass kritikk for sitt arbeid.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs på Karmøy i 1995 er en av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker.

Saken er fremdeles uoppklart, etter at en 52 år gammel mann i fjor ble frifunnet i lagmannsretten for drapet. I dommen får politi og påtalemyndighet kraftig kritikk for sitt arbeid.

Stortingspolitiker Terje Halleland (Frp) har gått i bresjen for en fullstendig gransking av Birgitte Tengs-saken, og forslaget er behandlet i justiskomiteen på Stortinget.

Men flertallet i komiteen har stemt ned en slik gransking. Dermed er det også stor sannsynlighet for at Stortinget vil komme til samme konklusjon når saken skal opp til endelig votering 11. juni.

– Jeg er veldig skuffet. Jeg hadde et reelt håp om å få med alle partiene på dette, sier Halleland.

I svaret sitt skriver flertallet i komiteen at det er identifisert flere læringspunkter og satt i gang mange tiltak som følge av saken (ekstern lenke).

Emilie Enger Mehl viser til Baneheia-gransking

Halleland mener flertallet i komiteen ikke forstår hvor viktig en gransking vil være for saken.

– Jeg tror det hadde vært særdeles viktig å få satt ned et granskingsutvalg og røsket opp i denne saken. Også for å prøve å legge den biten av saken som går på tidligere politiarbeid bak oss.

Terje Halleland (Frp)

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp).

Foto: Håkon Mannsåker

Etterforskningsarbeidet i Birgitte Tengs-saken har fått hard medfart opp gjennom årene. Blant annet har avhørene av fetteren til Tengs blitt kraftig kritisert, og politiet skal ha glippet på flere sentrale punkt i etterforskningen.

Men heller ikke justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener det er rett med full gransking av Tengs-saken. I et brev til komiteen viser hun blant annet til at Baneheia-saken skal granskes.

– Selv om granskingen av Baneheia-saken retter seg mot straffesaken mot Viggo Kristiansen, vil vurderingene i denne granskingen kunne ha relevans også for andre saker, skriver hun i brevet.

Stortingets muntlige spørretime, Emilie Mehl.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Foto: Heiko Junge / NTB

Også flertallet i justiskomiteen argumenterer med at Baneheia-saken skal granskes.

– Det er vanskelig å forstå at det skal være så mange likhetspunkter i de to sakene. I Tengs-saken har det oppstått så mange problemstillinger i kjølvannet av det politi og påtalemyndigheter har gjort, at det absolutt hadde vært på plass med en gransking, påpeker Halleland.

Justiskomiteen er delt, og et mindretall ønsker en full gransking av Birgitte Tengs-drapet.

Arvid Sjødin mener politikerne er nødt til å snu

Advokat Arvid Sjødin har vært forsvarer for fetteren til Birgitte Tengs i en årrekke. Han er på ingen måte enig i konklusjonen til justiskomiteen og statsråden.

– Jeg er overhodet ikke enig. Dette må granskes, det er det ikke tvil om.

Sjødin mener Baneheia og Tengs er to vidt forskjellige saker.

– Granskingen av Baneheia-saken dreier seg om Gjenopptakelseskommisjonens arbeid. Gransking av Birgitte Tengs dreier seg om domstolens arbeid, og de har gjort feil gang på gang, sier han.

Arvid Sjødin

Advokat og forsvarer Arvid Sjødin.

Foto: Lise Åserud / NTB

Sjødin mener politikerne må snu innen den endelige voteringen i neste uke.

– De bør snu. Det går ikke an å ha et system som fungerer slik dagens system gjør, sier han og sikter til at Tengs' fetter for flere år siden flyttet til utlandet fordi han ikke får jobb i Norge, selv om han er frifunnet for drapet på kusinen.